HAG NEDRE
Gårdsnr. 41
Vi vender nå tilbake til
Hag nedre i året 1717, da vi forlot denne gård. Vi husker at det var klokker
Rasmus Sørensen vi sist traff her på denne gård. Og klokkeren er her også
i 1723, da den store matrikkel kommer. Hag nedre har her fått nr. 4. Hol
kirke eier, og gårdens skyld er 2 våger. Ellers heter det i matrikkelen om
Hag nedre: «Bjerkeskog til brenne. Ingen seter. Ingen kverner. Noe ubeleilig
til fiskeriet. Har god solgang og er lettvunnen. God jord til gress, men ringe
til sædeland. Kan så 7 skjepper og har hvileland til 3 skjepper. Avling av sæd
1 tønne 7 skjepper. 2 hester, 10 kyr, 4 ungnaut, 11 sauer og 12 geiter».
Rasmus Sørensen satt med
Hag nedre til en gang mellom 1735 og 1740, da Erik Christophersen
(Christensen) overtar etter ham, både gården og klokkerstillingen. Men
klokker Erik ble ikke lenge værende i sin nye stilling. Alt i juni 1741 døde
han, og Hans Christensen Sparboe ble utnevnt til hans etterfølger som
klokker, og kom da også i besittelse av Hag nedre. I 1745 finner vi i en
notis bemerket at klokkeren sitter i «fattige vilkår».
Hans Christensen Sparboe
beholder stillingen som klokker i Buksnes og Hol i mange år, og han bruker gården
Hag nedre i like mange år. Ved manntallet 1762 bor der i alt 7 mennesker på
Hag nedre. Det er klokkeren og hans hustru og tre barn. Og så er det
tjenestekaren Johan Christensen og tjenestejenten Berit Ingebretsdatter.
Vi har ovenfor notert at
klokker Hans Christensen satt i fattige kår. Bedre ble det nok ikke etter at
våningshuset på Hag nedre med alle hans eiendeler brente i 1778.
Om denne brannen skrives i
en gammel kilde: «I året 1778 ble
bemeldte klokkers
(Hans Christensens)
huse, nemlig den
halve del av samme, ved en vådeild uden all redning lagt i aske, og disse
opbrændte huse vare just de, hvorudi alle hans eiendele, kreaturerne undtagen,
vare forvarede, altså mistede han ved den ildebrand ei alene sine våningshuse,
men endogså alt hvad som derudi var forvaret, så at hverken han eller nogen
av hans hadde mere til overs enn de ringe klær, som de samme tid hadde på
deres legemer». I samme kilde opplyses det at dette våningshuset besto av en
stue, et kjøkken og en skjå, alt under ett tak. — Tre år etter brannen
var et nytt våningshus av samme størrelse som det avbrente, under oppførelse.
Sommeren 1781 var klokkeren i full gang med å oppmure og innsette forsvarlig
skorstein og kakkelovner.
Hans Christensen Sparboe
satt med Hag nedre til sin død i 1785. Men noen år tidligere — mellom 1775
og 1780 — har han overlatt halve gården til sønnen Christen Hansen. Da den
gamle klokker døde, ble sønnen Christen satt til å skjøtte denne stilling.
Han var den siste klokker som bodde på nedre Hag.
Den gårdpart klokker Hans
Christensen hadde sittet med, gikk mellom 1785 og 1790 over på nye hender,
idet en Christen Colding overtok her. Disse to, Christen Hansen og Christen
Colding, sitter med hver sin halve del av gården Hag nedre da vi går inn i
det nye århundre. Og fra begynnelsen av århundret (1802) har vi denne
lille opplysning om deres gårder: «Er så myraktig at med kornavlingen intet
fremskritt gjøres. 18 kyr fødes, slett bohave, litt krattskog og kun måtelig
torvskjær. Lang sjøvei». Den ansatte verdi pr. bruk var i 1802 70
riksdaler.
De to navnebrødrene
Christen blir nå boende sammen de første to tiårene av det 19. århundre,
inntil Christen Hansen Sparboe overgir sin gård til Roland Andersen en gang
mellom 1820 og 1825. Og så er det Roland og Christen Colding som holder det gående
sammen de følgende år, inntil Christen Colding faller fra en gang mellom
1833 og 1838, da sønnen, Johan Christensen, overtar. I 1838 får vi forresten
en ny matrikkel, som for Hag nedre, (som har fått matr.nr. 41), anfører følgende:
Oppsittere er Johan Christensen Colding og Roland Andersen. Gammel skyld: 1 våg
hver. Ny skyld: 1 daler 3 ort og 18 skilling. Samlet skyld: 3 daler 2 ort og
12 skilling.
Omtrent ved denne tid,
eller fire år før — i 1834 — treffer vi den første selveier i Hag
nedres historie, idet Dorthea Andersdatter — Christen Coldings hustru —
dette år får kgl. skjøte på en av gårdpartene, nemlig den part Christen
Colding hadde sittet med, og som senere Johan Christensen Colding ble eier av.
Johan Christensen sitter med denne sin gård ennå i 1865, men i 1875 er han
borte, og hans sønner Christen og Edvard Lund Johansen er trådd inn i hans
sted. Når disse overtok gården — altså det nøyaktige tidspunkt eller år
— kan vi ikke finne av kildene. Christen satt så med sin farsgård til over
århundreskiftet.
I 1861 får Roland Andersen
kgl. skjøte på sin gård, så nå er det bare selveiere på Hag nedre. Året
etter, i 1862, er der så skjøte fra Roland Andersen til Even Rolandsen, som
igjen, i 1888, skjøter gården til søstersønnen Haagen Pettersen. Fra Even
Rolandsens bruk ble i 1884 utskilt en part, nå bruksnr. 4, til Nils Hansen,
som dette år får auksjonsskjøte på sin nye gårdpart.
Omkring 1865 er der altså
i alt tre brukere på Hag nedre: Johan Christensen, Nils Hansen, og den tredje
er Markus Hansen, som bruker Even Rolandsens gård og er leilending. Han var
g.m. Elen Rolandsdatter og hadde i 1865 to døtre: Christine og Iverine. I
1866 har vi følgende opplysninger om Hag nedre; først om Johan Christensens
part: Denne gårds skyld er 1 daler 3 ort og 18 skilling. Den omtrentlige størrelse
av gårdens dyrkede åker og eng er 91 mål, myrer og vollmark, til dels
steinet. Gårdens utslåtter og fjellslåtter er uten betydning, men her er da
udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Årlig utsæd 8 tønner poteter,
og den årlige avling er 6 fold og 130 lass høy. 2 hester, 12 storfe og 20 småfe
fødes på gården. Gårdens havnegang består av fjellmark, «ikke ubekvem,
men mindre tilstrekkelig». Ingen ved, men torv til behovet. Enn videre
opplyses det at denne gård er mindre enn alminnelig godt dyrket. Markus
Hansens og Nils Hansens gårdparter tas under ett. Disse gårder har en samlet
skyld på 1 daler 3 ort og 18 skilling. 100 mål. Årlig utsæd 8 tønner
poteter, og avling 6 fold, 140 lass høy. 2 hester, 14 storfe og 20- småfe fødes
på gårdene. Ellers gjelder det samme for disse gårder som for Johan
Christensens gård. Til sammenlikning med de her oppgitte opplysninger om utsæd,
avling og kreaturhold, skal vi ta for oss en liste fra 1845. I følge denne
har Hag nedre en samlet utsæd pr. år på 5 tønner poteter. 4 hester, 33
storfe, 60 sauer, 3 geiter og 1 svin fødes på hele gården, som den gang var
delt i to bruk.
Vi tar så for oss folketellingen fra 1875. Hag nedre har nå fått to nye selveiere, idet brødrene Christen og Edvard Johansen har overtatt farens, Johan Christensens, gård. De hadde en besetning på 1 hest, 11 kyr, 4 ungnaut og 22 sauer, og en utsæd på 8 tønner poteter. Markus Hansen hadde samme år en besetning på 1 hest, 6 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og en utsæd på 2 tønner poteter. Og Nils Hansen hadde i 1875
Haagen Pettersen
en besetning på 2 hester,
7 kyr, 4 ungnaut, 14 sauer, 1 svin og en utsæd på 5 tønner poteter.
Matrikkelen 1891, avfattet i henh. til kgl. res. 1886: Bruks-nr. 1, Hag nedre,
Christen Johansen, urevidert skyld 4 ort 9 skilling, revidert skyld 2 mark 46
øre. Bruksnr. 2, Hag nedre, Edvard Johansen, urevidert skyld 4 ort 9
skilling, revidert skyld 2 mark 44 øre. Bruksnr. 3, Hag nedre, Haagen
Pettersen, urevidert skyld 4 ort 9 skilling, revidert skyld 2 mark 63 øre.
Bruksnr. 4, Hag nedre, Nils Hansen, urevidert skyld 4 ort 9 skilling, revidert
skyld 2 mark 61 øre.
I 1901 er der deling og
skylddelingsforretning på
bruksnr. 4, Nils Hansens gård, hvorved denne eiendom er delt i to like
deler: bruksnr. 4, Hag nedre, av skyld mark 1,31, eier Frantz Nilsen, og
bruksnr. 5, Sjåbakken, av skyld mark 1,30, eier Johan Nilsen.
Matrikkelen 1907: Bruksnr.
1, Hag nedre, Christen Johansen, av skyld mark 2,38. Bruksnr. 2, Hag nedre,
Edvard Johansen, av skyld mark 2,36. Bruksnr. 3, Hag nedre, Haagen Pettersen,
av skyld mark 2,55. Bruksnr. 4, Hag nedre, Frantz Nilsen, av skyld mark 1,27.
Bruksnr. 5, Sjåbakken, av skyld mark 1,26, eier Johan Nilsen. Bruksnr. 6,
Elvesletten, Frantz Nilsen, skyld mark 0,32.
Hjemmelsbrev: Bruksnr. 1,
Hag nedre, av skyld mark 1,38-1. Skjøte fra Christen (Kristen) Johansen til sønner
Alfred og Necaus Kristensen for kr. 3600, tgl. 1916. 2. Skjøte fra Alfred og
Necaus Kristensen til Buksnes kommune for kr. 6000, tgl. 1916 (brukt til
gamleheim, da kalt «fattiggården»). 3. Skjøte fra Buksnes kommune til Hol
kommune for kr. 10000, tgl. 1923. 4. Skjøte fra Hol kommune til Hans Hansen
for kr. 15900, tgl. 1951.
Bruksnr. 2, Hag nedre, av
skyld mark 0,21. 1. Skjøte fra Edvard Johansen til sønnesønnene Kristen og
Edvard Johansen, tgl. 1931, for kr. 4000 med kår. 2. Skjøte fra Kristen og
Edvard Johansen til Håkon Johansen for kr.
2000. 3. Skjøte fra
Håkon Johansen til sønnen Edvard Johansen for kr. 750, på dette bruk og
bruksnr. 24.
Bruksnr. 3, Hag nedre, av
skyld mark 1,49. Skjøte fra Haagen Pettersen til datteren Astrid Seines for
kr. 7000, tgl. 1931.
Bruksnr. 4, Hag nedre, av skyld mark 1,10. Utskilt i 1871 fra bruksnr. 3. 1. Skjøte fra Nils Hansens enke, Henrikke Hansen, til sønnen Johan Nilsen for kr. 5000, tgl. 1913. 2. Skjøte fra Johan Nilsen til Thorvald
Håkon J. Hag
Knutsen for kr. 9000, tgl.
1919. 3. Auksjonsskjøte til Stamsund Sparebank for kr. 5400, tgl. 1936. 4.
Skjøte fra Stamsund Sparebank til Thorvald Knutsen for kr. 6800, tgl. 1937.
Bruksnr. 5, Sjåbakken, av
skyld mark 0,61. Utskilt i 1901 fra bruksnr. 4. 1. Skjøte fra Nils Hansens
enke, Henrikke Hansen, og sønnen Frantz Nilsen til sønnen Johan Nilsen for
kr. 5000, tgl. 1913. 2. Skjøte fra Barbara Nilsen til Nils Ostad for kr.
7000, med kår femårlig verdi kr. 2500, tgl. 1951.
Bruksnr. 6, Elvesletten (Risaksla
var det gamle navnet), av skyld mark 0,32. Utskilt i 1904 fra bruksnr. 1-5. 1.
Auksjonsskjøte til Nelson Nilssen for kr. 1000, frasolgt Wilhelm Nilsen, tgl.
1911. 2. Kjøpekontrakt fra Nelson Nilssen til broren Olaf Nilsen for kr.
1800, dat. 1935, tgl. 1944.
Bruksnr. 7, Nordbakken, av
skyld mark 0,62. Utskilt i 1908 fra bruksnr. 2. 1. Skjøte fra Edvard Johansen
til Håkon Johansen for kr. 800, med forbehold av kår til selger og hustru,
tgl. 1910. 2. Auksjonsskjøte til Håkon Johansen, frasolgt ham selv, for kr.
4590, tgl. 1933. 3. Skjøte fra Håkon J. Hag til Kristen Johansen for kr.
10000, med kår til selger og hustru, femårlig verdi kr. 3750, tgl. 1948, med
forkjøpsrett for selger.
Bruksnr. 8, Sæter, av
skyld 0,30. Utskilt i 1920 fra bruksnr. 3. 1. Skjøte fra Haagen Pettersen
til lensmann R. Justad for kr. 4500, tgl. 1922. 2. Skjøte fra lensmann
Justads dødsbo v/ Lofoten skifterett til enken Bianca Justad for kr. 1700,
tgl. 1939. 3. Skjøte fra Bianca Justad til Hjalmar Smedvik for kr. 2500, tgl.
1946.
Bruksnr. 9. av skyld mark 0,45. Utskilt i 1932 fra bruksnr. 8. 1. Skjøte fra lensmann Justad til Alfred J. Hag for kr. 2000, tgl. 1932. 2. Skjøte fra Kristine J. Hag til Kirsten og Ragnhild Hag for kr. 10000, med kår femårlig verdi kr. 4000, tgl. 1950. 3. Skjøte fra Kirsten og Ragnhild Hag, m/ overformynderiets samtykke, til Alvin Larsen for kr. 20 000, med gjenkjøpsverdi for selgerne for 10 år, tgl. 1951.
Gården Åmot (Vahaugen) tilhørende Arne Wiik.
Besetningen var (i 1969) på 18 voksne kyr og 15
ungdyr.
Bruksnr. 10, Vahaug, av
skyld mark 0,17. Utskilt i 1932 fra bruksnr. 2. 1. Skjøte fra Kristen og
Edvard Johansen til Alfred J. Hag for kr. 1000, tgl. 1935. 2. Skjøte fra
Alfred J. Hag til Kristen og Edvard Johansen for kr. 1000, tgl. 1949. 3. Skjøte
fra Kristen Johansen til bror Arthur Johansen på halvpart for kr. 450, tgl.
1954.
Bruksnr. 12, Fredheim, av
skyld mark 0,06. Utskilt i 1936 fra bruksnr. 3. Skjøte fra Astrid Seines til
Amandus Johansen for kr. 360, tgl. 1937.
Bruksnr. 13, Gyllenås, av
skyld mark 0,07. Utskilt i 1937 fra bruksnr. 4. Skjøte fra Thorvald Knutsen
til John P. Kvistad for kr. 450, tgl. 1937.
Bruksnr. 14, Solvoll, av
skyld mark 0,12. Utskilt i 1937 fra bruksnr. 5. 1. Skjøte fra Båra Nilsen
til Olaf Nilsen Hag for kr. 360, tgl. 1942. 2. Skjøte fra Olaf Nilsen til sønn
Odd Nilsen for kr. 400, tgl. 1954.
Bruksnr. 15, Fagertun, av
skyld mark 0,54. Utskilt i 1938 fra bruksnr. 2. 1. Skjøte fra Håkon Johansen
til Kristen Johansen for kr. 1200, tgl. 1939. 2. Skjøte fra Kristen Johansen
til bror Arthur Johansen for kr. 4200, tgl. 1948.
Bruksnr. 16, Nordgård, av
skyld mark 0,10. Utskilt i 1939 fra bruksnr. 1. Hol kommune har hjemmel.
Bruksnr. 17, Nergård, av
skyld mark 0,50. Utskilt i 1940 fra bruksnr. 5. 1. Skjøte fra Barbara Nilsen
til Peder Frantzen for kr. 2200, tgl. 1940. 2. Skjøte fra Peder Frantzen til
Gunnar Ramstad for kr. 4400, tgl.
1948.
Bruksnr. 18, Lykkeland I,
av skyld mark 0,01. Utskilt fra bruksnr. 12 i 1943. Skjøte fra Amandus J. Hag
til Hol kommune for kr. 800, tgl. 1943. Lykkeland er dyrskueplass (begge
partene).
Bruksnr. 19, Lykkeland II,
av skyld mark 0,06. Utskilt fra bruksnr. 15 i 1944. Skjøte fra Kristen
Johansen til Hol kommune for kr. 1200, tgl. 1955.
Bruksnr. 20, Lykkeland III,
av skyld mark 0,10, Utskilt fra bruksnr. 8 i 1944. Skjøte fra Bianca Dahler
til Hol kommune for kr. 1000, tgl. 1946.
Bruksnr. 21, Blixås, av
skyld mark 0,25. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1946. 1. Skjøte fra Hol kommune
til Hans B. Aarem for kr. 300, tgl. 1946. 2. Skjøte fra Hans B. Aarem til
Audun Aarem for kr. 300, tgl. 1955.
Bruksnr. 22, Solheim, av
skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 21 i 1947. Skjøte fra Hans B. Aarem til
Audun Aarem for kr. 300, tgl. 1955.
Bruksnr. 24, Nyheim, av
skyld mark 0,30. Utskilt fra bruksnr. 2 i 1947. Skjøte fra Håkon Johansen
til sønnen Edvard Johansen for kr. 750, tgl. 1956.
Bruksnr. 25, Nordbakken, av
skyld mark 0,38. Utskilt fra bruksnr. 2 i 1948. Skjøte fra Håkon Johansen
til sønnen Kristen Johansen for kr. 10000, på dette bruk og bruksnr. 7, tgl.
1948.
Bruksnr. 30, Nordheia, av
skyld mark 0,15. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1951. Hol kommune har hjemmel iflg.
skjøte fra hovedbruket i 1923.
Bruksnr. 33, Hagli, av
skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1953. Skjøte fra Thorvald Knutsen
til Hans Knutsen for kr. 1200, tgl. 1953.