GÅRDENE OG FOLKET
Fra 1610 og inntil i dag.
Av erkebiskop Aslak Bolts jordebok fra 1432 gjengir vi følgende utdrag, oversatt fra mellomnorsk for Buksnes Bygdebok ved docent Trygve Knudsen.
Vi minner om, at i det Herrens år 1432 løp mesteparten av almuen her i Inntrøndelag til Øreting, noen også fra Nordmøre fylke (Hålogaland soknet dengang til Øreting). Dernest brant den (det) hellige Domkirken (i Nidaros). Og da vi så (konstanterte) at de (bøndene) gjenstridig nektet å yte mikkelskorn som kristenretten pålegger, og likeså den (frivillige) ytelse som kalles «gjof» (gave), og som de hadde erlagt til våre forgjengere, så fant vi, erkebiskop Aslak, å burde bortbygsle vår (d.e. kirkens) jord på den måte som her (i det følgende) er beskrevet. For det første at det med (råd, samtykke av) alle våre klerker, både abbeter, kanniker og prester, skulle ordnes slik at vi ikke skulle bortbygsle noen av våre jordeiendommer på mindre vilkår enn slik at hver bygselmann måtte love for seg at han hvert år ville og skulle yte — fullt og helt — sitt mikkelskorn, olavskorn, landskyld og «gjof», og dertil øke og rydde jorden (innmarken) hvert år med en mæling land (mæl, høy bakke, som er blitt til ved at sand og jord har rast ned, især langs et vann eller en elv), videre sette årlig 10 humlestenger, og dessuten vøle om gården slik det er nødvendig og rådelig, og ikke la det gro igjen med skog som tidligere og til nå er holdt åpent på eiendommen. Likeså (påbyr vi) at de ikke skal løpe til Øreting på annen tid enn når vår ærverdige herre kongen, vi og våre ombudsmenn måtte finne det gagnlig og maktpåliggende.
Vi ber bemerket: At i det Herrens år 1432. da vår ærverdige herre og åndelig far herr Aslak, med Guds miskunn erkebiskop i Nidaros, visiterte i Hålogaland, hadde han samtale med almuen, hvor han kom, om (det) mikkelskorn, «gjof» og olavskorn som de årlig hadde å utrede, og som lenge hadde vært forsømt. Hele almuen lovte da at de heretter alltid og av fri vilje vil yte av foran nevnte mikkelskorn, olavskorn og erkebiskops «gjof» så mye som her står skrevet: Først i Brønnøy prestegjeld en våg korn årlig i mikkelskorn og olavskorn og en halv fullgod øre i erkebiskops «gjof». Videre Rødøy prestegjeld to fullgode fisk i mikkelskorn og olavskorn og én fullgod sperre fisk i erkebiskops «gjof». Videre i Bodin prestegjeld én våg korn eller to fullgode fisk i mikkelskorn og olavskorn og én fullgod sperre fisk i erkebiskops «gjof». Videre i Steigen prestegjeld to fullgode fisk i mikkelskorn og olavskorn, én fullgod sperre fisk i erkebiskops «gjof». Så mye skal hver mann erlegge i disse foran nevnte prestegjeld. Men om det skulle hende, som ikke er trolig, at førnevnte almue siden ikke vil yte dette fullt og helt, da finnes der brev — beseglet av de beste menn som da var i hvert prestegjeld — på at de har forpliktet seg til hvert år å utrede det som foran er nevnt — brev som domkapitlet har i sitt verge, og som den førnevnte ærverdige herr erkebiskop Aslak overgav dem.
(Før min penn, styr mitt hjerte, Jomfru Maria, ber jeg deg).
I det Herrens år 1428, som var det første år etter forflytningen av vår høyærverdige far og herre i Kristus, herr Aslak Bolt, erkebiskop i Nidaros, fra kirken i Bergen til den hellige metropolitankirke i Nidaros, og som var det 21. år etter hans innvielse (til biskop), da var her ingen register over bispestolens jordeiendommer uten i et papirhefte. Derfor lot førnevnte ærværdige herre skrive sammen alt det gods som han kunne oppspørre at erkebispestolen eide, likeså det som kom under den, etter at han ble erkebiskop i Nidaros.
(Som en ser er Lofoten prestegjeld ikke tatt med i fortegnelsen over de prestegjeld i Hålogaland som skulle yte mikkelskorn og olavskorn og erkebiskops «gjof» (gave), men en kan gå ut fra at betingelsene for bygsel var de samme her som for de sønnenfor liggende prestegjeld).
I Lofoten.
Av Ballstad 3 spann, bortbygslet for 20 fisk, tre (fjerde) deler av eiendommen. Som fiskeavgift på erkebispestolens part faller oftest 800 fisk.
Av «Husalidh» alt, 1 spann, bare i fangst; ubebodd (ødegård). (Denne gård må antas å være den nåværende gård Græna).
Av Ytre Horn 3 spann, hele eiendommen ved sundet; bortbygslet for 1 pund.
Av Offersøy(a) 7 spann, hele eiendommen ubebodd; bortbygslet for ½ pund.
Av Selvåg, ytre gård, 2 spann, halve eiendommen bortbygslet for ½pund. (Denne gård, om den ligger i Buksnes, er vanskelig å plassere).
Av Repp(e) 2 spann, tredjedelen; ubebodd, i almenningen.
Av Bø 1 spann i landskyld; god fiskebekk ligger til.
Av Voll (øvre) 1 spann i landskyld god fiskebekk ligger til.
Av Utakleiv 12 spanns jord som Eiliv Breid gav (til Domkirken).
Av Utakleiv 1 spann som Gunnar i Torget (på Helgeland) leier.
Av Ytre Vik 1 spann; ved sjøsiden.
Av Indre Vik 3 spann; bortbygslet for ½ pund; ved sjøsiden.
Av Leknes 1 spann, åttendelen av eiendommen; i Buksnesfjord.
Av Gjerstad 1 spann, åttendedelen (av eiendommen); bortbygslet for ½ pund, utror ligger til.
Av Brattfjell 1 spann; i Buksnes sokn. (Det er vanskelig å plassere også denne gård. Formentlig er den av de gårdene som senere i tiden er nedlagt, uten å etterlate seg synlige tomter).
Av Vik 1½ spann; tredjeparten (av eiendommen).
Av Hegladal (eller Heglædal) 1 pund; ubebodd. (Det er uvisst om denne gården har hørt til Buksnes).
Av Opdøl 4 pund; overdradd som betaling av Sigurd prest Digre.
Dessuten hele Svinøy; der er god fiskebekk (fiskevær).
Dessuten hele Gjermesøy; der er godt fiskevær.
Dessuten hele Lilleeidet.
Torgjuls Sigurdssøn, vår setesvein, har gitt til Domkirken etter sin død tre(fjerde) deler i Hogland (Haukland) øvregården (altså Øvre Haukland) som han har kjøpt. Fjerdeparten av samme eiendom gav Håvard N og hans mor før ham; den skal tilfalle Domkirken etter hans død.
Rådgrid Gunnsteinsdatter, hans etterleverske (enke), samtykte i denne gave som Torgjuls gav, i påhør av Per Bertilsson. Hun skal beholde eiendommen så lenge hun lever; siden skal den tilfalle Domkirken. Kjøpebrevene vil hun overlevere oss.
Foruten de her nevnte gårdene i Buksnes, er der en rekke andre gårder her i distriktet, dengang Lofoten prestegjeld, med Buksnes kirke som hovedkirke, som tilhører kirken (bispen) og som er tatt med i Aslak Bolts jordebok:
Av Rystad 6 spann og 1 pund.
Av Steira (Steiro) 3½spann.
Av Sundal(?) halve eiendommen.
Av Slydalen 1 spann.
Om samtlige disse gårdene, alle i Borge, anføres der: Ubebodd, i almenningen.
Av Sand(e) 1 spanns jord fra gammelt; nå betales i landskyld 1 pund smør. Vi, erkebiskop Aslak, fikk jordparten av Torstein Erlandsson for blodskam.
Av Holdal 6 spann, hele eiendommen.
Av Kråktoft 5 spann, hele eiendommen.
Om disse to gårdene anføres at de er ubebodd og ligger i Steinsfjord (Steinfjorden).
Av Li 5 spann, tre (fjerde) deler av eiendommen; ved Hanberget (Handberget).
Av Øy 1 pund mindre enn 2 spann, tredjedelen av eiendommen.
Av Haukland 6 spann, halve eiendommen, ved Sande; bortbygslet for ½ pund. Fiskevann ligger til. (Dette er Haukland i Borge).
Av ytre gård i Smedvik 1 spann, fjerdedelen (av eiendommen) som Jon Fleming gav.
Av Alstad 8 spann, hele eiendommen. Ved sjøsiden.
Av Jellevoll 1 spann; overdradd som betaling av Sigurd Prest Digre.
Av Eggum 1½ spann; bortbygslet for 1 spann.
Av Val 2 spann; bortbygslet for Yl spann fiske (rett), eggvær og selfangst ligger til.
Samtlige ovennevnte gårder ligger i Borge.
Fra Hol finner vi følgende gårder som dengang tilhørende kirken:
Av Justad 1½ spann; ubebodd, ved sjøsiden.
Av Kylpesnes 2 spann, hele eiendommen ved sjøsiden.
Av Indre Finstad 3 spann, halve eiendommen; bortbygslet for ½ pund.
Av Berg 1 spann, sjettedelen av eiendommen.
Av Nedre Dal (formentlig Bergsdal) 4 spann, halve eiendommen.
Av Skei 1 spann, åttendedelen av eiendommen; ubebodd; i Hol sokn (Denne gård kan muligens være Skifjord).
Av Skokkelvik......
Av Petvik nederste gård; bortbygslet for ½l pund.
Av Ramsvik halve eiendommen; bortbygslet for ½ pund.
Av Malnes 3 spann.
Av Lynge 1 spann, halve eiendommen.
Av Horn 8 spanns jord, hele eiendommen på innsiden av øya.
Av Dal 3 spann, hele eiendommen.
Av Naustvollen 1 spann.
Av Kartfjord 1 spann.
Av Brattsten 1 spann;
for alle tres vedkommende i landskyld. De syv sistnevnte gårdene ligger i Valberg, men Brattsten er nå et ukjent gårdsnavn.
Det forekommer også en gård ved navn Ånstad 5 spann, hele eiendommen; bortbygslet for 1 spann, men der er usikkerhet med dette navn. I Bolts jordebok kommer den etter Vold Øvre i Buksnes. Det kan jo være Ånstad i Hadsel, som på en eller annen måte har forvillet seg hit.
Fra Flakstad nevnes bare en gård, nemlig Ytre Sand i Flakstad sokn på Vallestrand, så mye som svarer til 1 spanns landskyld, og som nå er bortbygslet for 30 fisk; Peder Holteson gav det til Domkirken.
Fra annen kilde er det oss meddelt, at gården Horn i Buksnes, eller en del derav, ble tillagt kirken (Domkirken) som bot for at folkene hadde spist ulovlig mat i fastetid, vistnok svinekjøtt. — En annen gård i Buksnes, vår kilde kan ikke angi dens navn, ble skjenket til kirken som forbønn for gårdens folk, som var omkommet på sjøen, og derved hadde fått en hastig og uforberedt død.
Som en ser er det flere av gårdene i Buksnes — og i hele Lofoten — som ikke er tatt med her; men en må være oppmerksom på, at det her bare gjelder kirkegodset.
Husalidh — må forståes i likhet med navn som Huseby og Husmo, om en gård (li) som var vel forsynt med huse.
Seluagom .— Selvågar, samme navn som Alstadhaug, gr.nr. 80, Selvågen, av selr, sæl, kobbe, og vågr, våg, bukt,
Sundalom kan bety «den søndre dal».
Lyngar .— hyppig gårdsnavn. Av plantenavnet lyng.
Naustawallom — Naustavellir, av naust, og vellir av vollr, naustvoll.
Bradztune — sannsynligvis dannet av mannsnavnet Brattr og tun, gårdsplass.
Skeide — anført som liggende i Hol sokn. Det er ikke usannsynlig at Skifjord er dannet av dette navn.
Bratzfjoll — anført som liggende i Buksnes sokn. Kunne være Brattsfjoll, sammensatt med mannsnavnet Brattr.
Hegladale — kan være Heldalen ved Petvik; men hvis det inneholder et elvenavn, kan det ikke være denne gård (plass), da der her ikke er noe vannløp.
Swinøy — er enten Svinøya ved Kangerur eller Svinøy utenfor Ballstad, helst den siste, et ofte forekommende navn, som også finnes på Island, Tildels kan navnet, som andre øynavn som er sammensatt med navn på husdyr, være begrunnet i at man hadde svin gående på sådanne øyer. I andre tilfeller kan det vistnok sikte til en fjellformasjon eller formen av et nes, likesom Galten og Gylta, eller Porka, som brukes som fjellnavn.
Germarsøy må være Gjermesøy ved Ballstad. Sammensatt av et mannsnavn Germarr, som ikke kjennes fra Norge, men har vært brukt i Danmark i formen Germer, Garimar.
Dønnewold — nevnt som underbruk under Buksnes. Den gård som nå ligger mellom Storeidet og Leknes, må være en levning av den gamle gård, men den er ikke oppført i matr. Første ledd synes inneholde en stamme som man har i endel stedsnavn og som synes å kunne henge sammen med dynja, dønne, skjelve. De hentyder til fosser i elveløp. Her finnes imidlertid intet sådant.
Himmelbiørns engeslette, nevnt som underbruk under Rise. Siste ledd er uten tvil bjorg (hunkjønnsord) fremstikkende, noe høyt og bratt fjell. Navnet henger uten tvil sammen med Himmeltindene. — Det forsvundne bruk, som er gått inn under Rise, har vel ligget nær under dette fjell. — Årsberetning for Foreningen til fortidsminners bevaring, 1884, meddeler, at der nordenfor Rises innmark er et sted kaldet Himmelbjørgtoft, som likner en hustomt, 34 skritt lang. Nær ved denne er der flere gravhauger. Dette må være den gamle gårds tomt, heter det.
De her nevnte forsvundne (mer eller mindre) gamle gårder, må antas å ha ligget såvel i Buksnes, som i Hol og Borge.
Under Buksnes nevnes der enkelte ganger et sted som kalles rett og slett 0 (øy), eller som Øen. Lensregnskapet 1615 nevner således Nils på Lille Øen, med to punds leding, og Joenn samme sted, med to punds leding. Lensregnskapet 1626 nevner husmann Baltzer i Øen. Denne Ø, eller Øen, kan være enten Svinøy, og helst det, eller Gjermesøy; mindre trolig er det Ballstadøy.
I skattemanntallet for 1650 står midt inne i rekken av gårder i Buksnes, en gård med navnet Næs, 2 pund. med Buksnes kirke som eier og en Laurids som bruker av begge pundene. Gården Næs er formentlig kommet med under denne bygd, da den eies av Buksnes kirke. Det er dog rimelig å tro at den ligger i Lofoten.
1720 nevnes en husmann på nr. 152 under Buksnes, Peer Arntsen, heter han; men nummerrekken for Buksnes (matr.nr.) rekker ved den tid bare fra og med matr. løpenr. 155, Offersøy, til og med matr. løpenr. 190, Øvre Haukland.