HAVNEUTBEDRING OG VANNANLEGG I BALLSTAD
Ballstad er Buksnes eneste og et av Lofotens viktigste fiskevær. Været består av Ballstadøya og Ballstadlandet, ved indre havn ligger Reinesjøen og på vestsiden av ytre havn ligger Kremmervika, på østsiden Hattvika, og lenger øst Kjeøy ved Skotnes. Ballstad havn har en kvadratflate på 376 000 m² og en 5000 meter lang strandlinje. Dybdeforholdene er for indre havn – 3-8½ meter, og ytre havn – 10-18 meter.
Det er nødvendig at ytre havn blir dekket av de to moloarmer som der gjentatte ganger er reist krav om og at der foretas et ganske stort utdypningsarbeide i Kremmervika og Hattvika, likeså til en større dybde og bredde av Ballstadsundet (innløpet til indre havn). Bortsprengning av to grunner i ytre havn er også nødvendig, og likeså et ganske stort sprengningsarbeide på indre havn. Når disse arbeider er foretatt, er Ballstad havn blitt det den bør og skal være: et sikkert tilfluktssted for store og mindre farkoster.
Havnearbeidskommisjonen av 1877 fant det påkrevet å foreta en oppmudring av Kremmerviksundet. Mudringen ble utført i 1885 til - 2,8 m. Der er senere foretatt endel steinopprenskning her. — I 1892 ble der sprengt bort en grunne ved Leirskjæret, til - 6,5 m. I mars måned 1897 ble der fra høvedsmenn i Hattvika sendt søknad til distriktsingeniøren i Havnevesenet, hr. Arntzen, angående oppmudring at Hattvika. Andragendet ble ikke imøtekommet, da grunneieren, Jørgen B. Jentoft. ikke ville vedta den sedvanlige grunneiererklæring.
23. mars 1908 ble der gjennom Buksnes formannskap sendt søknad om oppmudring av Kremmervika og bortsprengning av en grunne i ytre havn. Dette arbeide er dessverre ennå ikke utført.
13. april 1909 ble der sendt søknad fra oppsitterne og næringsdrivende i Ballstad om utdypning av Ballstadsundet. Andragendet var anbefalt av Buksnes herredstyre og av flere hundre fiskere, og det ble innvilget. Utdypningsarbeidet ble utført i 1913. Senere er der foretatt utdypning til - 4,5 m. i en bunnbredde av 50 m.
I 1937 var havnekomitéens og Plan- og Tiltakskomiteens formann, Lars Lie, i Oslo for blant annet å utvirke at der ble gitt den nødvendige bevilgning til opparbeiding av allmenning på Ballstad. Der oppnåddes en bevilgning på 6000 kroner, som etter forslag av Lars Lie ble fordelt med 3000 kroner til veianlegget Uttakleiv og 3000 kroner til allmenningen i Ballstad. Senere samme år ble der gitt en større bevilgning til fullførelse av allmenningen. — Ballstad havnekomité og Buksnes Plan- og Tiltakskomité har gjennom flere år nedlagt et ganske stort arbeide for å få gjennomført den nødvendige dekning av Ballstad og Skotnes ytre havn, utdypning av Kremmervika, Hattvika og Ballstadsundet, og dessuten bortsprengning av endel grunner i ytre og indre havn. Hertil kommer Ballstad vannforsyningsanlegg, som har hatt en bred plass i de forskjellige komitéers arbeide. — En stor del av det arbeide som disse komiteer har utført, er dog til dags dato ikke kronet med hell. Buksnes mer enn 4000 innbyggere venter fremdeles på en tidsmessig utbygging av kommunens fiskevær Ballstad, og en får håpe at statsmyndighetene og administrasjonen i Statens havnevesen i de kommende år ser mere velvillig på utbyggingen av Ballstad havn enn tilfellet har vært hittil.
Vannforsyningen i Ballstad.
Omkring 1920-årene ble der av Lars Lie utarbeidet et forslag til vannforsyningsanlegg i Ballstad. Vannforsyningen skulle foregå gjennom en hovedledning fra Lågvannet ned til Ballstadvannet og videre over sundet til Ballstadøy. Denne vannforsyningsplan ble imidlertid ikke realisert som følge av at fiskere i Kremmervik, støttet av utvalgsformann Anderssen Strand framsatte en meget billigere vannforsyningsplan, som gikk ut på at staten skulle bygge brønn i Kremmervika, og dessuten foreta utvidelse av Jens Pedersens brønn på Ballstadlandet. Denne kortsynte plan ble tiltrådt av Statens Havnevesen, og dermed var den eneste brukbare vannforsyningsplan for stedet kullkastet. Dette medførte også at et påtenkt fabrikkanlegg i Ballstad ble kvalt allerede i fødselen.
Det planlagte brønnanlegg med rørledninger til 3 tappestendere på Ballstadlandet og 1 i Kremmervika, ble ferdigbygget. Det viste seg dog snart at dette anlegg var i høyeste grad utilstrekkelig, endog for den på stedet fastboende befolkning. Ballstadøya, med den største bebyggelse, var som før uten vann i tørketiden. Denne uheldige løsning, eller skal en si ikke løsning av vannforsyningen i Ballstad, førte til nye krav om bygging av et vannforsyningsanlegg tilknyttet Lågvannet. Det er dette vannforsyningsanlegg som tusener av fiskere i vintersesongen, og den største del av den fastboende befolkning fremdeles venter på skal bli virkeliggjort.
Utviklingen i fiskeriene med omlegging av foredlingsmetoden av fiskeproduktene krever en rikelig tilgang av ferskvann i fiskeværene. Realiseringen av et brukbart og fullt ut tjenlig vannforsyningsanlegg i Ballstad, vil medføre en utgiftsøkning på ca. 200 000 kroner i forhold til tiden omkring den første utbygning. Dette sammen med de årelange savn og stagneringen av enhver fabrikkvirksomhet på stedet, er den erstatning som samfunnet må betale for den planløshet og det kortsyn som seiret ved den første etappe i utbyggingen av et skikkelig vannforsyningsanlegg i Ballstad.
Det nye vannanlegg fra Lågvannet er nå fastslått. Det er beregnet å koste omlag 300 000 kroner. Av dette beløp vil staten yte 200 000 kroner og Buksnes kommune 100 000 kroner.