VETTING
Vitting — Veiting (1567), Vetten (1610), Vetting (16H). Noruetting, Søruetting (1667), Noerwetting, Søerwetting (1723). Navnet, skriver Rygh, kan neppe påvises annetsteds. Wettingine i Lom (Gudbrandsdalen) antas å være et elvenavn, no Vittingi. Der er vistnok et par bekker her på Vetting, men de synes ikke være av den betydning, at de skulle gi gården navn. — Med andre ord: man står uforstående overfor dette gårdsnavn.
De to Vettingsgårdene danner mot sør fortsettelsen av gårdsrekken Horn - Sund langs Nappstrømmen; men her blir unnlendet mere trangt, og bergfullt, slik at fjellet reiser seg enkelte steder helt fra sjøen av. Jordene er derfor både steinete og tildels nokså brattlendt. Det ble forholdsvis lenge før Vettingsgårdene fikk kjørevei, men nå kan man bile like frem til den sørligste gården på Sør-Vetting, der fjellet bratt stenger ved Vettingsneset. Skog og torvmyr finnes ikke på disse gårdene, og det er sikkert mange hundre år siden der vokste skog i liene her; men havnegangen er ganske god, og gården ligger bekvemt for fiske, selv om landingen i stormende vær kan være vanskelig og tildels vel også umulig. — Vetting er også en meget gammel gård. Folk så i hine tider ikke så meget på jordveien, som på den kortest mulig sjøveien ut til fiskefeltet.
Da begge Vettinggårdene nevnes under ett til å begynne med, kan vi ikke skille dem ad med større sikkerhet før ved 1650.
Og så klatrer vi år 1610 utover bergrøysene, kommer til gårds og tar hatten at for Henrik Aavennsenn(?) og Rasmus på Vetten, samt for Joenn på Innervettenn, som alle betaler den vanlige skatt, 1½ rdl. Husmannen Haldor på Vetten, og fullønnsdrengen Anders skatter hver med 3 ort. og skam for dem om de klager. 1615 har Rasmus to punds leding, mens Oluff, Tord, Henrik Aavennseen og Fredrik har punds leding. 1619 er det hal vågs leding for Hans på Wetting og Peder på Wetting, men bare punds leding på Lauritz, Knud og på Tord på Innerwetting. Peder og Tord kalles ellers strandsittere. Skattemanntallet 1627 viser foruten Peder på Wetting og Hans på Innerwetting, følgende husmenn: Oluff Thommesen på Søndrevetting, Mogens sammesteds, og Lauritz og Tord på Wetting, som vel er Nordwetting; og«halvlønnsdreng Morten på Vetting. 1630 hører vi om Oluff Thommesen på Vette (Sør-Vetting), samt Tord og Peder (Nord-Vetting) som hver har ½ vågs leding, og Jens Wetting, som har punds leding. Skattemanntallet 1634 omtaler som leilendinger Peder Andersen, Vetting, Oluf Thommesen og Tord Vettingh. Skattemanntallet 1646 gjør oss kjent med Peder Andersen som selvfjerde, Oluf Thommesen som selvfjerde, Henrik som selvannen, Christoffer som selvtredje, og videre nevnes en Maren, formentlig enke.
Fra nå av trer gårdene klarere frem, hver for seg, og vi begynner med Vetting Nordre.