FORENINGSLIVET

INNHOLD

STARTSIDEN

I tiden før våre olde- og besteforeldres dager var det nok intet foreningsliv her i bygda. I ny og ne kom vel ungdommen, og de eldre med kanskje, sammen til en dansemoro eller et gilde ved et eller annet høve, men foreningsliv i vanlig forstand var det sikkert ikke. Det tør dog være at der i sokneprest Daaes tid, i 1840-årene, har vært stiftet en misjonsforening i Buksnes, men noe visst herom vet vi ikke. Misjonsarbeidet var ved den tid kommet i gang her i landet, hvor der i Trondheim var begynt å utkomme et Norsk Misjonstidende, redigert av kandidat A. Hauge. I sirkulære av 1. mars 1846 fra biskop Kjerschow ble der gjort skritt til å oppta et mere omfattende misjonsarbeide i Tromsø stift, idet biskopen henstiller til prestene å danne misjonsforeninger i hvert prestegjeld. Anders Daae, som da, var sokneprest til Buksnes og prost i Lofoten og Vesterålens prosti, ledsager denne biskopens skrivelse med følgende bemerkninger til presten i Værøy: «at der blant denne fattige almue ikke ville la seg gjøre å danne en misjonsforening, men jeg vil dog med glede gjøre forsøket, da det kan hende, at denne min mistvil er overdreven og utidig.» Etter disse prostens ord, må en kanskje kunne gå ut fra, at her ble stiftet en slik forening, men den har i tilfelle neppe hatt noen lang levetid. Folk strevde bare hver med sitt; men etter hvert som det kulturelle og sosiale liv utviklet seg, meldte også trangen seg til å gå sammen om løsningen av forskjellige oppgaver, eller til rent selskapelig samvær.

Den første forening vi hører om er Øvrebygdens Kvinneforening, som ble stiftet i 1870, formentlig etter initiativ av fru Anna Jensen, Rise, som også var foreningens første formann og fortsatte som sådan gjennom mange år. Foreningen arbeidet den første tid for indre og ytre misjon. Henning Olsen, Vold ble den neste formann og var det nesten like til sin død i 1915. Møtene ble holdt i husene hos de forskjellige medlemmer og formet seg i meget som en oppbyggelse med taler og sang. Men i 1915 ble der satt i gang arbeide for å skaffe midler til et møtelokale, og foreningen konsentrerte nå sitt arbeide omtrent utelukkende for dette formål i de nærmeste årene etter, og allerede i 1917 kunne foreningen gå til oppførelsen av sitt bedehus på Opdøl, som ble innviet samme år. Det ble oppført av to på Ure innkjøpte rorbuer. — Fru Karoline Sandsund, Vold ble formann etter sin far, Henning Olsen, og innehadde vervet inntil hun flyttet til Fygle, og fra den tid av har fru Marie Høyen, Vold vært formann. — Som en ser har det ikke ofte vært skifte av formenn i denne forening, som har vist seg særlig livskraftig. I 1918 hadde foreningen (bedehuset) besøk av professor Hallesby og formannen i Norges Indremisjon, sokneprest Wisløff, og i 1920 ble der for første gang holdt årsmøte her i Nordland Indremisjon. Siden har der flere ganger vært holdt slike årsmøter i dette bedehus. — Da huset var betalt, gikk foreningen atter over til å arbeide for indremisjonen. Bedehuset har også en tid vært bortleid til skolelokale for Opdøl krets.

Pikeforeningen Enighet hører også til på Øvrebygda. Den ble startet i 1915. Også den arbeider for indremisjonen samt for Freidheim kristelige ungdomsskole.

 

Fru Anna Lie.

 

Buksnes Misjonsforenings stiftelsesår kjennes ikke, men foreningen er meget gammel, og var stiftet iallfall i begynnelsen av 1890-årene. Fru sokneprest Arctander var i sin tid formann, og der ble da på Buksnes holdt store misjonsstevner med såkalte deputerte og mange tilreisende talere. Folk fra alle bygdene i nærheten strømmet til disse stevner, hvor man benyttet et stort telt for serveringen. Det var gudstjeneste i kirken, som stevnets høydepunkt under den 2-3 dagers stevnetid. — Foreningens nåværende formann er fru sokneprest Thun, Buksnes.

Også på Haug var det i sin tid stiftet en misjonsforening, og etter det vi har fått opplyst var det gbr. Svend Ursin, Haug som var stifteren, eller iallfall en av stifterne av denne forening. Når den ble stiftet kan ikke sies. men foreningen var i virksomhet i 1870-årene, med møter omkring i husene hos medlemmene, og der nevnes møter helt nede på Gjerstad, så det er meget som tyder på at Haug Misjonsforening, som vi får kalle den, hadde et større virkefelt og mange medlemmer. Den var i gang på samme tid som Øvrebygdens Kvinneforening, men hadde ikke dennes levedyktighet.

Leknes Misjonsforening ble stiftet omkring 1940-41, med fru Astrid Ulveseth som formann.

Sund Santalmisjonsforening ble stiftet i 1937. Formann er fru Magnhild Hansen.

Sjømannsforeningen Sjøblomsten, Sund ble stiftet i 1941, med fru Magnhild Hanssen som formann.

Redningsforeningen Samhold ble stiftet i begynnelsen av 1890-årene, med fru Josefine Gjertsen, Opdøl som dens første formann. Senere var fru Anna Lie, Lakselvhaug formann i en rekke år, fra 1916 til 1945. da fru Lise Johansen, Lakselvhaug ble formann. Foreningen har den hele tid arbeidet for redningssaken, men har de aller siste årene delt sine inntekter mellom redningssaken og tuberkulosesaken. De første årene denne foreningen virket, holdt den store basarer på Opdøl skolehus, ofte både vår og høst, med stor tilstrømning av folk og mange gevinster. Senere har den arbeidet mere i det stille, med jevne medlemsmøter omkring i husene hos .dens medlemmer, og er fremdeles like livsfrisk som i yngre år.

Ballstad Redningskrets ble stiftet i 1901. Dens nåværende formann er skomaker Otto Olsen, Ballstad. — Det er formentlig denne redningsforening fru Inga Pedersen, Ballstad og andre damer der nede i sin tid stod i ledelsen av. Mot slutten av vinterfisket ble det da arrangert store basarer i bedehuset på Ballstad. Hovedgevinsten var som regel en fullt montert nordlandsbåt, treroring eller kjeks, vistnok gaver fra L. A. Meyer i Mo, eller muligens andre i Rana eller Salten. Men ellers var den lange rad av basarbord rundt hele det store lokalet fullt besatt med større og mindre gevinster, og loddsalget gikk strykende, med kaffesalg i restauranten. Disse basarer holdtes åpen flere kvelder, og alle, fiskerne ikke minst, gikk inn for å støtte redningssaken og redningsskøytene, som da var noe nytt, og som snart viste seg å være en meget god sak å ofre noen 10-øringer eller kroner til. Det var stor spenning under trekningene, og klimaks var der når båten skulle trekkes. Den heldige vinner, fikk vel neppe sove skikkelig oppe i rorbubellen den første natta etterpå — av pur glede.

Skotnes Redningsforening ble stiftet i 1930, ved fru Lovise Gjerstad. Den teller for tiden 16 kvinnelige medlemmer. Nåværende formann er fru Andrea Henriksen, Skotnes.

Gjerstad Redningsforening har også vært i virksomhet en tid, men nærmere opplysninger om denne forening ser vi oss ikke i stand til å gi.

Buksnes Sjømannsforening, stiftelsesår ukjent. Nåværende formann er fru Ragna Vetting, Gravdal.

Redningsforeningen Stabben, Haug ble stiftet i mars 1946. Formann fru Nordis Haug, nestformann fru Bergljot Sandnes, kasserer fru Anette Zakariassen, Haug. Foreningen arbeider med ungdommens friske pågangsmot.

Buksnes Ungdomslag ble stiftet ved fru Regine Arctander, Buksnes i 1896, som trolig også var lagets første formann. Senere ble det en tid ledet av stiftskapellan Jørgen Throndsen. Møtene holdtes de første årene dels i prestegården, dels hos væreier Jak. A. Pedersen, Ballstad, Michael Martnes, Gjerstad m.fl., inntil laget i 1904 bygde sitt eget hus på «Hesthaugen», like sør for den nåværende kirke. Byggeforetagendet ble støttet av bl.a. sokneprest Aasen, Hagbart Høydahl, Sund, Mikal Martnes Gjerstad som endossenter for lånesummen, som var på 3800 kroner. I 1919 var gjelden betalt og laget satt da med 500 kroner i kassen. I 1913, John Aasen var da formann, ble der planlagt delvis ombygging av huset, slik at der også kunne bli scene, men denne plan kom ikke til utførelse før i 1928, og den restaurering og forandring som da ble gjort kom på 1500 kroner. — Den 4. mai 1936 brente dette ungdomshus med alt inventar. Forsikringen gav ca. 7400 kroner, og nytt hus, som kostet omlag 10 000 kroner, ble da bygget på Haugs grunn ved Sundsveien. Det var ferdig til innvielse og bruk i 1937. Når det nye ungdomshus ikke ble lagt på det gamles tomt, skyldtes vel dette for endel, at det hadde vakt kritikk at ungdomshuset lå så nær opp til kirken. — Byggekomitéen for det nye hus bestod av herrene Johan D. Rist, Sund, kirkesanger B. Fiksdal, Rolf Martnes og Gudmund Martnes, med Johan Rist som formann. Bygningsmenn var Bjarne Broback, Arnt Vold og Hilbert Våje, med sistnevnte som byggeleder. — Dette ungdomslag har ut gjennom årene hatt mange formenn. Foruten de to før nevnte, fru Regine Arctander og pastor Trondsen, nevner vi sokneprest Aasen, Johan D. Rist, Johan Horn, Gravdal, Mareno Rennemo, Storeidet, Hagbart Høydahl, Sund, Martin Hansen, Lilleeidet, Bjarne Broback, som alle hadde lengere funksjonstid, fra 14 til 5 år. De siste 9-10 år har Othar Joh. Rist, Sund lengst fungert som formann. Den nåværende formann er Oluf Svendsen jr., Haug. Laget har vel ikke alltid arbeidet like godt, men det har holdt sammen og er alle ganger kommet seg opp av bølgedalene og har tatt fatt med fornyede krefter. Det står seg økonomisk godt, og har planer om utvidelse av sine lokaler. Det kunne i 1946 feire 50 års jubileum.

Ballstad Ungdomslag innbefatter også turn- og idrettslag, og ble stiftet i 1922, med Bjarne Pedersen som formann. Senere ble Nils Holm formann. Laget lå imidlertid nede i flere år til 1935, da Otto Olsen ble valgt som formann og fikk det vakt til live igjen. Senere var Rolf Jentoft og Arne Dyrkorn formenn. Fra 1939 til 1945 var Johan Lie formann, og i denne tid ble der opptatt arbeide for et folkebad i Ballstad samt for kino på stedet; denne kom i gang fra 1943. Nå er Arthur Sørensen lagets formann.

Ungdomslaget Ørnen, Leknes ble stiftet på Fygle skolehus den 9. september 1919, med Magnus Salomonsen som formann og Johan Larsen, Fygle som nestformann. Den første inntekt skaffet laget seg ved utlodning av en gris, som innbragte kr. 600,00. — I 1921 bygde laget sitt hus på Leknes, og foreningen har helt siden starten arbeidet ganske godt og uten avbrytelser. Det nåværende styre består av herrene Sverre Salomonsen, formann, Johan Sørensen, nestformann, Edv. Unstad, kasserer, Alex. Nordahl, sekretær og som femte styremedlem Svend Vik. Laget teller for tiden ca. 120 medlemmer. Det har for flere år siden anskaffet seg bl.a. piano.

Ungdomslaget Vårliv, Valberget ble stiftet høsten 1921, med Ola Berg, Reppe som første formann. Nåværende formann er Roald Voie. Laget arbeidet ganske godt de første årene, men siden har det nok vært sånn opp og ned, hvilket kanskje for endel skyldes at så mange av de yngre falt fra, ved giftermål eller bortflytning fra kretsen. Høsten 1922 gikk laget, sammen med Tuberkuloseforeningen Håpet, til bygging av eget hus i Valberget. Det ble innviet før jul samme år. Dette husfellesskap mellom de to foreninger består fremdeles.

Et ungdomslag ble omkring århundreskiftet stiftet i Offersøy, etter initiativ av salangsværingen Nikolai Haugli, som ved den tid var dreng i Flæsa og en for ungdomsarbeidet meget interessert kar. Han var også lagets formann og fikk arbeidet godt i gang, med møter og juletrefester, pluss en liten svingom og amatørskuespill i den gamle skolestue hos Andreas Jacobsen. Så lenge Haugli var med, gikk laget godt, men da han forlot tjenesten i Flæsa og flyttet hjem, falt laget ganske snart sammen, og reiste seg aldri mer.

Sokneprest Arctander startet i tiden 1893-95 et ungdomslag for Øvrebygden i Buksnes, vi får kalle det Øvrebygdens Ungdomslag, skjønt det er ikke helt sikkert dette var foreningens navn. Arctander stod som formann for dette lag et års tid, og ble etterfulgt av lærer Lie som formann. Kasserer var Chr. H. Vold. Møtene holdtes i skolehuset på Opdøl, og laget hadde en tid ganske stor tilslutning, men det bestod ikke så mange år, og var vistnok nedlagt allerede før 1900.

Men allerede før dette lag ble stiftet kalte lærerne Christoffersen og Lie ungdommen der oppe sammen til møter på Opdøl skole, hvor der ble holdt foredrag av ovennevnte herrer, og muligens andre, særlig i julen.

Ovennevnte Øvrebygdens Ungdomslag holdt sitt første møte en 17. mai.

Ballstad Skytterlag ble stiftet av Wilhelm Jentoft omkring 1890. Lagets første skytterfest gikk av stablen i Jakob Jentofts klæsjå, fortelles det, og der utdeltes premier til deltakere i laget som hadde ned.. til 1 - ett - poeng under premieskytningen. Det var ikke noe knuslen slik, og det ble vel premier å hente til omtrent samtlige av lagets medlemmer, som hadde fyrt av ei rifle, og dermed lutter glede og tilfredshet under festen i klæsjåen. — Laget har i mange år ligget nede, til tross for at der ble gjort gjentatte forsøk på å få det vekket av sin tornerosesøvn. En av vanskelighetene, og vel den største, er mangelen på ordentlig skytebane, som har gjort at en ikke kunne vente å få noe skikkelig resultat ut av skyteøvelsene. — Lagets nåværende formann er kjøpmann Sigurd Pedersen, Skotnes.

Buksnes Skytterlag ble stiftet i 1895, som bygdas annet skytterlag. Dets første styre bestod av herrene kirkesanger Kr. Berg, formann, Mikal Martnes, Gjerstad, nestformann, Oluf Olsen, Gjerstad, kasserer, Oluf Svendsen, Haug, sekretær, Johan Jensen, Haug, våpenmester og Johan D. Rist, Sund, ammunisjonsforvalter. — Medlemstallet var ved starten såvidt det reglementerte minimum, 15 stk., men det øket jevnt og varierte gjennom årene, med 48 som det høyeste antall. Interessen viste seg å være jevnt god, og ved sesongens slutt var det temmelig lange premielister. Premiegjenstandene i sølv ble for det meste innkjøpt hos gullsmed Magnus Aase, Bergen, hvis signatur finnes på mange te- og spiseskjer i de gamle skytterlagsmedlemmers hjem rundt om i bygda. Premieutdelingen foregikk som regel på årets avslutningsfest, som holdtes i et eller annet av medlemmenes hjem, flere ganger hos Mikal Martnes, Gjerstad og Petter Klimpen, Skotnes, og under festene hadde såvel de unge som de eldre litt muntrasjon fra Andreas eller Mathias Løvlie, Oslo. — Såvel de ordinære møter som festene var ambulerende inntil laget i 1906 bygde sitt eget hus på Haugmyren, hvor også den prektige skytebane var anlagt. — Noen medlemmer av det første styret fortsatte som styremedlemmer i lang tid fremover, som kirkesanger Berg og Johan D. Rist, som begge i en rekke år var formenn og/eller styremedlemmer. Dessuten var Petter Klimpen, Skotnes og Karl Hansen, Lilleeidet, Ingvard Vetting, Sigurd Horn og Johan L. Horn m.fl. blant de medlemmer som aldri sviktet i saken og arbeidet. — Imidlertid inntraff der i 1912 flere uhell ved geværsprengninger, som heldigvis dog ikke førte til vesentlige skader, men satte en skrekk i medlemmene, slik at det ble ikke bare en stagnasjon, men førte til at laget ble nedlagt i 1913. Årsaken til disse uhell med geværene, skyldtes, mente man, feil ved ammunisjonen eller ladningen, idet ikke mindre enn 3 av lagets geværer ble skadd. — Men skyttersakstanken var ikke død, og i 1935 ble Buksnes Skytterlag rekonstruert. Nye medlemmer meldte seg og der ble valgt nytt styre. Laget var så i aktivitet, inntil krigsutbruddet i 1940 satte en stopper for dets videre virke. Men i juli 1945 ble arbeidet gjenopptatt, og som nytt styre ble da valgt Johan K. B. Rist jr., Gravdal, kirkesanger B. Fiksdal, Rolf Bendiksen, Haug og Harald Broback, Horn. Som formann valgtes Johan Rist jr.

Leknes Skytterlag ble engang i 1890-årene startet under navn Dalen Skytterlag, idet laget da også hadde medlemmer og skyttere fra Hol herred. Stiftelsesåret var omtrent det samme som for Buksnes Skytterlag (1895), og dets første skytebane var lagt til Dalen i Hol. Senere ble den flyttet til Hagskaret, hvor der ble bygget skytterhus. I 1912 eller 13 ble laget med banen og det hele flyttet til Leknes, hvor der så ble drevet skytning i årene fremover til 1919. Laget visnet da bort og lå nede til i 1934, da det ble gjenopptatt med kjøpmann Sverre Agersborg, Leknes som formann. Neste formann var kjøpmann Arne Pedersen, Leknes, og dets nåværende formann er tannlæge Lars Larsen, Leknes. Da dette skytterlag var på sitt høyeste tellet det opptil 90 medlemmer.

Øvrebygdens Skytterlag ble stiftet i 1890-årene. Blant dette lags formenn nevnes Haagen Olsen, Opdøl og Chr. H. Vold, dengang bosatt på Vold. Dette lag hadde sin skytebane på Farstad og på Opdøl, og arbeidet ganske godt en tid, men gikk senere inn, vistnok i tiden mellom 1900 og 1905, og har aldri siden evnet å reise seg.

1890-årene var en skyttertankens og en skytterlagenes tid, da mange skytterlag ble stiftet overalt her nord, her i bygden ikke mindre enn fire slike lag.

Buksnes Turn- og Idrettslag, initialer B. T. & I., ble stiftet i 1897. Den første tiden dreves det særlig med turnøvelser og blant instruktørene kan nevnes sersjant, senere kaptein L. P. Hagen, Ballstad og lærer Elias Røsvik, Skotnes. I lærer Røsviks tid som instruktør arbeidet laget godt, han var en dyktig instruktør og tilslutningen til øvelsene var stor fra vide kretser av bygda. I forbindelse med julefestene var det da offentlige oppvisninger i ungdomshuset på Buksnes, hvor også øvelsene ble drevet. Senere en tid lå laget mere i dødvannet, men i 1922 ble det fikset godt opp igjen og til å gå på igjen med friskt mot. Det ble da innmeldt i Norges Idrettsforbund, og har fra denne tid av drevet følgende øvelser: Turn, friidrett og fotball, med fotballbane ved ungdomshuset på Haugmyren. Rekonstrueringen av laget fant sted på Buksnes Ungdomslags lokale den 17. august 1922. da der holdtes ekstraordinær generalforsamling. Arne O. Gundersen, Gravdal ble her valgt som formann, og fra denne tid av har laget deltatt i de årlige kretskamper i fotball for Lofoten. — I 1923 ble Gundersen gjenvalgt som formann, og har også senere gjentatte ganger innehatt vervet som formann. Siden 1922 har det ellers vært følgende formenn i laget; foruten Gundersen: Bjarne Svendsen, Storeidet, Gudmund Martnes, Gjerstad, O. Svendsen jr., Haug, Ingolf Horn, Brynjulf Vold, Gravdal, Trygve Krogtoft, Gravdal, Hans Kristensen, Gravdal, Gjermund Horn, og siden 1942 igjen Ingolf Horn. — Inntil 1929 hadde laget manglet idrettsplass, men takket være sokneprest Aasens vennlighet og forståelse for idrettens betydning, fikk man leiet den såkalte «Bårstusletta» av prestegården til idrettsplass, og med denne greide man seg bra. Aasen var som regel hver øvelseskveld en tur nede på veien ved banen og snakket med guttene på sin joviale måte, og dette ble det satt stor pris på og ansporet til større iver blant gutta. Han vil derfor lenge leve i friskt minne blant lagsmedlemmene. som med takk vil ære hans ettermæle. — I 1930 fikk laget, takket være velvillig imøtekommenhet og forståelse av eierne av gården Haug, leie grunn av størrelse 120x65 meter i nevnte gårds utmark, til en årlig leiesum av 40 kroner, med leietid 30 år. På 4 år ble så den nåværende idrettsplass, 98x47 meter, opparbeidet og gjort i stand, og i juli 1934 spilte B. T. & I. mot Kabelvåg Idrettslag den første fotballkamp på lagets nye bane, med resultat 4 - 4, og med stor fest etterpå i det nåværende havnelagers brygge. Bortsett fra noen av staten tildelte dagsverksbidrag, tilsammen kr. 3 500,00, ble alt arbeide på banen utført av lagets medlemmer, helt gratis. Etter et den gang foretatt løst overslag, beregnet etter kr. 3,00 pr. dag á 10 timers arbeidsdag, ble det beregnet at banen i sin daværende stand (1934) kostet omlag 20 000 kroner. Dette viser den store interesse og tiltaksvilje innen laget. — Under okkupasjonstiden tok tyskerne idrettsplassen i besittelse, og brukte den som opplagsplass m.m., slik at den ble meget ødelagt i de ca. 16 måneder de grasserte her. Etter frigjøringen gikk der omlag 14 måneder før idrettsplassen ble gjort ryddig, og i all denne tid ble laget hindret fra å drive sine idrettsøvelser. Norges Bondelag, Lofoten Krets ble stiftet i 1917 under Lofoten Krets av Norsk Landmandsforbund. Lagets først formann var fylkesagronom Sven Andersen, Hol. — Det fremgår ikke av lagets bøker når navneforandringen fant sted, men det har formentlig være ved den tid Norsk Landmannsforbund gikk over til å hete Norges Bondelag, altså i 1922. — Lagets første styre bestod av herrene Sven Andersen, Hol, (formann), Jens J. Farstad, Henrik Nilsen, Bø, Peder Finstad, Ramsvik og A. Hansen. S. Anderssen stod som formann til 1933, da Anders Gjertsen, Opdøl ble valgt som formann og stod som sådan til utgangen av 1937. Den tredje formann var Ole M. Johansen, Petvik, som fungerte til 14. november 1940, da laget, på grunn av den tyske okkupasjon, la seg stille og var ute av funksjon, inntil det ble gjenopptatt etter frigjøringen våren 1945, og nå med Sverre Christoffersen som formann, som fremdeles fungerer i stillingen. Det nåværende styre består av herrene Sverre Christoffersen, Skotnes (formann), Sven Anderssen, Hol, Henning A. Holand, Anders Gjertsen, Opdøl, Peder Bøe, Apenes og Thorvald Knutsen, Hag. — Som kretssekretær og kasserer fungerte Sverre Christoffersen fra 1921 til 1938, senere og fremdeles fungerer Lorentz Lindgaard, Ramsvik i denne stilling. — Laget har arbeidet med flere saker til fremme av bondenæringen, men det har dessverre ofte manglet på den nødvendige tilslutning for å få sakene fremmet, og de fleste av dem er «falt i fisk».

Tuberkuloseforeningen «Alles Vel» ble stiftet på Øvrebygden høsten 1937. Dens første formann var Hjørdis Johansen, Øvrevold, og de følgende formenn var Bjarne Trøite, Vold, Elisif Olsen, Rise, Jan Pedersen, Vold og Kristian Pedersen, Engen, som fremdeles fungerer. — Foreningens første kasserer var Petrine Nilsen, Vold, etterfulgt av Hans H. Rise. Den nåværende kasserer er Leif Lie, Opdøl.

Ballstad Tuberkuloseforening ble stiftet i 1915, og innmeldtes i 1924 i Nasjonalforeningen mot Tuberkulosen, ved sin daværende formann, fru Inga Pedersen, Ballstad. Foreningens nåværende formann er fru Hjørdis Jentoft.

Tuberkuloseforeningen Liv, Vik ble stiftet i 1919 med Hieronimus Karlsen, Reppe som formann . Senere formenn har vært lærer Trygve Statle, Arthur Andersen, Uttakleiv, og den nåværende er Sigvard Nilsen, Reppe. Foreningen har gjort bra arbeide den hele tid.

Tuberkuloseforeningen Håpet, Valberget ble opprinnelig stiftet 14. februar 1919 som en pikeforening, med Anna Knutsen, Offersøy som formann og med oppgave å arbeide for tuberkulosesaken. I 1919 ble foreningen utvidet til også å oppta mannlige medlemmer, og som første formann for den utvidede forening valgtes Schj. Sivertsen, Offersøy. Dens nåværende formann er Henning Andreassen, Valberget. Emma Sivertsen, Valberget har i flere år vært foreningens kasserer, og er det fremdeles.

Tuberkuloseforeningen Vår, Lilleeidet ble stiftet 1932 eller 33 med Vigdis Larsen, Storeidet som første formann, et års tid. Senere formenn har vært Marie Olsen, Lilleeidet, Ragnhild Andersen, Svaleng og Jetta Pettersen, Lilleeidet. Den lengste tid har fruene Andersen og Pettersen vært formenn, og nåværende formann er Jetta Pettersen.

I. O. G. T. losje Fjell, Ballstad ble stiftet i 1910 ved lærer Rolv Straume, Skotnes, senere kirkesanger i sin heimbygd Bø i Vesterålen, og med Mikal Martnes, Gjerstad som losjefullmektig. Etter Straumes avreise var Anton Gjerstad i ledelsen, men da Gjerstad flyttet til Svolvær, falt der stillhet over arbeidet i losjen, og den lå helt nede endel år. Fra 1930, da Gjerstad igjen vendte tilbake til bygda, tok han arbeidet opp igjen, og det gikk så bra en tid, mens han var i losjekretsens midte; men da han så flyttet fra Ballstad til Gravdal, ble losje Fjell atter liggende uvirksom, vesentlig kanskje av mangel på lokale. Anton Gjerstad er fremdeles i ledelsen av denne losje.

I. O. G. T. losje Grønaasen, Oppdøl ble stiftet i 1915 den 27. august. Dens første losjefullmektig var Kildal Aasen, Kvervelås, den neste var meieribestyrer Vallaker, Leknes, derpå lærer Jens Finstad, Farstad, så kjøpmann Gjert A. Opdøl, Leite, og den nåværende er Leif Pettersen, Skulbru.

Til losje Grønaasen er knyttet en barnelosje, stiftet 1916, med navn Øvrebygdens Fremtid. Dennes nåværende forstander er fru Solveig Pettersen, Skulbru.

Losje Grønaasen har for flere år siden bygget sitt hus på Opdøl. Såvel hovedlosjen som barnelosjen har hatt opptil 80 medlemmer hver. Det nåværende medlemstall for hver av dem er omlag 60.

I. O. G. T. losje Guratind, Fygle ble stiftet omkring 1910, med poståpner M. Nordahl, Leknes som den første losjefullmektig. Den nåværende er kjøpmann Torger Pedersen, Fygle. Losjen har den hele tid hatt medlemmer også fra Buksnes, hvorfor den tas med her.

Det har vistnok vært også andre avholdslag her i bygda, men de er mindre kjent og har neppe hatt noen lengere virketid.

Leknes Husmorforening, hvortil den under avsnittet om kirke og skole omtalte skoleforening sammesteds sluttet seg, etter at dens misjon som sådan var endt, ble stiftet i 1935 med fru Andrea Dundas som formann. Foreningen har arbeidet godt helt fra starten av. Den fikk bl.a. i stand sykurser med god søkning, og også andre kurser. Foreningens nåværende formann er fru Hagh, Leknes. Sommeren 1947 var foreningen vert ved et husmorlagstevne her, der Lofotgruppens samtlige 22 husmorlag var representert, det første stevne av denne art i Nordland og vistnok i hele Nord-Norge. — Som en av de nærmeste oppgaver foreningen har satt seg å løse, nevner vi lekeplass for barn på Leknes, med husker, karusell, sandkasser, basseng og alt til en slik fredet plass henhørende. Dessuten har foreningen planer om å få i stand nye kurser av forskjellige slags, søm, skomakring etc.

Dameforeningen Viljen, Leknes er av ganske ny dato, stiftet i 1945, med fru Hjørdis Lillegård som formann. Denne forening vil i første rekke gå inn for gamlehjemssaken — sannelig ikke den dårligste arbeidsoppgave.

Fridheim Husmorlag, som omfatter Øvrebygden, ble stiftet 29. januar 1940, med fru Emma Christoffersen, Fridheim som formann, Gjertrud Finstad som nestformann, Ragna Starheim som kasserer og lærerinne Haldis Ravn Statle som sekretær.

Ballstad og omegn Husmorlag ble stiftet i 1938, med fru Svanhild Dyrkorn som formann, fru Andrea Henriksen som nestformann, fru Aslaug Lie som kasserer og fru Elise Sand som sekretær. Foreningen kom egentlig aldri i gang og lå nede helt til den i juli 1947 ble nystartet med fru Aslaug Lie som formann, fru Reidun Hansen som nestformann, fru Ruth Jentoft som kasserer og fru Anna Jespersen som sekretær.

Samtlige husmorlag som var startet før 9. april 1940, lå død under okkupasjonstiden, da det ble krevd at de skulle stå tilsluttet N. S. Noen av dem arbeidet dog litt i det stille også i denne tiden.

 

Musikk.

På musikkens område ligger vi ennå noe tilbake her i bygda; men det har da vært stiftet et par mindre musikkorps, på Leknes og i Gravdal. Korpset på Leknes ble stiftet av lærer Ramfjord, som drev det ganske langt med de unge musikere, men da han flyttet fra bygda, gikk det mere i stå med musikken.

Et nytt musikkorps, Leknes Hornmusikk ble såvidt vites stiftet i 1944 av lærer Rasmussen, Fygle. Da han forlot kretsen og distriktet, var det innen foreningen andre som overtok instruktørstillingen og øvelsene fortsetter ufortrøden av de 12-15 musikere. Endel av musikerne fra Ramfjords korps er med også i den nye musikkforening.

Hornmusikken i Gravdal ligger fortiden nede, men instrumentene er i behold og eies av Buksnes Blandede Kor.

Sangen har lysning, synger dikteren, og sannelig, det har vært megen sang i denne bygd også. I kirken under gudstjenestene sang folket med av fullt bryst, og ellers var det megen sang i gamle dager, vet vi, også i hjemmene. Det er nok adskillig mindre med. sangens glede nå, sånn i dagliglivet. Det har vært flere større eller mindre kor i bygda, men de fleste av dem fra litt eldre dato har ikke vist særlig levedyktighet, og årsakene kunne være forskjellige. Instruktørene, som oftest var lærere, flyttet over til andre poster, og det var ikke alltid så greit å holde et kor sammen i en spredt bebygget landsbygd.

Lærer E. K. Lie stiftet i 90-årene en sangforening i øvre bygd, men den holdt vist ikke særlig lenge sammen. Ellers hadde han mindre kor under øvelse flere ganger, og førte disse tildels langt frem i sanglig ytelse, men ingen av dem fikk lengere levetid. Lie var i hele tatt meget sanginteressert og en dyktig sanginstruktør, såvel i som utenfor skolen.

Kirkesanger Berg stiftet også en sangforening på Buksnes og stod i lengere tid i spissen for denne. — Også på Sund ble der stiftet sangforening. Her var lærer Hofsø instruktør, og senere den nåværende lærer dersteds. Øynes. — Henry J. Riise stiftet i tiden etter forrige verdenskrig en sangforening på Øvrebygda, som han drev ganske langt frem og gav offentlige konserter med, bl.a. i kirken.

Ballstad Blandede Kor stiftedes som mannskor i 1931, med kirkesanger Fiksdal som instruktør, men gikk senere over til blandet kor. Fra 1942 har organist Halvdan Gjerstad vært korets instruktør.

Buksnes Blandede Kor ble stiftet 23. oktober 1924 av overlæge Carl Wishmann, som stod som leder og dirigent til han fraflyttet bygda i 1930. Etter dr. Wishmanns avreise ble der av koret og Buksnes ungdomslag i fellesskap, på foranledning av Johan Rist, anskaffet et større innrammet fotografi av overlægen, opphengt på scenen i ungdomshuset, som erkjentlighet for hans store innsats på korsangens område i bygda. Samtidig ble et liknende fotografi av sokneprest Aasen avduket med takk for den støtte han ytet ungdomslaget som dets formann i 14 år, og senere som æresmedlem av ungdomslaget. Dette henger på scenens andre side, rett overfor overlægens bilde.

Da overlæge Wishmann flyttet fra Gravdal i 1930, ble Buksnes Blandede Kor den 21. august samme år overtatt av dets nåværende dirigent, skolebestyrer Børge Fiksdal, som har nedlagt et overordentlig stort og anerkjennelsesverdig arbeide både for korsangen og for skolesangen i Buksnes. Koret står tilsluttet Nord-Hålogaland Sangerlag og gjennom dette Norges Sangerlag. Det har deltatt i de fleste sangerstevner som Nord-Hålogaland Sangerlag har arrangert. — Buksnes Blandede Kor består nå av 40 aktive og stabile sangere. Som nevnt annet sted omfatter koret også hornmusikk, som for tiden dog ikke er i aktivitet, da man ikke rår over tilstrekkelig mange eksekutører. — Buksnes Blandede Kor arrangerte sommeren 1947 Nord-Hålogaland Sangerlags sangerstevne i Gravdal, hvor der deltok omlag 20 kor med nesten 1000 sangere, tilsluttet nevnte sangerlag. Dette stevne ble meget vellykket, og det arrangerende kor hostet fortjent anerkjennelse for den utmerkede måte det hadde lagt det hele tilrette på. De ordinære konsertene ble holdt i et for anledningen oppført stort telt. og dessuten ble der holdt konserter i Buksnes kirke. Arrangementskomiteens formann var lensmannsbetjent Gjermund Horn, og stevnets president var skoleinspektør Trygve Statle.

Leknes Sangforening ble stiftet 15. oktober 1942 av lærer Dyrvik (og med ham som instruktør. Ledelsen av denne forening er nå overtatt av lærer Nygaard. Denne sangforening teller for tiden 60 medlemmer, og vil sikkert kunne utvikle seg til et av de store og gode sangkor i bygda.

Henry J. Riise stiftet høsten 1915 (årstallet er ikke helt sikkert) et blandet kor for Øvrebygda, med øvelser i Opdøl skolehus. Dette kor var i virksomhet 3-4 år og opptrådte bl.a. steder i Buksnes kirke en eller flere ganger under høymessegudstjenester.

I 1924 om våren stiftet så Henry J. Riise et mannskor på Leknes, og i dette koret var der mange gode sangere, — formann var Lorentz Lindgaard, Ramsvik. Dette kor gav flere offentliqe konserter, men gikk så inn, vistnok i 1928.

Høsten 1920 stiftet lærer Lie et blandet kor på Opdøl, og allerede 1. juledag samme år sang dette koret i Buksnes kirke under gudstjenesten. — Høstene 1908, 1909 og 1910 var Lie lærer ved aftenskole i Vik, og i forbindelse med skolen stiftet han også blandet kor, men disse korene var ikke aktive lenger enn skolekursene varte.

Etter hvert som fiskeorganisasjonen ble utbygget, ble det spørsmål om å danne lokale fiskerlag også i Buksnes, og som det første stiftedes den 12. desember 1931 Buksnes Fiskarlag, ved møte på Buksnes Ungdomslags gamle lokale, med en møtelyd på 12 mann. Her valgtes det et midlertidig styre bestående av Lossius Iversen, Kleppen, Johan D. Rist, Sund, Alfred Pettersen, Silsandvik, Anton Hansen, Sund og Ingolf Pedersen, Gravdal, med de tre første som arbeids- og forberedelseskomité. På et senere møte stadfestedes dette valg, med Johan D. Rist som formann. Han stod som sådan til 1937. Lagets nåværende formann er Alfred Nyheim, Buksnes. — Laget har hele tiden arbeidet med mange tiltak til bedring av fiskernes kår og til belysning av de interesser som knytter seg til denne næring, ved kurser som er avholdt innen bygda, navigasjonskurs, motorlærekurs, kokkekurs og regnskapskurs m.v.

Ballstad og Skotnes Fiskarlag ble stiftet i 1932, etter initiativ av Julius Stensen, som også var lagets første formann fra starten til 1935. Siden den tid har Hans Hansen, Skotnes vært dette lags formann.

Lilleeidets Fiskarlag ble stiftet i 1942, med Ottar Olsen, Tussan som første formann; derpå ble Peder J. Flæsen formann, etterfulgt av Jørgen Holand, Storeidet. Lagets nåværende formann er igjen Ottar Olsen.

Haug Fiskarlag ble stiftet i 1928, og er således bygdas eldste fiskarlag. Første formann var Olav Zakariassen, Haug, etterfulgt av Halfdan Reinertsen, Hestnes, Ragnvald Reinertsen, Offersøy, Sandrup Zakariassen, Haug, Halvdan Jensen, Haug, Sigurd Pedersen, Offersøy og Hans Haug, som er den nåværende formann.

Leknes Fiskarlag ble stiftet en gang i 1930-årene, senere gikk laget i stå, men ble gjenopptatt i 1945. Lagets nåværende formann er Magnus Hansen, Leknes.

Offersøy Fiskarlag ble utskilt fra Haug Fiskarlag ved nyttårs tider 1945. Formann ved dette nye lags stiftelse var Sigurd Pedersen, Offersøy, nåværende formann er Arthur Green, Valberget.

Øvrebygdens Fiskerlag ble stiftet 1937, med Hagen Lykseth som formann. Lagets nåværende formann er Harald Bøe, Bø.

Uttakleiv Fiskarlag ble stiftet 1937 med Arthur. Andersen som formann, etterfulgt av Leif Leonhardsen, Uttakleiv. som fremdeles er lagets formann.

Også Ballstad og Skotnes Fiskarlag har vist stor tiltaksvilje, og er, ved siden av Buksnes Fiskarlag, det lag som har virket mest. Det ligger da også nærmest opp til fiskeværet og har den mest intime tilknytning til fiskeriets sentrum i bygda.

Buksnes Distriktsfiskarlag ble stiftet 10. mai 1941, med Hans Hansen. Skotnes som første formann, og med følgende som. medlemmer av styret: Hans Vetting, Gravdal, Halfdan Jensen, Haug, Ottar Olsen, Lilleeidet, Sigfred Markussen, Fridheim, Arthur Andersen, Uttakleiv.

Dette distriktsfiskerlag har gått sterkt inn for løsning av de forskjelligste spørsmål til fremme av fiskerinæringen og til bedring av fiskernes kår. Det var på dette lags initiativ av Nordland Fylkesfiskarlags årsmøte i 1942 ble henlagt til Ballstad. Videre har det gjennom fylkesfiskarlaget fått utvirket en bedre kontroll av fiskevekter. Det har også tatt seg av saken om anlegg av et fryseri og kjøleanlegg i Ballstad, som er beregnet til å koste 90 000 kroner. Laget har fått tegnet ca. 7000 kroner av dette beløp. Til dette arbeide har laget nedsatt en komité bestående av herrene Halfdan Jensen, Haug, Hans Hansen, Skotnes og Julius Stensen, Skarsjø. Denne sak venter fremdeles på sin løsning, men distriktsfiskarlaget vil sikkert forstå å tå denne plan gjennomført innen rimelig tid. Laget har også tatt seg av vannspørsmålet i Ballstad, som etter et overslag vil komme på 300 000 kroner. Av dette beløp har kommunen sagt seg villig til å yte en tredjedel og staten det resterende. Dette spørsmål står nå foran sin løsning. — I 1942 . fikk laget i stand et regnskapskurs for fiskere som fikk stor søkning og ble av stor praktisk nytte. I 1943 fikk laget i gang et navigasjonskursus i Ballstad. Til å begynne med ble dette kurset holdt i fiskerhjemmet, men etter halvannen måned troppet tyskerne opp og forlangte dette lokale til sitt bruk, og navigasjonskurset måtte da pakke sammen og flytte til Johan Rists statsrorbu ved Reinesjøen, hvor man så holdt til i to rum, og på denne måten slet man seg frem til eksamen. — I 1943 satte laget i gang et tillitsmannskursus på Gravdal, som ble avviklet samme år. Det har støttet Buksnes folkeboksamling med bidrag, gått inn for tanken om å reise en bauta over forulykkede fiskere fra Buksnes, og har til dette formål ved en komité med Ottar Olsen som formann, fått samlet inn ca. 2000 kroner, men det trenges 5-6000 kroner hertil. Det bidro meget til å forhindre at tyskerne i 1943 fikk beslaglegge begge slippene i Ballstad, men måtte nøye seg med bare den ene, idet Vagles slipp fortsatt kunne disponeres for det norske behov. .— I 1944 gikk laget i gang med innsamling av midler til å bekoste skrevet en fiskernes saga for Buksnes, som skal utgis i et samlet slikt verk for hele Hålogaland. Samme år tok det opp spørsmålet om signalordning også for yttersiden av Lofoten, slik at det kunne bli mere ordnede forhold her, ved utreise til fiskefeltet. Spørsmålet ble drøftet med representanter for Borge og Flakstad og med de tre bygders lensmenn, og ordningen kunne så gjennomføres fra og med vinteren 1946. — Det har ytet bidrag til Oscar Sunds bauta, har gitt innstilling av representanter til bygdas herredsstyre, for å få valgt så vidt mange som mulig av folk som har med fiskerinæringen å gjøre. Det har gått inn til fylkesfiskerlaget med krav om at fiskerioppsynet i Lofoten forandres slik at det er fiskere som utøver dette i størst mulig utstrekning. Det har også tatt initiativet til at der skal opprettes en kontrollnemnd ved Nordland Fylkesfiskarlag og en slik nemnd ble da oppnevnt i 1944. Det har gjennom fylkesfiskerlaget satt frem forslag om at værvarslingen gjennom kringkastingen blir gitt til bestemte klokkeslett. Laget har en videre fått i gang svømme- og livredningskurs i Gravdal i 1943, og vil få i gang flere slike kurser, særlig livredningskurser. — I 1943 tok det opp tanken om en assuranseforening for fiskebåter innen bygda, en tanke som straks fikk ganske stor tilslutning, men så lenge krigen varte, fant man det ikke praktisk å arbeide videre med denne plan, som formentlig vil bli tatt opp senere. .— Også når det gjelder fiskerfagskolen i Nordland, har distriktsfiskerlaget vært i frisk aktivitet, og laget har oppnevnt 2-3 mann med oppgave å tilrettelegge planen for den nemnd som er oppnevnt av fylkesfiskerlaget. Kampen står vel her nærmest mellom Sortland og Gravdal, og distriktsfiskerlaget vil sikkert forstå å legge sin vekt i skålen til fordel for Gravdal, som uten tvil må være stedet for en slik fagskole. Buksnes Distriktsfiskarlag har for øvrig den hele tid siden det trådte ut i livet, hatt åpne øyne for de krav fiskerne med rette må kunne stille, og de oppgaver det tilligger fiskerne å bringe frem til en heldig løsning. Under krigen med alle dens. vansker var laget alltid påpasselig med å bidra så langt det kunne til bedring av forholdene for fiskerne.

I 1942 ble Arthur Andersen, Utakleiv valgt som distriktslagets formann, og han innehar fremdeles dette vervet (1946). Det nåværende styre består for øvrig av Alfred Nyheim, Buksnes, nestformann, Harald Bøe, Bø, sekretær, Halfdan Jensen, Haug, kasserer, Ottar Olsen, Lilleeidet, Emedius Flæsen og Johan B. Stensen, Ballstad som øvrige styremedlemmer.

Buksnes distriktsfiskarlag er vel ansett utad. Det har vist både evnen og viljen til å stå vakt om og fremme saker til beste for fiskerne og den hele fiskerinæring.

Nå arbeides der med opprettelsen av et fiskernes hjelpefond.

INNHOLD

STARTSIDEN