JORDEN FORTELLER
OLDFUNN OG ANDRE FUNN, BAUTASTEINER
Hålogaland var stedet for de eldste begivenheter vi kjenner her i landet. Alle de eldste tildragelsene i vårt Norden, som skribentene omtaler, er hentet fra Hålogaland. Den omstendighet at Odins sønn Seming, da han kom til Norge, valgte seg denne egn til bopel, synes å vise at her var den viktigste del av landet. Denne Seming og hans etterkommere fikk ellers her ingen synderlig navnkundighet, formodentlig fordi landets opprinnelige beboere var for mektige til å bukke under for de nye innflyttede gjester. Blant denne egns regenter, som de eldste, er den mektige Håloge, som skal ha hersket her en kort tid etter Kristi fødsel, ved Odins ankomst til Norden, og det nevnes at det er denne Håloge som har gitt Hålogaland dets navn. Han ervervet seg stor anseelse, og blant hans jarler forekommer en ved navn Visil, som formodentlig har gitt det gamle Visilstadir, det nåværende Vevelstad, dets navn.
At bebyggelsen her oppe er av meget gammel dato, derom forteller de mange gravfunn som er gjort i tidens løp. Også her i Buksnes er der gjort en rekke slike funn, hvorav de fleste er fra meget gammel tid, som vi skal høre. — Plog og spade har brakt for dagen flere av de ting som jorden har holdt gjemt i hundrer, ja tusener av år. Mange av disse ting er bare rester, men de kan likevel fortelle oss om fjerne tiders bosetting her i bygda, og om våre oldfedres liv her.
Det vil føre for langt her å ta med alle funnene, og vi skal derfor bare kortelig omtale de funn som er overgitt til museer og oldsamlinger.
Ballstad: En slipestein. Spydspiss av skifer og ditto en spydspiss av skifer, begge fra steinalderen. Videre 2 bruddstykker av ravperle, fra jernalder. — En fingerring av sølv. Mellom begge opphøyede, båndformede ytterkanter går et fint opphøyet bånd, lavere enn de to andre. Mellombåndet er glatt. — Bruddstykker av et jernredskap med fall samt bruddstykker av to glassperler, som er nesten helt ødelagt av ild, samt noen stykker trekull. Disse funn er gjort i en åpentstående grav på Ballstadøy, d.v.s. fingerringen og bruddstykkene av jernredskapet. Graven hadde retning øst—vest. Vegger og bunn dannes av heller. Graven har formentlig vært en kvinnegrav. De brente rester av perler tyder på en branngrav. — På Ballstadøy er flere gravrøyser av stein. På samme sted er funnet et kvartsbryne, innsendt til Bergens Museum, og et sverd, som skal være innsendt til Videnskapsselskapet i Trondheim.
Skotnes: En pilespiss av kobber fra yngre jernalder. Et lite trefat, og stykker av et annet trefat, uvisst fra hvilken tid. — Videre en steinøks av den tykknakkede typen, funnet på slett mark på gården.
Steinøkser, funnet på Skotnes.
Smal- og bredsider fint slipt. Den er 11 cm. lang, 4.5 cm. bred, 2 cm. tykk. Øksen ble funnet under pløying, ca. 20 meter fra havet og skriver seg fra steinalderen. På samme gård er funnet en tykknakket øks av stein. Bred- og smalsidene er glatt slipt. Den er 9 cm. lang, 3.5 cm. bred, 1 cm. tykk. Også denne øks tilhører steinalderen. Gjerstad: Her ligger det en større samling gravhauger på innmarken ovenfor «Viken». Disse haugene er plasert således: Øverst i bakken mot sydvest en liten langhaug med spisse ender: sydøst for denne 4 rundhauger, hvorav de 3 ligger på rad, og sydøst for disse igjen 3 langhauger, de to parallelle, den største 16 skritt land. Den største rundhaugen er 48 skridt i omkrets. Samtlige er gressbevokset over det hele og omgitt av grøft. I sydøst en delvis utgravet rundhaug. Noen langaktige forhøyninger nede ved stranden er muligens gamle nausttomter. På bakken ovenfor den østligste oppsitters hus er 1 urørt rundhaug. På «Halsen» mellom øvre og nedre Gjerstad er 5 rundhauger, den største 35 skridt i omkrets. Disse haugene er lave og omgitt av en grunn grøft, og i de fleste er der gravet litt. I en, hvor man nylig har gravet, men altfor grundt, fantes små stykker rustent jern. Midt mellom disse haugene er en lav, rund forhoyning med steinsatte kanter, 38 skridt i omkrets, uten grøft omkring. — På Gjerstad er der også bragt for dagen et middelaldersk hustuftfunn med øks og skiferbryne, og på «Halsen» mellom øvre og nedre Gjerstad er funnet en spydspiss av jern fra vikingetiden. (Skal vi tro den har tilhørt Tore Hjort?)
Buksnes prestegård: På Hestneset er 2 større gravhauger, den ene 65, den andre 50 skridt i omkrets, samt et par små uregelmessige rundhauger. I Kleppen er like ved Kleppåkeren en rundhaug med en liten fordypning i midten. Inne i åkeren har der vært en stor gravhaug, som nå er bortpløyd, uten at oldsaker fantes. På Trebursneset er et par små «forstyrrede» gravhauger. I nærheten av det sted, hvor den gamle skolebygning har stått (stedet kalles i daglig tale «Gammelskolen»), er en stor rundhaug, for det meste utpløyet, og dens høyeste punkt er nå ikke meget høyere enn volden rundt om den, hvorfra den adskilles ved en stor grøft, som helt omgir den. Denne haug er mellom 60 og 70 skridt i omkrets. Et lite stykke fra denne er en høy, uregelmessig steinhaug, som skuffende likner en gravhaug, hvis ene kant er tatt bort; den er dog vistnok ikke annet enn stein, som er ført bort fra den foran nevnte utpløyede gravhaug. Nær ved denne er et par lange, uregelmessige forhøyninger, kanskje skipshauger. I en stor rundhaug, som før har vært delvis utgravet, er der under tilsyn av sokneprest Ole Berge, blitt gravet endel, uten at oldsaker er funnet. — På prestegården er dessuten funnet et tveegget sverd av jern, samt fragment av et annet jernsverd, begge fra yngre jernalder. — Ifølge Kraft var der i 1835 på Buksnes prestegård en stor del gravhauger, mest sammensatte av stein og liggende dels ved stranden, dels lenger borte fra denne, formentlig de samme gravhauger som er omtalt ovenfor
Storeidet: I utmarken mellom denne gård og Dønvold finnes der flere gravhauger. Flere av dem er meget store, en således 55 skridt i omkrets. De er bygget av stein og meget beskadiget. På gårdens innmark er en stor langhaug blitt ryddet bort av en av oppsitterne. I denne haugen var der et lite muret kammers, firkantet og dekket med en hvit selle og med hvit sand på bunnen. Det var imidlertid altfor lite til å være gravsted for ubrent lik. og der fantes ingen oldsaker i det. — Sigrid Hammer, Storeidet fant i 1945 i en potethage nær sin gård en slett gullring, hvis gravering viser at den er fra 14. august 1546. Initialer for to navn er også inngravert i ringen, men disse kan ikke tydes. Det er en kvinnering av alminnelig bredde og tykkelse.
Haug: Her fantes for flere år siden i en langhaug, som ble oppløyet til åker, en mengde bein samt et spyd eller sverd, som skal være innsendt til en oldsaksamling. Nær den pløyede langhaug er 2 rundhauger, som begge er litt beskadiget. Nedenfor den østligste oppsitters hus er på en bakke en, iallfall for endel år siden, urørt rundhaug, 45 skridt i omkrets og omgitt av grøft. Flere små runde forhøyninger på innmarken er snarere rydningsrøyser enn gravhauger, mener konservator O. Nicolaissen.
Horn: Øverst på Tahaugen er en gravhaug, 56 skridt i omkrets. Der er ikke gravet i den; fra dens ene kant er bare tatt bort noen gresstorv. Lenger mot vest er en større langhaug med grøft rundt, og vestenfor denne en mindre av samme form. Nede ved stranden, nær den vestligste oppsitters hus er en rundhaug, som for flere år siden ble utgravet, uten at oldsaker fantes. — På denne gård er der ellers funnet en spydspiss av skifer, som skriver seg fra steinalderen. Spissen er av grønn skifer, uten opphøyet midtrand. Odden og eggen er større, og endel av overflaten uslipt. Den ble funnet i jorden, hvor dypt står ikke anført, og tilhører som nevnt arktisk steinalder.
Dønvold: Nordenfor gården er noen gravhauger, hvorav den nordligste er en rundhaug, 36 skridt i omkrets og urørt. Like sønnenfor ligger 2 lave rundhauger, og lenger mot sør en noe høyere rundhaug. På en sønnenfor disse liggende bakke er 1 langhaug og 2 små rundhauger, alle av mindre format og delvis ødelagte.
Leknes: På Storhaugen nord for gården er et par rundhauger av stein. Ovenfor Hallsvågen et stykke fra stranden ligger i en langaktig ring 15-16 langhauger, fra 10-16 skridt lange, og deres ene kant vender inn mot en rundaktig flate. Nedenfor disse er nær ved en liten «forstyrret» rundhaug ved grustakning funnet et sverd, hvorav nå kun indrehjaltet med litt av klingen og håndtaket er tilbake; resten gikk i stykker, da det fantes. Sverdet ble sendt til Tromsø museum. — Av ovennevnte langhauger er et par utgravet. — Ovennevnte sverdhjalt, som er fra vikingetiden, er 10 cm. langt, har rett underhjalt, som også er 10 cm. lang. — På denne gård ble der, ifølge Tromsø museums årsberetning for 1884 utgravet to langhauger. Den ene, som var 9 meter lang, 3,5 meter bred og henved 1 meter høy, var i bunnen dekket av et tykt lag kull. Den andre gravhaug var 8 meter lang, 3,5 meter bred, 1,20 meter høy, og hadde likeledes et lag kull i bunnen, hvori fantes et enkelt klinksøm.
Bolle: På gården er funnet et beinsverd, som nå oppbevares i museet; nærmere funnomstendigheter er ukjent. På Burshaugen, nær gårdens hus. er en lang rundhaug, omgitt av grøft og 50 skridt i omkrets. I midten av haugen er der gravet endel. I den utgravede fordypning ligger en smal, flataktig stein, 2,35 meter lang. Den har rimeligvis vært en bautastein, som har stått på gravhaugens topp, og er styrtet om ved utgravningen. Jeg anbefalte, skriver O. Nicolaissen, gårdens eier å la den reise igjen. (Dette er gjort). Østenfor sistnevnte haug er en lav, urørt rundhaug, 34 skridt i omkrets. Foruten disse 2 er der i nærheten 6-7 rundhauger og 3 langhauger, samtlige med grøft rundt og gressbevokset. — Videre er der i en grav funnet følgende ting: Et sverd til høyre i graven, en øks til venstre og en skjoldbule ved enden av graven, som var 4 meter lang og 1 a 2 meter bred. Der fantes ikke menneskebein sammen med våpnene, som tilhører vikingetiden, år 700—1000. Funnet ble innsendt til Tromsø museum som en gave fra hr. Carl Johansen, Bolle. — Videre er der på Bolle funnet et beinsverd (muligens forannevnte) som også kan være en vevskje. Den tilbakeværende del av det avbrutte blad er 12 cm. langt, 6 cm. bredt ved håndtaket. Av andre funn på denne gård omtales 3 heiner, muligens fra jernalderen, kvartsbryne, flintknivblad, pilespiss av flint, samt trekull og brente bein. Ovennevnte beinsverd (vevskje) er fra yngre jernalder.
Holand: Nær stranden er den såkalte Gullhaug, som må ha vært en særdeles vakker gravhaug, før dens topp og sider ble utpløyet til åker. Den er omgitt av en bred grøft, som ikke er ødelagt ved pløyningen. Haugen er altfor stor til at pløyningen kan ha nådd ned til den egentlige gravplass. Lenger oppe på gårdens innmark er et par langhauger blitt utpløyet; i den ene av disse fantes en såkalt «trebåndsring», som nå er bortkommet. Piken som fant den, trodde den var av gull, og skulle just sende den til Bergen for å få den undersøkt, men hun mistet den, og den er aldri siden blitt funnet. I en rundhaug fantes et spyd, som også er bortkommet.
Reppe: På innmarken nedenfor husene er en lav og vid rundhaug med grøft rundt. Mellom denne gård og Holand er nær veien en rundhaug, og på «Hallhaugen» ved vannet nordenfor gården skal tidligere ha vært gravhauger, som imidlertid nå er bortryddet.
Skulbru: På en lyngmo østenfor landeveien er en rundhaug og en langhaug, begge omgitt av grøfter, lyngbevokset og nesten urørte. På innmarken er et par urørte rundhauger uten grøft rundt. På bakken ovenfor sjøen er 2 rundhauger og 2 langhauger. I en tredje langhaug, som forlenge siden er opplagt til åker, fantes der menneskebein. — På Hettbakken er der funnet fragment av et sverd, samt en spydspiss fra yngre jernalder.
Opdøl: På gårdens innmark er en større og en mindre rundhaug, og begge gressbevokset og urørte. På Høgåsen øst for gården er flere små og en stor gravhaug; de består at stein, og der er rotet litt i de fleste. På åsen lenger mot øst er 4 store gravhauger, den største 67 skridt i omkrets. I den ene, som er omgitt av en dyp grøft, er der gravet et dypt hull i midten, av de andre er der bare fjernet endel stein fra sidene.
Farstad: Ved pløyning er i en liten forhøyning på innmarken funnet kull og flere stykker brynestein.
Nedre Vold: Nordenfor gården er en vid, lav rundhaug, 94 skridt i omkrets og med en liten fordypning i midten. Litt nordenfor denne ligger en langhaug. Dessuten er der her en haug med en stor rund grav i midten. Graven, som er henved 2,50 meter dyp og har et tverrmål av ca. 5 meter, er vistnok fremkommet ved at man gang på gang har gravet etter «skatten», som ifølge sagnet skal være satt ned i haugen.
Øvre Vold: Nær innmarken, sør for gården er to små rundhauger. Nord for gården er, også nær innmarken, en stor langhaug med grøft rundt og et par små huller i midten. Nær denne en rundhaug og en liten langhaug. I begge disse sistnevnte er der gravet litt. Nedenfor bakken, hvor disse ligger, er en langhaug og 3 rundhauger, alle med en fordypning i midten. Det bemerkes at her som overalt i Lofoten, har de store langhauger skarpe kanter og noe stumpe ender. De små langhauger har også skarpe kanter, men spisse ender.
Rise: Nord for gårdens innmark er den såkalte «Himmelbjørtoft». Den likner en stor hustomt og er 35 skridt lang. Nær denne er mot vest 2 urørte langhauger, og lenger ned mot elven en langhaug og to rundhauger. Gården ligger langt fra sjøen, og ovennevnte store tomt kan således ikke være noen nausttomt. Sagnet beretter, at en smed engang i fortiden skal ha bodd her (på Himmelbjør). Jeg er tilbøyelig til å tro, skriver O. Nicolaissen, at sagnet er oppkommet ved, at man ved gravning i tomten eller nærliggende forhøyninger har funnet kull. Det hender ofte at folk ved å treffe på kull og jernstumper ved utgravninger av gravhauger, innbilder seg, at de har truffet en smietomt, da de ikke kjenner den virkelige årsak til kullenes forekomst.
De beskrivelser av gravhauger som er tatt med her, ligger flere år tilbake i tiden, så meget ved dem kan være forandret, særlig ved slike som ligger på innmark, og hvor plog, pikke og grev har vært i virksomhet.
Reine: Her er det funnet en skiferpil fra Steinalderen. På Sjøvollen er der funnet en skiferkniv, stykker av en annen skiferkniv samt en spydspiss av skifer, alt fra steinalderen.
Uttakleiv: I gravfunn fra merovingertiden er funnet følgende ting: Oval bronsespenne, oval dyreformet spenne, 2 mosaikperler, stykker av beinkam, kjøttkniv av reinhorn, snellehjul av bein, stykker av en saks av jern, fragmenter av linhekle, vevskje av hvalbein, tynn plate av hvalbein, 3 fragmenter av tynn hvalbeinplate, fragmenter av hvalbein samt stykker av skiferbryne. (Merovingertiden regnes til 5. og 6. århundre e.Kr.).
Vi skal kortelig omtale også noen funn fra Hol herred: Finnstad: Stor skiferkniv og et vannslitt skiferspån fra steinalderen. Hol: 4 leirperler, tidsalder ikke angitt. Kangerur: Jernøks, fragment av sverd, 5 glassperler, jernalder. Leirvik ved Ure: Sandsteinøks og skiferøks, begge fra steinalderen. Myklevik: Spydspiss eller dolkblad av jern, uviss tid. Sennesvik: Lampe av kleberstein, middelalder, skiferkniv, steinalderen. Toften: I et stort hustuftfunn fra middelalderen følgende ting: Lysestake av bronse, skiveformet ravperle, 5 stk. bronsebeslag til bøtte og kar, liten rund skål av kleberstein, randfragment av stort kleberkar, 2 stk. mulig av samme kleberkar, 4 fragment av minst 3 forskjellige kar, 2 fragment av lite kleberkar, 10 fragment av flere forskjellige jern, nok 1 tresidig hengelås av jern, fragment av nøkkel av jern, knivskaft av ben, med tangen og litt av bladet, kniv med tange av jern, smalt knivblad av jern, mindre kniv med tange, jernstykke med egg, vistnok av større kniv, hammerhode av jern, 2 jernstykker, 5 jernfragmenter, fiskekrok av jern, stort fiskesøkk av kleberstein, et lite fiskesøkk av samme slags stein, 7 fragmentariske skifer- og sandsteinsbryner, tilslipt stykke sandstein, mulig fragment av slipested, stykker av baksteheller, fragment av knokkel av større dyr. — Der omtales ellers en rekke gravhauger i Hol, således på Lille-Bergsøy, som ved fjære sjø er landfast med Vestvågøy Noen av disse haugene har det vært gravet i tidligere, formodentlig etter skatter. Ved den vitenskapelige utgravning fantes intet i noen av haugene, som må antas å være fra eldre jernalder. Også på Lille Holsøy, nær Holsøya, ble der i 1913 utgravd endel gravhauger, i alt 6 rundhauger. I den ene av disse ble der funnet et tveegget sverdblad, tre bruddstykker av et firkantet spyd, bruddstykker av et knivblad og 30 jernstumper, sannsynligvis rester av sverdbladet, samt en skjoldbule og en ildstein (til å slå ild med). Funnet er fra eldre jernalder. I en av de andre gravene fantes stykket av et knivblad. Haugene er bygget av stein og jord. Flere av gravhaugene også på denne øy er så ødelagt, at en ikke har funnet det verd å undersøke dem. På dette sted er der også funnet en beltestein. — I Ramsvik er der funnet spydspiss av skifer fra steinalderen, og i en grav fra eldre jernalder jernstumper og stykker av leirkar. I en grav fra yngre jernalder et par klinksøm og stykker av en steinskål. På denne gård er det ellers flere rundhauger, bygget av stein og grus, med muret grav. I den ene av disse fantes en leirurne. Haugene er fra eldre jernalder.
Gravhauger er det ellers en mengde av rundt om på gårdene i Buksnes Flere av disse haugene har det vært gravd i og en tar neppe feil å tro at det er skattegravere som har vært på ferde. Man trodde jo at der i enhver slik haug lå skjult en større eller mindre skatt, men det var ikke så like til å gå til et slikt graveverk, for skattene bie voktet av sterke og uregjerlige overnaturlige makter, og bare ved å gå frem på den riktige måten og vise omtanke og forstand med alt, kunne en gjøre seg håp om å få makt over «dragene» og fravriste dem de kostbarheter som de satt vakt over. — På Langåkran på Haug ser det ut til å ha vært en hel kirkegård en gang i tiden. Her lå det grav i grav, og i Tussan under Lilleeidet synes det også å ha vært en stor gravplass.
I Indre Våje er det også gjort gravfunn, der forskjellige ting er kommet for dagen, tildels ganske vel bevarte oldsaker, som Søren Voie har i sitt eie. På Ytre Haug er der i gamle hustufter funnet forskjellige ting av høy alder
På Hestneset under Lilleeidet ligger en større gravhaug helt nede på neset, og tvers over på andre siden ved det smaleste av Offersøy-pollen ligger, på Offersøy grunn, også en gravhaug like ovenfor sjøen (strømmen). Edv. Havnø mente det her var gravlagt to stormenn, slik at de kunne være på «talefot» med hverandre, bare adskilt ved den stride strøm. I begge haugene har det vært gravet.
Gravhauger støter en på over hele bygda, på inn- som på utmark. Alle har de sitt å berette, om vi bare kunne tyde deres «ord».
Det vil imidlertid føre for vidt her å omtale alle gravhaugene, og alle de funn som er gjort her i bygda, fra steinalderen og utover til fremimot nyere tid. Alle forteller de om menneskers liv og virke, om kultur og tro, og viser at det helt fra hedenold og fra tiden langt bakenfor all kjent historie, uten avbrytelse har bygget og bodd mennesker her.
På Frantz Horns eiendom på Horn ligger der ovenfor husene en stein, som antas å være en runestein. Den er omlag 13 m bred og av omtrent samme høyde, og er i bakkanten avstøttet med en skore. I steinen er innhugget runeliknende tegn, som for det meste er meget overgrodd med mose Denne stein har neppe vært underkastet vitenskapelig undersøkelse. Edv. Havnø skulle i sin tid utover for å se på den, men ble forhindret, og døde ikke lang tid etter.
På kalotten av Himmelsteinborga er det sagt å være innhugget et slags bokstaver, som en mener kan stå i forbindelse med runer eller noe liknende. Om disse skrifttegn fremdeles er å finne der oppe, kan ikke med bestemthet sies. Tyskerne har drevet stor minering der oppe. formentlig i den hensikt å lage en «borg» på Borgas topp, og herved kan «runene» være kommet bort. Meddeleren om disse tegn sier at de er (var) ganske små og tildels meget forvitret, så de må være fra meget gammel tid. Himmelsteinborga ligger slik til, at det ikke er utenkelig en i oldtiden har utsett seg denne plass som høvelig for runeinnskrift, så meget mer som fjellet på toppen er helt flatt og således vel egnet til «skrivetavle».
Oppe på Borga er der ellers innhugget følgende bokstaver: P. F. N. A., og like nedenunder: E. K. B. F., men disse er fra vår egen tid.
Inne på moene mellom Leknes og Fygle ligger en hel del steinrøyser, som en gang — og det må være langt tilbake i tiden — er båret sammen her. Da her i vid omkrets nesten ikke finnes en eneste løs stein, må bygningsmennene ha båret de mannsløftstore steiner lange strekninger. Men i hvilken hensikt? Gravplasser kan det neppe være. — Men de viste det vel, de som gjorde verket. De fleste av røysene ligger på Fygle gårds grunn.
Andre funn.
En storsil (ammodytes lanceolatus) ble funnet ved Ballstad 20. februar 1899. Den er sjelden her nord. Det nordligste finnested er ved Tromsø, og noen av arten er, såvidt vites, ikke funnet siden den ved Ballstad.
En 5-trådet tangbrosme (galdrossarus musteia) er funnet ved Lofoten i 1800-årene. Den var en yngel og funnet ble gjort ved Røst. Den er sjelden her, og går vanligvis ikke lenger nord enn til Lofoten. En mangetrådet tangbrosme er også funnet ved Bodø i 1874, den ved Røst ble funnet i 1877.
Bautasteiner.
Bautasteiner er det noen av her i Buksnes, men hva de er reist til minne om eller hva de kan fortelle oss, ser vi oss ikke i stand til å meddele. På Bolle står der en stor slik bautastein. Den har lenge ligget veltet, men er nå reist opp igjen på den bakken hvor den opprinnelig hadde sin plass. — På Storeidet har det også stått en bautastein. Den skal, ifølge sagnet, være skutt eller kastet av Himmeltindmannen hin gang han trodde Ballstadbrura ville avlegge ham et besøk i en bestemt hensikt, og som han ikke ønsket. Redd og arg grep han steinen og kastet den i retning av den nordover bygda skridende giftegale gygre. Imidlertid rakk ikke steinen frem til målet, men falt ned på halvveien og ble stående på Storeidet. Den er nå tatt bort, og synd var det. .— Også ved Ramsvik i Hol er der en bautastein. Den er for flere år siden falt ned, da noen en natt hadde gravet en lang fordypning på dens ene side. Den er 2,26 meter lang, 1,16 meter bred. Steinen er nå gjenreist. I likhet med flere slike bautasteiner i Nordland kalles den «pila», en pil som en jøtun har skutt ut. I utmarken i Flæsa er det også en halvt liggende stein som kalles «Pila»; den ser ut til å være tilhugget, idet hen er nøyaktig firekantet og av ganske stor høyde. Steinen ligger nå halt overende. Om det her også kan være tale om en bautastein, er ikke godt å si, men det er sannsynlig.
Fra vår egen tid har vi to bautasteiner, reist ved kirkestedet på Buksnes. Den første av disse ble reist i 1914 i anledning 100 års jubileet for Norges frigjøring fra Danmark. Det var daværende sokneprest Aasen som tok initiativet hertil. Han fikk satt i gang en innsamling av penger og den store bautaen ble så reist. Den vil lenge kunne tale til slektene om det store frigjøringsverk, som nådde sitt høydepunkt på Eidsvoll 17. mai 1814.
Den andre bautasteinen er reist
til minne om de falne
fra denne bygd under den annen verdenskrig. Initiativet hertil ble tatt av Johan Rist, Sund, som først henvendte seg til væreier Jens Pedersen, Ballstad, og der ble så utpekt en innsamlingskomité bestående av Johan Rist, Sund, Jens Pedersen, Ballstad, Hans Wiik, Vik, Fridolf Horn, Leknes. Denne komité fikk samlet inn i alt 1 500 kroner, som ble satt inn i Buksnes Sparebank. Imidlertid lot en det bero med det videre arbeide. Gudbrand Lundes «Kulturdepartement» forlangte at ingen bautasteiner skulle reises uten departementets samtykke, som også skulle godkjenne innskripsjonen, likesom en N.S.-mann skulle være medlem av komiteen, og alt dette passet ikke med i komiteens program. Først etter at frigjøringsverket våren 1945 var fullbyrdet, ble arbeidet gjenopptatt. Kirkesanger B. Fiksdal tiltrådte komiteen og ble dens formann. Steinen ble uttatt i Hellehaugen ved Myklevik, som gave fra grunneieren Arnold Johansen, og Tromsø Stenhuggeri har utført alt arbeide med bautaen. Til stenhuggeriet betaltes 3400 kroner for steinen og arbeidet med den, og for den innfeldte bronseplate med innskripsjonen 2 700 kroner. Sistnevnte beløp var en gave fra Buksnes kommune. De resterende midler var gaver, dels av Buksnes Ungdomslag og Leknes Ungdomslag («Ørnen») og dels innsamlet som gaver høsten 1946. — Den vakre bauta ble avslørt 7. september 1947. Den står reist ved Buksnes kirke.
På bronseplaten er navnene over de falne og omkomne fra Buksnes under krigen inngravert. Det er følgende:
1. Ugift ekspedisjonsbetjent Mathias Salomonsen, Leknes, født 1918. 2. Ugift fisker Alf Pedersen, Vetting, født 1918. 3. Ugift gårdsarbeider Nils Hansen, Rise, født 1916. 4. Gift tømmermann Peder Larsen, Leknes, født 1914. Disse fire omkom ved panserskipet «Eidsvold»s torpedering på Narvik havn 9. april 1940. 5 Ugift arbeider Øystein Moe, Opdøl, født 1916, falt ved inntagelsen av Narvik 28. mai 1940. 6. Ugift matros Johan Larsen, Opdøl, født 1916, krigsforlist med d/s «Andalusia» 22. januar 1940. 7. Ugift arbeider Roald Fredriksen, Ballstad, født 1917, omkom ved bombing i Narvik 2. juni 1940. 8. Ugift matros Georg Falck, Ballstad, født 1920, omkom ved krigsforlis 15. oktober 1941. 9. Ugift Rolf Hagh, Leknes, født 1920, falt ved Karasjok 1. mai 1945. 10. Ugift tømmermann Alfred Ingvald Johansen, Gjerstad, f. 1904, omkom 22. januar 1942 ved M/t «Ingøy»s torpedering i Atlanteren. 11. Andreas Andreassen, Leknes, født 1917. Var med ved hvalkokeriet «Skytteren»s forlis i Kattegatt, etter tysk torpedering i påsken 1942, ble tatt til fange og ført til konsentrasjonsleir i Tyskland, hvor han døde høsten 1944.