FORORD
Buksnes kirke.
I begynnelsen av 1920-årene var tanken om en bygdebok for Buksnes fremme innenfor en engere krets i øvrebygda, med lærer Chr. Christoffersen som midtpunkt; men der ble dengang ikke tatt noe videre skritt i saken, som snart døde bort. — Først ved Johan D. Rists initiativ i 1938 kom der handling i gang, idet han ved skrivelse av 10. juli samme år til Buksnes herredsstyre anmodet dette å foranledige utgitt en bygdebok for Buksnes, omfattende bygdas utvikling fra så langt tilbake iallfall som fra 1837, da formannskapsloven trådte i kraft, men helst så langt tilbake i tiden som det var mulig å komme — på trygg historisk og tradisjons grunn. Han oppfordret videre herredsstyret å oppnevne en komité til å ta seg av saken, samt av kommunens midler å bevilge årlige bidrag, så lenge arbeidet med boken og dens utgivelse pågikk. Og i møte 3. desember 1938 oppnevnte herredsstyret som bygdebokkomité herrene Johan D. Rist, Sund, kirkesanger Heitm. Hansen, Buksnes og lærer Chr. Christoffersen, Fridheim, med sistnevnte som formann. I skrivelse av 28. desember 1938 meddelte imidlertid Christoffersen at han på grann av høy alder og sykdom ikke kunne påta seg vervet, og i hans sted ble oppnevnt Othar Joh. Rist, Sund. I denne komités første møte 30. mai 1939 ble Johan D. Rist valgt som formann, som han fremdeles er, og Rist gikk straks i gang med å skaffe bidragsytere til boken, idet det var hans tanke, at kvinner og menn fra bygda skulle forsøke å klare iallfall det meste av oppgaven.
I årene som fulgte gjorde hr. Rist gjentatte henvendelser så vel til herredsstyret, som til okkupasjonstidens «herredsting» om bevilgning av penger til bokarbeidet, men uten resultat. — Da det så ut til at det hele skulle strande på pengespørsmålet, satte Rist vinteren 1945 i gang en pengeinnsamling blant interesserte i fiskeværet Ballstad, med det resultat at der innkom vel 4 000 kroner (fortegnelse over disse bidragsytere finnes inntatt i slutten av 2. bind av nærværende bok).
20. desember 1945 bad kirkesanger Hansen, på grunn av sykdom, seg fritatt som medlem av bokkomitéen, og den gjenværende komité besluttet da vinteren 1946 å supplere komiteen med hr. Karl Pettersen, Lilleeidet som tredje medlem istedetfor Heitm. Hansen.
Med en kapital på noe over 4 000 kroner gikk så komiteen i gang med å få de nødvendige avskrifter fra arkivene, og i februar 1946 kunne skrivearbeidet begynne. Det meste av dette var unnagjort senhøsten 1947, og i januar - februar 1948 har det vesentligste arbeide bestått i å få samlet inn det best mulige billedstoff til boken.
Til støtte under utarbeidelsen av nærværende bygdebok har en, foruten nevnte arkivavskrifter fra Stifts- og Riksarkivene, samt en rekke fra Universitetsbiblioteket utlånte bøker, benyttet Aschehougs «Det norske folks liv og historie», Gyldendals «Norges historie», Ytrebergs «Nordlandske handelssteder», Colbans «Beskrivelse over Lofoten og Vesterålen», Brøggers «Nord-Norges bosetningshistorie», Troels-Lunds «Daglig liv i Norden», Cappelens «Norsk kulturhistorie», forskjellige årsskrifter for Tromsø Museum, o.a. verker. Coldevins «Bodø bys historie» har også vært til nytte, samt O. Nicolaissens «Fra Nordlands fortid». Også Bergens Museum, ved hr. konservator Sigurd Johnsen, har vært oss til stor hjelp. — Vi skal heller ikke glemme vårt eget bygdebarn, Mathias Salomonsen, hvis dagboksopptegnelser har vært oss en god kilde på mange måter. — Det rent lokale kildemateriale har dessverre ikke vært så rikholdig og så allsidig som ønskelig kunne være, og det stoffet en var henvist til å hente ad tradisjonens vei ble i mange, kanskje de fleste tilfeller nokså magert. Nesten alle av den eldre generasjon, da så mange bar med seg i erindringen fullstendige slektstavler, og meget annet, som ville ha vært av interesse for denne bok, de er nå døde, og den senere generasjon (generasjoner) kan på dette feltet på langt nær måle seg med sine fedre og besteforeldre; men likevel har en da møtt ganske mange flinke og glade fortellere, og vi benytter anledningen her til å takke dem alle sammen, for de mange gode og verdifulle bidrag de har ytet til sin bygdebok. Likeså takker vi de mange som har stillet sine fotografialbums og samling av bilder til disposisjon for boken. Overalt har en møtt bare velvilje og bistand. — Det må beklages at dette bokarbeid ikke ble satt i sving for minst 20-30 år siden, da tradisjonen og det stoffet en kunne ønske av der, enda var mere rikelig tilgjengelig.
Vi er oppmerksom på at en hel del data og årstall, særlig i fortellingslistene, er feilaktige, og de fleste av disse, som vi har kunnet kontrollere, er blitt rettet, de andre, og det er sikkert mange, har vi måttet la skure.
I avsnittet «Ordet er fritt» lar vi noen av den eldre tids skribenter komme til orde, delvis med deres egen ortografi og stilform, da vi — og vi håper også leserne — foretrekker dette fremfor å innarbeide deres beretninger, skildringer og beskrivelser i bokens alminnelige stoff; derved ville meget av disse bidragenes valør og sjarme gått tapt.
Avsnittet om «Fiske og fangst» er skrevet av Karl Pettersen, innledningen til avsnittet «Håndverk og industri» er skrevet av fru Arnolda Dahl, og avsnittet «Havneutbedring og vannanlegg i Ballstad» er skrevet av Lars Lie. Det øvrige arbeide er utført av Ola Berg, som har redigert det hele verk.
Hermed overlater vi så Buksnes Bygdebok til lesernes underholdning — og dom; vi håper den blir overbærende. Meget kunne vi ønsket noe annerledes, mere fyldig og bedre, men tiden har vært knapp, og enda knappere har det vært med penger. Likevel er det vårt håp, at boken — som forøvrig taler for seg selv — vil bli mottatt med glede og forståelse, og at den vil bidra til å øke kjærligheten til hjem og bygd, der fedre og mødre har slitt og lidt, men også hatt så mange gleder og goder i de mange generasjoner fremover til i dag, har sett den samme sol, de samme fjell og vann, den samme sjø og jord, gått de samme veiene og rodd de samme sund og straumer, som vi dagens kvinner og menn. Da ville meget av hensikten med denne bok være nådd.
Nå er det vår sak å gjøre arven større, og bære den videre, gjøre hjem og bygd rikere, og hjelpe til at lykkens sol kan skinne inn til alle mennesker
Måtte Buksnes Bygdebok kunne få yte sitt lille bidrag hertil.
Buksnes Bygdebokkomité.