FOGDER I LOFOTEN
Fogdene, som er av betydelig eldre dato enn sorenskriverne, var opprinnelig lokale betjenter hos vedkommende lensherre. I norske dialekter, således også i Buksnes, kaltes de oftest fut. Fogden var underøvrighet, eksekutiv rettsbetjent, statens og amtskommunenes oppebørsels-, kassabetjent og politimyndighet i fogderiene. Etter at det ved kgl. res. av 14. januar 1888 var bestemt at ledige fogdembeter ikke skulle besettes fast, ble fogdembetene besluttet opphevet ved lov av 21. juli 1894. I deres sted skulle ved inntredende ledighet opprettes amts- (fylkes-) kassererbestillinger og politimesterembeter. Den nye ordning var ikke helt gjennomført før i 1919.
Den første fogd i Lofoten en kjenner var
1) Matz Pedersen. Han var fogd samtidig med at Christopher Nielsen var prest i Lødingen, og nevnes der som prest i 1578. — Av Nordl. Amtsarkiv fremgår det fra en gammel kopibok: «Eftersom Jacob Stub og Peder Stephensen beklager seg over Matz Pedersen, fogden i Lofoten og Vesterålen, at han bruker en stor handel og kjøpmannskap, dennem icke til ringe besværing og forsprang. Derom er avsagt at han efter denne dag icke skal må bruge noen kiøbmandskab eller ligge nogen med hans udsal udi veien imod privilegiene, videre end som til hans husis ophold.» Videre beklager de seg over, hvorledes forannevnte fogd, Matz Federsen. «hand tiltvinger håsitterne at feile med sig, hvorom haver fogden forplikted sig for menighed at hand icke skal eller vil efter denne dag nøde eller tvinge nogen håsitter til at feile med sig.» — Som en skjønner er det priviligerte handelsmenn og jekteiere som her er ute med klage over at fogden ligger dem i næringen, og får andre med seg i denne geskjeft.
2) Nils Bastian.
3) Mour(itz) Boestede.
4) Anders Andersen.
5) Niels Trometer.
6) Jens Nielsen, Bartskær, var fogd 13/9 1610.
7) Otte Jacopsenn, var fogd 23/5 1615. (Lagtinget på Stege (Steigen) overvar 2 kgl. maist. fougder, ærlige og velforstandige Otte Jacopsenn og Anders Kaare.)
8) Frantz (eller Jens Christensen, fogd over Lofoten og Vesterålen i 1643. Bodde på Skotnes fogdgård i Buksnes.
9) Peder Erlandsen Skoufgard, fogd fra 18/10 1659, og var fremdeles fogd 8/5 1672, ifølge en copi. Han bodde på Bolle i Buksnes, og det skal være han som først begynte med laksefiske ved Bolle, og derved lærte folk på Skulbru og Holand å fiske laks.
10) Gotfrid Lippert. Om ham og etterfølgende fogd omhandler følgende skrivelse fra rentekammeret av 13/5 1682: «Fogden i Lofoten, Peder Andersen, skylder på et regnskab 30 Rdl. og forrige foged, Gotfrid Lippert, samme sted, for anno 1674 710 Rdl. hvilke summer straks må betales til H. Maict. (Landcommis. Hans Christophersen Hiort).
11) Peder Andersen, fogd i Lofoten fra ca. 1670 til 1686. Der er skifte etter ham 30. mars 1688, og han hadde da en sønn som var 9 år gammel. Hans enke, madame Dorothea Storm, ble gift med den nestfølgende fogd.
12) Jochum (Joachim) Bredahl, som dermed overtok både enken og fogdembetet. Bredahl var foruten fogd også jordebokens forpakter. Skifte etter ham 27/10 1711. Bodde, som foregående fogd, på Skotnes.
Dorothea Storm ble ved hans død enke for annen gang. Som innlegg i en antegnelse for 1724 heter det: «Da Enken Dorte Storm fløttet fra Lofodens Fogderie af Buxnæs Gield, var Fogden Tingsvidne begiærende om hendes Tilstand, hvorledes den da var; derpaa svarede Laug Rettet, og vidnede, at Enken Dorte Storm fløttet herfra Buxnæs Gield af Lofodens Fogderie till hendes Svoger som er boende udi Saltens Fogderie. Hendes Tilstand var meget slett og i hendes Enkestand var hun bleven meget forarmet saasom hun maatte afstaa Huus og Gaard og fløtte (fra Skotnes), som meldt er, til sin Svoger at nyde sit Ophold. Berg d. 6. Novemberis Anno 1724.» — På dette papir er der merker etter 8 segl.
Dorothea (Dorte) Storm datter, madame Johanne Bredahl, var gift med velaktede og fornemme mann Mons Peder Schellderop i Folden i Saltens fogderi, og til ham var det altså madame Storm flyttet i sin forarmede tilstand.
13) Niels Hansen Opdal, utnevnt til fogd i Vesterålen, Lofoten og Andenes 3/4 1694. Overvar første ting i Lofoten 3/7 1694. .— Nordlands amtsarkiv, skrivelse fra rentekammeret 29/5 1696: «Som fogden over Lofotens fogderi, Niels Hansen, er truget til ansvar skatterne af endel strandsittere, skreddere og klokere for annis 1690 - 91 - 92, og han nu ved fremsendte tingvidner forklarer deres armelige tilstand, så intet er at bekomme, er restencen bleven godtgjort, hvilket vi hannem vil have forstendiget.»
14) Frederik Adrian Bremer. Fogd i Lofoten i 6 år. Han kaltes commisair, og døde i embetet omkring 1711. I hans navn avlagdes regnskapet for 1705-1711, for det siste år dog neppe av ham selv. — Av Nordlands amtsarkiv: Rentekammeret skriver 17/10 1711: «Som oss fra Bergen den 15, sept. er bleven berettet at commisair og fogd over Vesterålen, Lofoten og Andenes, Frederik Adrian Bremer, ved en uløchelig hendelse skal være udfaltt av en Nordlandsjækt og drugnede i søen, og at cautionisten dr. Hans Mathias i Bergen, som til dette års udgang er forbunden at bringe hans regnskaber til riktighet, ville have bemeldte afg. Bremers tjener ved forretningen, så vill vi ikke efterlade hr. Amptmanden herom at give communeation.»
15) Jacob Paulsen Rosenvinge. Bodde på Vinje i Bø i Vesterålen og døde i embetet 10/7 1735, 70 år gammel. — Peder Kaasbøl Rosenvinge, sokneprest til Selbu og prost til Innherred, var hans sønn. Fogden Rosenvinges lønn for 1720 og 1721 var hvert år 150 Rdl., og de årlig bekostede kassabøker fra nyttår 1714 til 1720 35 Rdl., fremgår det av skiftet etter ham. Han var gift to ganger, 1) ned Karen Eilersdatter Schøller, 2) med Riborg Hansdatter Hveding, siste ekteskap inngått 9. sept. 1734, altså nesten nøyaktig et år før han omkom, etter å ha sittet i sitt embete i 26 år.
16) Herman Pedersen Randulf ble konstituert som fogd i Lofoten 6/8 1735.
17) Andreas Brøgger utnevnt til fogd her 14/11 1735. Bodde på Vinje i Bø. Gift 1736 med Petronelle Dahl fra Trondheim.
18) Nils Axelsen Rasch, utnevnt til fogd 14/12 1745. Bodde på Vinje, hvor han døde i embetet i 1757.
19) Truls Krog, utnevnt til fogd 1758, og tok avskjed etter ansøkning 1787, da 72 år gammel. — Om Troels (Truls) Krog finnes i salig prost Gunnar Bergs papirer følgende etterretning: Han er født på Ørskog prestegård på Sunnmøre den 26/7 1718, hvor hans far, Jens Krog (siden sokneprest til Kjelvik og prost i Vest-Finnmark, og senere sokneprest til Rollaug i Akershus stift) da var personellkapellan hos sin far Truls Christensen Krog, prost over Sunnmøre og sokneprest til Ørskog. Hans mor var Chatarina Magdalena Scheen. — Da Truls Krog var 9 år forlot han sin fars hus og kom til sin faster Karen Krog, gift med hr. Fred Chr. Holberg (da res. kapellan ved Nykirken, senere sokneprest i Bergen), og ble der i tre år. Kom derfra til fogden i Sunnfjord, Hans Thue, hvor han, som han selv skriver, lærte mere ondt enn godt. Da han ikke fant det gavnlig å bli der, begav han seg hjem til faren, som da var sokneprest til Kjelvik. Her ble han antatt som dreng ved handelen, og ble etter fem års forløp assistent, siden pakkhusskriver ved Vardøhus festning. Etterat han i noen tid hadde vært .ved denne post, reiste han til Kjøbenhavn for å søke om levebrød, og han ble da ansatt som tollbetjent i Ilen i Trondheim. Men da dette embete ikke var etter hans sinnelag, reiste han atter til Kjøbenhavn for å søke om noe annet, og ble etter et års forløp av Hans Majestet utskrevet til konstituert fogd i Finnmark. Dette embete forestod han i fem år, hvoretter han søkte og erholdt dimisjon. I 1758 ble han beskikket til virkelig fogd i Lofoten og Vesterålens fogderi, og tjenestgjorde her til 1787, da han formedelst alderdom søkte avskjed, den han mottok i nåde og med pensjon. Som fogd bodde han på gården Vinnie (Vinje) i Bø sokn, men flyttet, etter å ha søkt avskjed, til gården Snarest i samme sokn. — Men, heter det videre, i året 1793, da alderdoms svakhet alvorlig begynte å melde seg, tydde han med kone og to barn til sin bror, hans ettermann i embetet, den edle og ypperlige Eiler Hagerup Krog, i hvis hus han inngikk i de evige fredsboliger. 17. desember 1803. Han var 85 år gammel. — Hans hustru Else Marie Bonsach, var datter av sokneprest til Trondenes, Matthias Bonsach. Fogd Truls Krog og Else Marie Bonsach ble gift den 24. oktober 1751 i Vadsø kirke. Deres sønn, Mathias Bonsach Krog, var den første biskop i Hålogaland. (Se under kirke og skole.)
20) Eiler Hagerup Krog var i 15 år sin brors medhjelper i embetet, nemlig fra 1771 til 1787, da han ble utnevnt til fogd i Lofoten og Vesterålen. Søkte avskjed 7/3 1806. Bodde ganske sikkert på Vinje.
21) Lars Prytz, utnevnt 7/3 1806, fogd til 1818, og gikk av i 1820. Han hadde juridisk eksamen og en gasje på 500 Rdl. Han nevnes i panteregister for 1811 og 1816, som utsteder av bykselbrev til Surland Michelsen og Anders Hansen på Sund, samt til Mikkel Gjertsen i Sund. Videre bykselbrev til Johan Tengmann og Jacob Hansen, begge Ballstad, og begge bykselbrevene på gårdparter under Skotnes.
22) Børge Christian Petersen, fogd 1821-1828, utnevnt 23/8 1821. Var tidligere fullmektig i Marinedepartementet. Forflyttet fra Lofoten til Ryfylke, og under vakansen elter ham var sorenskriver Chr. S. Nannestad konst. fogd til 9/6 1829 da
23) Fredrik Christian Hannen 8/4 1829 utnevntes til embetet, som han innehadde til 2/7 1834, da han ble forflyttet til Larvig. Før han ble fogd i Lofoten praktiserte han som prokurator.
24) Johan Fredrik Olsen, utnevnt 23/12 1834, forflyttet til Voss fogderi 4/9 1843. juridisk eksamen og konstituert som postmester i Nordland, før han ble utnevnt til fogd i Lofoten.
25) Peter Chr. Steensen, utnevnt 4/12 1843 og fogd her til 19/3 1856, da han ble utnevnt til fogd i Hadelands fogderi. Han bodde som fogd i Lofoten og Vesterålen, i Hadsel prestegjeld.
26) Cand. juris. Bartholomæus Michael Berg. Til det 16. Storting i 1860 ble han valgt som suppleant for Nordlands amt. Han ble utnevnt til fogd i Lofoten og Vesterålen den 22/9 1856, etter i noen tid å ha vært fullmektig i Innenriksdepartementet. Også han bodde i Hadsel prestegjeld.
27) Cand. juris. Oluf Severin Nergaard, født i 1828, cand jur. 1852, utnevnt til fogd i Lofoten og Vesterålen 27/8 1860 med bopel i Hadsel. I stortingsperioden 1869-1874 var han suppleant for Nordlands amt. Før utnevnlsen til fogd var han en tid konst. sorenskriver. I 1871 ble han utnevnt til sorenskriver i Salten, og bodde da i Bodø, hvor han også var bestyrer av Norges Banks avdeling i 1875.
28) Nils Astrup Dahl. født 1840, cand. jur. 1861, utnevnt til fogd i Lofoten og Vesterålen 20/4 1872, med bopel i Hadsel. Var tidligere fullmektig i kirkedepartementet. I 1880 ble han utnevnt til første rådmann i Bergen.
29) Overrettssakfører Jan Arntsen Greve, født 1835, cand. jur. 1860. Utnevnt til fogd her 5/4 1879, til fogd i Sunnmøre i 1887. Ridder av St. Olavs orden av 1. klasse, den 21/1 1891 for fortjenstlig embetsvirksomhet.
30) Ludvig Nielsen, født 1840. Cand. jur. 1862, utnevnt til fogd 16/12 1887, bodde i Melbu til 1890, senere i Svolvær. Var tidligere politimester i Tromsø.
31) Konst. fogd, o.r.sakf. Jonas Pedersen, født i Stavanger 1871, vernepliktig offiser 1S90. Cand. jur. 1893, sakfører og edsvoren fullmektig 1894-1898, kst. fogd i Lofoten og Vesterålen 1898-1910, med bopel i Kabelvåg. Politimester i Lofoten og Vesterålen 1910-1913, oppsynssjef ved Lofotfisket 1911-1913, kst. amtmann i Nordlands amt 1913, utnevnt til amtmann samme sted 1916, fylkesmann i Aust-Agder fra 1921. — Han var gift med Ingrid Havig, datter av lensmann i Herøy, Konrad Havig. Stortingsvaramann 1910-1915. stortingsmann 1928-30. Medlem av den departementale Lofotkomite av 1909, foruten en rekke andre tillitsverv han innehadde, såvel her nord som i Aust-Agder.
Jonas Pedersen var den siste fogd i Lofoten og Vesterålen. Den gamle institusjon med fogder var da forbi.
Men i den fortegnelse over fogder en her har hatt å gå ut fra, savner en fogden Erik Hansen Schønnebøl, såvidt vites bosatt i Vågan. Det var han som skrev den annet sted omtalte og delvis gjengitte beskrivelse av Lofoten, Vesterålen, Andenes, Røst og Værøy.
I 1720 sees en fogd Peder Graah (eller Graa) å bo på Berg i Hol. Han kan imidlertid ;bare ha vært konstituert en kort tid. Fra omkring midten av 1660-årene bor der en fogd Niels Mortensen på Skotnes. Han hadde vært (eller var?) fogd udi Senien (Senjen). I et dokument fra 1665 sees han være bosatt på Skotnes, hvor han muligens hadde gård, eller bodde på fogdegården der. Var jekteier.
For fogdene nr. 2, 3, 4 og 5 nevner vår kilde ingen dataer, hverken for ansettelse eller fratreden, så en må nøye seg bare med navn og nummerorden.