SENNESVIK
Navnet Sennesvik kommer
kanskje av det tyske ord «Senne», som betyr lyngmo eller gjetermark, og
sammensatt med ordet «vik» skulle det da bli «lyngmoen eller gjetermarken
ved viken». O. J. Lauvdal skriver at det er mulig at der allerede under den
aller første bosetting kun har vært en liten del dyrket mark og at
mesteparten av Sennesvik da er blitt benyttet som gjetermark. Med full
sikkerhet kan det sies at en stor del av Sennesvik i eldre tid har vært svært
vannsyk. Lange strekninger sto under vann, særlig høst og vår, mens der i
sommertiden var så pass tørt at der vokste atskillig gress til kreaturbeite.
Særlig var strekningen fra Rabakken og oppover mot Einangen som en liten
innsjø under vår- og høstflommen. Endog så sent som i året 1871, under
den da avholdte utskiftning, er denne strekning i den offentlige
utskiftningsforretning kalt «Statshavet».
I 1567 blir gårdsnavnet
skrevet Sennesuig. I 1610 skrev man Senizuigen. De første oppsittere vi
kjenner her er Gregors, Jorenn Anderssen, Johannes, Mortenn og Christoffer
Syuordssen. Alle disse navn støter vi på i et ledingsmanntall fra 1567. De
to første skatter med en ½ våg fisk, de tre siste med 1 pund fisk. I nevnte
år er der flere folk i Sennesvik enn på noen annen gård i Hol, unntatt
Petvik. Vi må her innskyte at på denne tid var Sennesvik ennå ikke delt i
øvre og nedre Sennesvik, men utgjorde en eneste gård. Og dette varte ved
like til omkring 1667, da gården ble delt. Av et lensregnskap fra 1610 ser vi
at her fremdeles er ganske folksomt i Sennesvik. Her treffer vi dette år først
styrmann Per Gregerssønn og så leilendingene Berssuennd og Niellss
Berssuennsen. Men her er også tre husmenn, og de heter Erich, Arrnne og
Helle. Om noen skulle forundre seg litt over skrivemåten av disse navn, så
skal vi få fortelle at navnene er skrevet slik de staves i de gamle
dokumenter, og vi har ikke forsøkt å rette på skrivemåten.
Sennesvik søndre
Av de to leilendinger fra
1610 er det Niellss som går bort først. Han var sikkert sønn av Berssuennd.
I 1614 er han død, og hans enke sitter tilbake med gården og plikten til å
betale skatt til futen, som hun «klarerer» med 1 ½ daler. I 1616 er en
Niels Jacobssenn kommet inn i enkens sted. Kanskje har han ektet enken. Han og
Berssuennd har to punds leding, Per Gregerssønn halv vågs leding, og Thomas,
Erich og Hermand har punds leding. De tre siste er nok for husmenn å regne. I
1619 er Niels Jacobssenn borte fra Sennesvik, og en Laurids er kommet i hans
sted. Dessuten opptrer her en ny mann, nemlig1 Peder Pedersen. Berssuennd er
her fremdeles. Men av husmennene er det bare Thomas som er igjen av de vi har
nevnt foran. Men i de bortgangnes sted er det kommet noen nye, nemlig Rasmus
og Olluff Iffuersen. Så går vi ti år frem i tiden og kommer til året 1629.
Dette år er her tre leilendinger i Sennesvik: Peder Pedersen, Abbell og en
enke, kanskje enken etter Berssuennd. Husmennene heter nå Christopher, Thomas
Anderssen og Mogens. Så gjør vi et sprang på ti år frem i tiden, til året
1639. Dette år treffer vi skipper eller styrmann Peder Jørgennsen her i
Sennesvik, og leilendinger er Hendrich og Abbell. Og her er nå bare en
husmann, nemlig Niels Didrichsen. Peder Pedersen er her nå ikke lenger, og en
gang mellom 1641 og 1648 blir også Abbell borte for oss her i Sennesvik.
Sistnevnte år får vi i våre kilder de første opplysninger om hvem det er
som egentlig eier Sennesvik, for vi har jo hittil bare truffet leilendinger og
husmenn her og ingen selveiere. I et lensregnskap fra 1648 står det skrevet
at velb. Daniel Bild Knudsen «bygger» en del av Sennesvik, og Herøy kirke
og Hol kirke «bygger» og er medeier av 2 pund. Så er den saken grei.
Sennesvik er liksom flere av gårdene i Hol delvis kirkegods. På den tid
eidde domkirken i Trondhjem en stor del av gårdene her nord. Men denne kirke
kunne jo ikke godt bestyre alle disse eiendommer som lå langt borte.
Eiendommene ble da bortforpaktet til sognekirkene rundt omkring, samt til
gjestgivere og handelsmenn, og disse forpaktere ble da store godseiere, som
igjen forpaktet eiendommene til de enkelte brukere med god fortjeneste.
I 1652 har Sennesvik tre
leilendinger: Peder Jørgennsen, som bruker 2 våger, Hendrich, som bruker 1 våg,
og Peder, som også bruker 1 våg. Men i 1661, da Landkommisjonen tar opp sitt
skattemanntall og sin jordebok, er det bare Peder Jørgennsen som er tilbake i
Sennesvik av disse tre. Hendrich og Peder er borte, men de er blitt erstattet
med Gregers Abelsen og Søffren Rasmussen. Gregers er sikkert sønn av Abbell.
Men Søffren Rasmussen har aldri selv bodd i Sennesvik. Han bodde på
Svarholt. I Landkommisjonens jordebok fra 1661 har Sennesvik fått en samlet
skyld på 4 våger 1 pund og er da selvfølgelig den største gård i Hol, med
Svarholt med Stamsund som den nest største med en skyld av 3 våger. Av
disse 4 våger 1 pund bruker Peder Jørgennsen 2 våger, og Gregers og Søffren
bruker 3 ½ pund hver. «Velb. Daniel Bild eier med bygsel. Hol kirke eier 2
pund. Herø kirke eier 5 pund. Herø kirke bygger».
I manntallet som sokneprest
Hans Mogensen Blix tok opp i 1664/66, var Sennesvik den 12. gård i rekken her
i Hol som han tok for seg. Av dette manntallet ser vi at Gregers Abelsen nå
er død, og enken, som heter Siri, sitter tilbake og skal skjøtte gårdsbruket.
Peder Jørgennsen begynner nå å trekke på årene, idet han er 67 år. To
husmenn er der i Sennesvik i manntallsåret: Peder Pedersen, 37 år, og Peder
Rasmussen, 34 år. Og her er også to «husmannsdrenger», nemlig Anders
Pedersen og Niels Andersen, 15 og 12 år. Og husmannssønner er her i alt fire
av: Olle, 9 år, Peder, 7 år, Jørgen, 5 år, og Åren, 3 år, alle med
Pedersen til etternavn.
Og så er vi kommet til
matrikkelen 1667, hvor vi første gang i kildene ser at Sennesvik er delt i to
gårder, øvre og nedre Sennesvik. Og vi tar derfor heretter disse gårder
hver for seg, og begynner da med den første av dem, nemlig Sennesvik øvre.
Sennesvik nedre