FYR OG FYRLAMPER

INNHOLD

STARTSIDEN

De eldste fyr var bål direkte på fjellet, eller i kurver eller gryter av jern i enden av en vippe, såkalte vippefyr. — Norges første fyr var et vedbålsfyr på Lindenes, opprettet 1655, men nedlagt to år senere, men så opprettet igjen i 1725 som vippefyr. Ferder fyr ble opprettet i 1697. Norges siste kullfyrtårn, gamle Rundøy fyr, var i drift til 1858, altså et år etter at Svinøy fyr var opprettet.

Norge hadde i 1814 bare 10 fyrlys. Ved årsskiftet 1937-38 var det på vår kyst 149 fyrstasjoner med fast betjening, hvorav 1 fyrskip. Videre 55 tåkesignaler, 48 lyd- og/eller lysbøyer, 5 radiofyr, 4 radiopeilestasjoner, 1879 fyrlamper eller lanterner, samt 149 kommunale fyrlys. Nye tåkesignaler, radiofyr, fyrlamper og lanterner oppføres hvert år, likesom det stadig foretas moderniseringer av eldre fyrlys.

Som nevnt ble Svinøy fyr utfor Ballstad anlagt i 1857. (Svolvær og Skrova ble bygget i 1856, Henningsvær og Glåpen i 1857, samtidig med Svinøy, og Stamsund i 1858). — Blant dem som var med under oppførelsen av Svinøy fyrstasjon, var Salomon Mortensen, Storeidet. — Brenneren i fyret var den aller første tid en skål, omtrent som de vanlige tranlamper, fylt med mørk olje og forsynt med veke. Dette ga en kraftig os og røyk fra seg. — Hele byggverket bestod av en fyrstue med fordør samt et uthus, hvor der var sengeskap for fyrvokteren. Den nåværende fyrvokterbolig ble oppført i 1860, — det første byggverk var således bare rent midlertidig. — Da petroleum kom på markedet, ble også Svinøy fyr forsynt med petroleumslampe, som i 1934 ble skiftet ut med en petroleumslampe av ny konstruksjon.

Følgende fyrmestre har tjenestegjort ved Svinøy fyrstasjon:

1. Sivert Sivertsen fra 22/1 1868 til 22/12 1890.

2. Nils Martin Haugen, fra 22/12 1890 til 19/12 1893.

3. Peder Johan Strømberg fra 26/4 1894 til 20/4 1903.

4. Johan Kristian Johnsen fra 4/7 1903 til 1/11 1908.

5. Ole Kristoffersen fra 4/2 1909 til 3/7 1916.

6. Edvard Nikolai Joakimsen fra 11/9 1916 til 1/10 1933.

7. Søren Kristian Tiller fra 15/11 1933 til 1/8 1939.

8. Hilmar Henriksen fra 31/8 1939 og fremdeles.

I oppgaven meldes der intet om hvem som passet fyret de første årene, fra 1857 til 1868.

Svinøy fyr er den eneste fyrstasjon innenfor Buksnes herreds grenser. Av fyrlamper er det følgende innenfor Buksnes grenser, eller så nær at de også lyser for «oss»:

Ballstad havn fyrlampe, anlagt i 1883. Denne fyrlampen var den første tiden i flere år anbragt oppe på veggen av telegrafbygningen på bakken ved Hattvika. Senere ble den flyttet ned på neset ved vestre innløp til Hattvika.

Som den andre i rekken kom Buksnes fyrlampe på Treborneset (Kleppen), anlagt i 1899. — I 1896 forelå der søknad fra distriktslæge Oxholm, Gravdal med flere om å anbringe fyrlykt på Treborneset, og herredstyret ga søknaden sin beste anbefaling. Og tre år senere stod løkta på plass, og lyste for seilasen på Gravdal og Leknes.

Hakk i hel med Treborneslampen kom Æsholmen fyrlampe i 1900. Den var jo i høy grad påkrevet, og den har siden lyst for og rettledet mange fiskebåter og andre slags farkoster gjennom det farlige farvann der ute.

Som den fjerde i rekken fulgte Napp fyrlampe på Nappholmen, som har «ansvaret» for at det går riktig for seg med seilasen nord og sør Nappstraumen. Den var anlagt i 1913.

Nestfølgende er Bjørnøy fyrlampe i Steinfjorden, anlagt i 1919. Den fikk jo særlig betydning for lokalskipene, og for de mange fiskebåter som ferdes her, etter at det ble fiskevær i fjorden. — Han Hartvik på Bjørnerøya hadde nok aldri drømt om at det skulle bli så fint lys på hans sted. Selv måtte han vel mest klare seg med tranpråsen.

Nr. 6 er Hundholmen fyrlampe, som står i nært samarbeide med lampen på Nappsholmen. Den ble anlagt i 1936. Om det nå bare hadde vært flyndre i «Flajet», som i gamle dager, så ville det ikke manglet på lys fra løkta på holmen, til å få satt smålina akkurat i straumrøsta. —

Napp overrett, anlagt i 1942, er i grunnen fyrlamper som ikke vedkommer oss Buksnesværinger, da de bare skal tjene innseilingen til Napp havn. Men ikke for det, vi har da stundom erinder der, vi også.

Som den 8. og siste i rekken kommer Kleivheia fyrlampe, Mærvoll i Borge, anlagt i 1945. Den rager vel ikke oss større, den heller, men den er iallfall en god nær og lysbringende nabo.

Staker og støtter, og koster, varder og bøyer, og hva det nå heter alt det som havne- og merkevesen setter opp og fester til skjær og båer, holmer og grunner og farlige fanter i sjøen, er det mange av i farvannene langs Buksnes kyst. Kunne en telle dem alle sammen, ble det sikkert et ganske høyt tall. Bare i havnen i Vågan (Våje) står det 7-8 staker, som peker til rett lei. Og enda er det mange lumske skjær i farvannet, som bør få sitt «varsko her!», ikke nærmere, om du ikke vil ha stråkjølen knekket og skuta kantret — eller i det minste en kjedelig heft på turen.

INNHOLD

STARTSIDEN