INNHOLD
STARTSIDEN
I 1430 skrives gårdsnavnet
for Hagha, i 1567 Hage, i 1610 Houge, i 1614 Hage, i 1667 Neder och Øffur
Hage og i 1723 Nederhage og Øverhage. Navnet kommer av innhegnet jordstykke.
I de eldste tider, og før stedet ble selvstendig gård, hadde oppsitteren på
Fygle engslått eller utmarkslått her, som var innhegnet, og heretter har gården
sitt navn.
I de eldste kildeskrifter
utgjør gården Hag en eneste enhet og skiller ikke mellom øvre eller nedre
Hag. Inntil denne atskillelse finner sted, behandler vi derfor disse to gårdsnr.
under ett. Senere tar vi dem hver for seg. —
Den første etterretning vi
har i kildene om gården Hag er fra året 1430. Den 4. november dette år gjør
Arvid Ingeldssøn sitt testamente
i Nidaros,
og gir
for sin
og sin
avdøde hustrus, Ingrid Simonsdatters, sjeler, jordegods, penger og
kostbarheter til forskjellige kirker, klostre og personer nordenfjells. Ved
denne anledning gir han gården Hag til Hol kirke. På hvilken måte han var
kommet i besittelse av gården, opplyses der intet om. Så går der mer enn to
hundre år før vi igjen i kildene treffer på denne gård. Da er det — i
1567 — Gunner som bor her. Hans avgift eller skatt til futen utgjør ½ våg
fisk.
I 1610 har Hag to
leilendinger. Den ene heter Knud Ellingssenn, og den andre, som bor på Øver-Hag,
heter Michell Nielssenn. Her finner vi altså første gang i kildene skillet
mellom de to gårder. Men da dette skille i kildene ennå ikke fullt ut er
gjennomført, forblir vi ved å ta gårdene sammen inntil videre. I 1612 ser
vi av et lensregnskap at gården Hag har fått tre oppsittere, nemlig de
tidligere nevnte Knud og Michell, og så er her kommet en Olluff, som også er
leilending. Dessuten er her en husmann ved navn Olluff. To år deretter, i
1614, er det bare Michell som er tilbake av de tre leilendinger. En av de
andre to, — vi vet ikke hvem, — er død, og enken sitter tilbake. Og i den
tredjes sted er kommet er Daniell. Som husmenn treffer vi dette år Per og
Johannes, og som full- lønnsdreng er her en Hermand. Det ser etter hvert ut,
ettersom årene går, som om Michell blir den som tar hånd om hele Hag. Andre
leilendinger enn Michell forsvinner ut av bildet og kildene, og tilbake ser
det ut til bare å bli et par husmenn ved siden av ham. I 1622 er Michell her
fremdeles og har to punds leding, sammen med sju andre storkarer i Hol, men
ved siden av ham er her bare to Niels'er, som det ser ut til befinner seg i
husmannskår. Michell er her også i 1628, og også i 1632, da han har rykket
opp til å ha full leding, som den eneste i Hol ved siden av oppsitteren på
Fygle. Nå har han også skubbet ut husmennene, ser det nesten ut til, for han
er ene og alene her på Hag dette år. Men dette er også siste gang Michell
Nielssenn blir nevnt. Når vi kommer frem til året 1639, er han borte.
Fra omkring 1640 begynner
det å gjøre seg gjeldende en tydelig tendens til å dele den hittil
enhetlige gård Hag i to deler, nemlig Hag øvre og Hag nedre. Men først i
1717 får de to gårdparter sine særskilte matrikkelnr., og vi forblir derfor
med å ta dem under ett inntil dette år. I 1648 treffer vi en Arnne på Hag
øvre og en Niels Michelssen på Hag nedre. Denne Niels tror vi må være sønn
av Michell Nielssenn, men det kan vi naturligvis ikke si så helt sikkert.
Hans gård er på 1 våg, mens Arnne's gård, Hag øvre, er på 2 pund. Samme
år får vi greie på at Hag, både øvre og nedre, tilhører Hol
kirke, «men
klokkeren i
Buksnes fjerding
bygger». Dette er første gang vi hører at Hag er klokkergård, og
det fortsatte denne gård å være til omkring 1820, da Buksnes fikk sitt første
skolehus og klokkeren flyttet dit. Den første klokker bodde på Hag øvre, og
det var nettopp den ovenfor nevnte Arnne. I 1652 treffer vi ennå Arnne på
sin gård, mens Niels da er død, og hans enke sitter med Hag nedre. Samme år
er her to husmenn på Hag: Olluff og Eidis. Arnne klokker levde ennå ved
manntallet i 1664/66. Han brukte da både Hag øvre og Hag nedre, som
tilsammen hadde en skyld av 1 våg 2 pund.
I manntallet har presten Hans Mogensen Blix skrevet Arnne's navn fullt ut,
og hans etternavn viser seg å være Erlantzen. I dette manntall er Hag
gård oppført som nr. 1. Husmann på gården er dette år Hemming Hansen, 34
år. I matrikkelen for 1667 leser vi om Hag øvre og nedre: «Arnne klokker
bruker og besidder. Sår 1 ½ tønne (bygg).
10 kyr. 3 ungnaut. 18 sauer og geiter. 2 hester. Har fornøden
brenneved, (og gården)
er lagt til klokkerspannet av fordom tider. Er nå dyrket 1 pund. Hols
kirke tilkommer og klokkeren er bevilget. Bygselen er nå 2 våger».
I 1667 er det siste gang vi
hører om Arnne Erlantzen. Etter hans død overtok sønnen Hans embetet, —
som det da kaltes, — som klokker. Han var klokker helt til sin død i 1699.
Han brukte, likesom sin far, hele gården Hag, både øvre og nedre, på 2 våger.
I 1682 hadde han to husmenn: Hans Olsen og Peder Olsen. Samme år skriver
sogneprest i Buksnes, Michael Bjørnsen, om klokker Hans Arensøn: «Klerken
her i gjeldet er en fattig mann uten middel, og har lite til sitt opphold uten
den gård han påbor, hvor han ingen sæd kan bruke». Dette med at han ingen
utsæd hadde, synes vi lyder noe merkelig. For i 1667 hadde jo gården en utsæd
på 1 ½ tønne (bygg), som vi har sett av matrikkelen. Men prestens ord er
vel sanne, og vi får stole på ham.
Etter klokker Hans Arensøns
og hans hustrus død, ble hans familie boende på Hag. Dette skulle den vel
egentlig ikke gjøre, da Hag var utlagt til klokkergård og således skulle gå
over til den nye klokker, nemlig Rasmus Sørensen. Vi har imidlertid tidligere
nevnt at i klokker Arnne Erlantzens tid ble det nydyrket 1 pund, sannsynligvis
på Hag øvre. Denne nyrydning har da kanskje vært grunnen til at Hans Arensøns
familie ikke har villet fraflytte stedet. Men helt uten forviklinger gikk
dette ikke.
Den nye klokker, Rasmus Sørensen,
gjorde krav på å bruke hele gården, altså også rydningen, og der kom i
den anledning til uvennskap og rettssak mellom den nye klokker og familien
til Hans Arensøn. Men det gikk nå slik at en sønn til Hans Arensøn ble værende
her på gården, som vi skal se. I manntallet for 1701 er der to oppsittere
her på Hag. Det er enken etter Hans Arensøn, Anne, og så den nye klokker,
Rasmus Sørensen. Om Rasmus står det skrevet i en parentes at han ingen bolig
har. Sønn til Anne, Arnt, som. senere skulle overta gården etter moren, bor
hjemme, sammen med fire av sine brødre, som er i alderen 25 til 12 år. Annes
eldste sønn, Peder, er gift og reist til Trondheim. På Hag er der i
manntallsåret to husmenn: Joen Hansen, 58 år, betler (tigger), og Rasmus
Jonsen, 49 år. Av general jordeboken 1713 ser vi at Hag nå har en samlet
skyld på 3 våger. Rasmus Sørensen bruker 2 våger og Arnt Hansen 1 våg.
Rasmus Sørensens gård er Hag nedre, mens Arnt Hansen da bruker Hag øvre.
Da enken etter klokker Hans
Arensøn døde i 1710, forlangte Rasmus Sørensen at den forrige klokkers
familie skulle fraflytte Hag øvre, idet han hevdet at gården fra de eldre
tider hadde vært benyttet bare av klokkeren. Dette nektet klokker Hans' sønner
å etterkomme, og sorenskriveren ga dem medhold.
Med klokker Rasmus Sørensen
var det som med hans forgjenger i stillingen: han gjaldt ikke for å være
noen velstandsmann. I forbindelse med en oppgave over de som skal svare
konsumpsjonsskatt i Buksnes prestegjeld i året 1716, skriver sognepresten, hr.
Peder Crantz, om klokkeren: «Klokkeren her i gjeldet, nemlig Rasmus Sørensen,
er en fattig bondemann, som alene nyder fri påboende klokkergård, landsskyld
fri, med det lille og ringe ham gives av almuen for sin møysom tjeneste med
sang og lesning i Guds hus».
I 1717 har Hag nedre og Hag øvre fått hvert sitt særskilte
matrikkelnr., Hag øvre nr. 137 og Hag nedre nr. 138. Vi går derfor nå over
til å ta disse gårder hver for seg, og vi begynner da med Hag øvre.
INNHOLD
STARTSIDEN
