BUKSNES SPAREBANK
Ordet bank stammer fra det italienske banco (benk), som betegner den disk eller benk som pengevekslerne i middelalderens norditalienske byer drev sin virksomhet over. — En slags bankvirksomhet ble drevet i Babylonia allerede omkring 2000 år før Kristus, og i antikkens Hellas og Rom var bankvirksomheten godt organisert.
Norges første selvstendige bankinstitutt, Norges Bank ble opprettet i 1816, landets første sparebank, Christiania Sparebank ble opprettet i 1822, og Christiania Bank og Kreditkasse ble som den første norske aksjebank opprettet i 1848. — 77 år etter at den første sparebank i landet var opprettet fikk Buksnes sin sparebank. Stamsund sparebank var opprettet 8 år tidligere, i 1891. — Allerede i 1884 foreslo P. Wulff opprettelsen av en sparebank i bygda med støtte i 2000 kroner av kommunekassen som grunnfond, men forslaget ble forkastet. Med dette forslag hadde nok hr. Wulff tatt sikte på en sparebank, felles for Buksnes og Hol. 2000 kroner var dengang mange penger, og bankvesen var en temmelig fremmed ting for de fleste av herredsstyrerepresentantene. Saken ble liggende i dødvannet i enda fem år, da Hol fikk sin bank i Stamsund, og åtte år senere trådte Buksnes Sparebank i funksjon.
Jørgen B. Jentoft har gitt en skildring av arbeidet med å starte Buksnes Sparebank, og en skal her gjengi noe av det han forteller.
Såvidt hr. Jentoft erindrer, var det først tale om opprettelse av en sparebank på Gravdal, og det var særlig kirkesanger Berg, som — formentlig med henblikk på den da nye bank i Stamsund, arbeidet med bankspørsmålet i Gravdal. Men i Ballstad mente en at en slik banks sete heller burde bli der. Ballstad var da bygdas viktigste forretningssted, og Foslie, som da var telegrafbestyrer i Ballstad, var meget ivrig for saken, og så fattet han, Jørgen Pedersen og Jørgen B. Jentoft beslutning om å gå i gang med å få tegnet grunnfond til bankens opprettelse i Ballstad. Også Jens Pedersen, Jac. A. Pedersen og Jacob Lind Jentoft gikk aktivt med i arbeidet. — Jørgen Pedersen, som la kanskje den største aktivitet for dagen i denne sak, reiste så sammen med A. M. Foslie, Jørgen B. Jentoft og Peder Jentoft over Buksnesfjorden til Mortsund, for å få hr. Petter Andreassen med, og han ble snart gjort velvillig stemt for opprettelse av bank i Ballstad, og tegnet seg for 2000 kroner. Etter denne vellykkede operasjon i Mortsund, var det straks andre, bl.a. Petter Bjørnsen, som meldte seg med og tegnet seg for større eller mindre beløp til grunnfond.
Kort tid etter at grunnfondskapitalen, som var på 4500 kroner, var sikret, holdtes der ting i Stamsund, og de fire menn fra Mortsundturen, Jørgen Pedersen, Foslie, Jørgen Jentoft og Peder Jentoft, skippet seg da sammen i en båt og rodde en tidlig morgen til Stamsund for å treffe sorenskriveren, A. G. Kaltenborn, og hos ham få andragendet om sparebank i Ballstad approbert. De var så heldige straks å få tale med sorenskriveren, og da det var i orden både med grunnfondet og andragendet, fant han ingen grunn til å nekte godkjennelse. Det ble da bestemt at bankens navn skulle være Buksnes Sparebank, slik at navnet dekket hele bygda, i motsetning til banken i Hol som bare bærer Stamsunds navn.
Like etter at saken var ordnet for Ballstad, kom også kirkesanger Berg tilstede i Stamsund i samme erinde — på vegne av Gravdal, men med negativt resultat, idet sorenskriveren fant at Buksnes ville vært tjent med den ene sparebank i Ballstad, som det nå var gitt tilsagn om opprettelse av. Berg ble nok skuffet herover, men etterpå kom det til forståelse mellom Ballstad og Gravdal, slik at innskyterne til Gravdal overførte sine innskudd til Ballstadbanken.
28. januar 1899 forelå den kongelige resolusjon, og banken kunne tre i virksomhet. .— Som banklokale de første 10 årene benyttedes et mindre rum i telegrafverkets bygning på Ballstadøya, så flyttet banken over på Ballstadlandet, hvor den i 20 år hadde sitt lokale i væreier Jac. A. Pedersens gård, inntil den i 1930 kunne flytte inn i egen gård på Ballstadlandet, og dermed var et lenge følt savn avhjulpet.
Jac. A. Pedersen, Ballstad.
Som direksjonsmedlemmer ble i første møte valgt Jac. A. Pedersen, Jørgen Pedersen, Petter Andreassen, Petter Bjørnsen, A. M. Foslie og Jørgen B. Jentoft, med Jac. A. Pedersen som formann og Jørgen B. Jentoft som nestformann i direksjonen. Til bankens kasserer valgtes Foslie.
Det første år hadde bankens styre 31 møter og der behandledes i alt 166 saker. I 1900 var det 28 styremøter med 120 behandlede saker, og i 1938 17 styremøter med 192 behandlede saker. Som en vil se var det den første tiden ganske mange lånesøknader, som krevde tilsvarende mange styremøter. Styret hadde denne første tid ingen godtgjørelse, men heller utgifter ved sine mange møteturer til Ballstad. Kassereren var den eneste som oppebar lønn, med kr. 150,00 pr. år. Revisorene gasjertes med kr. 20,00 pr. år hver, og i husleie betalte banken kr. 2,00 pr. måned. — Fra 1. januar 1902 fikk styret (direksjonsmedlemmene) kr. 1,00 pr. møtedag, med pålegg om ikke å holde møter oftere enn hver 14. dag. Der skulle spares mest mulig, slik at en av overskuddet kunne legge så meget som mulig til fondet. Det gikk lenge så sparsomt for seg, at kun de lånsøkere, som hadde fått sine søknader innvilget, fikk svar i frankert brev, mens de som hadde fått avslag, fikk seg skuffelsen tilsendt i ubetalt brev, og således matte betale straffeporto for å få den sørgelige sannhet å vite, at de ikke var funnet verdig til lån.
Andr. Holm, mange år betjent i Jørgen Pedersens forretning,
Senere i flere år kasserer i Buksnes Sparebank.
Bildet viser ham som 21-åring, altså før han kom til Buksnes.
Utgiftene holdtes på denne måten nede på et rimelig nivå. Det første året, 1899, var disse, iberegnet anskaffelse av protokoller og diverse rekvisita, som nødvendigvis måtte til, kr. 197,15. I 1901 var utgiftene steget til kr. 245,66 og i 1902, da styret hadde fått sin gasje med kr. 1,00 pr. møtedag, sprang utgiftene opp i kr. 403,39. Først i 1912 var bankens driftsutgifter steget til over 1000 kroner pr. år, og utgjorde da kr. 1 109,58. Ved bankens 40-årjubileum i 1939 var utgiftene kommet opp i 7-8000 kroner, men dette er likevel beskjedent, sammenholdt med banker med liknende forvaltningskapital.
Buksnes Sparebanks styre og kasserer omkring 1930. Sittende fra venstre: Petter Bjørnsen, nestformann, Jak. A. Pedersen, formann, Jacob Bjørkås. Stående fra venstre: Otto Rinnan, Leonhard H. Skotnes, og kasserer Birger Holm.
Grunnfondskapitalen, kr. 4 500,00, ble stadig øket ved tillegg av overskuddet, som det første år bare utgjorde kr. 355,78, og det andre året (1900) kr. 737,34. Men så ble det jevn stigning, og for 1910 utgjorde overskuddet kr. 5 647,72. Formuen var i 1911 steget til kr. 38 835,34.
Det følgende år, 1912, ble det imidlertid en ganske hard påkjenning for banken. Dårlig fiske og tap i fiskeforretningsbransjen førte til mange konkurser innenfor bankens virksomhetsområde. Flere av bygdas beste menn måtte innstille sine betalinger, og da lånene for det vesentligste hvilte på personlige endossement, måtte banken i stor utstrekning ta støtene. Men de oppståtte tap ble etterhvert avskrevet på bankens drift og det ble ikke nødvendig å ta av bankens formue til dekning av tapene. — Krisen førte naturligvis til at overskuddet gikk betraktelig ned, til kr. 2 745,70 i 1912, — men så øket de igjen med årene slik at det for 1918 var kommet opp i kr. 6 166,50. Etter gode år under og like etter forrige verdenskrig, meldte depresjonen seg igjen i 1920, med et overskudd på bare kr. 4 364,84, og for 1921 helt ned på kr. 1 484,09. Men bedre tider vendte tilbake og for 1925 viser bankens regnskap et overskudd på kr. 10 666,97, og samtidig er bankens formue steget til kr. 76 254,40. Banken var da kommet i den stilling at den i 1926 kunne utbetale grunnfondsinriskyterne deres penger, tilsammen kr. 4 500,00, med 4 pst. renter, som da utgjorde kr. 4 847,47, altså mer enn dobbelt av den innskutte kapital. Grunnfondseierne hadde ventet i 27 år på sine midler, og flere av dem var død, eller hadde forlatt bygda.
Fra 1926 til 1940 var det gode år for banken, og formuen var sistnevnte år steget til kr. 91 982,86. — Overskuddene blir deretter noe mindre, da utgiftene er steget og renteinntekten blitt lavere, idet banken har ytet mere pantelån med mindre rente, men større sikkerhet. De siste år før 1939 hadde banken flere store avskrivninger, bl.a. Borgevågaffæren, og likeså gjeldsmeglingen, men likevel steg bankens formue slik at den 1946 var kommet opp i kr. 139 256,18.
Jens Pedersen, d. y., Ballstad.
Banken hadde en god og sikkert befestet tillit helt fra starten, idet innskuddene allerede det første år utgjorde 33 000 kroner. Det meste av disse innskudd skrev seg dog fra stifterne eller disses familie. Men mange nye innskytere kom til etterhvert, og i 1905 var innskuddskapitalen kommet opp i 117 000 kroner, i 1911 349 000 kroner. Men så kom de foran nevnte kriseår fra 1912-14, da innskuddene sank sterkt — for imidlertid snart å øke monnelig og jevnt, slik at de pr. 1. januar 1946 utgjorde en kapital på kr. 2 556 828,81.
I 1926 var det i alt ca. 2600 innskytere i banken. Det er bygdas mange små sparere som utgjør den største del av innskytere.
Bankens første kasserer, fra starten til 1908, var som nevnt telegrafbestyrer A. M. Foslie, som nedla et stort og godt arbeide under starten og årene som fulgte. Andreas Holm ble ansatt som kasserer etter Foslie i 1909 og fungerte som sådan til sin død i 1917, da hans sønn, Birger Holm, bankens nåværende kasserer, overtok stillingen.
Som formenn i forstanderskapet har i rekkefølge fungert: Væreier og kjøpmann Jacob Lind Jentoft, Ballstad, postbetjent L. Kuraas, Ballstad, fabrikkeier Peder Jentoft, Ballstad, o.r.sakf. O. S. Thomassen, Ballstad, gårdbruker Johan Rist, Sund, herredskasserer Johan L. Horn, Gravdal, gårdbruker Kristen Hansen, Skulbru, kjøpmann A. M. Pettersen, Leknes og nåværende, gårdbruker Alfred Haug, Haug.
Jac. A. Pedersen var i 30 år, fra starten, formann i styret (direksjonen), og etterfulgtes av sønnen Jens Pedersen, som fremdeles innehar denne stilling. De øvrige medlemmer av styret nå er fanejunker Otto Rinnan. Skotnes, nestformann, gårdbruker Jens J. Farstad, Farstad, dampskipsekspeditør Schj. Salomonsen, Leknes og gårdbruker Iver Brekken, Gjerstad.
Lang funksjonstid i banken har bl.a. hatt: Petter Bjørnsen, styremedlem i 40 år, fra starten til 1939, kaptein L. P. Hagen, Ballstad, 40 års tjeneste som revisor, Jac. A. Pedersen, styrets formann i 30 år, til sin død, fanejunker Otto Rinnan, styremedlem i 29 år. Knyttet til banken med forskjellige funksjoner har følgende vært i lengere tid: Skipper og gårdbruker Mathias Salomonsen, Leknes, i 22 år, til sin død, væreier Jens Pedersen, Ballstad i 26 år, og nå i flere år styrets formann, gbr. Jakob Bjørkaas, Skotnes, i 25 år.
Ved bankens 40-årsjubileum i 1939 gav Petter Bjørnsen en beretning om forholdene ved bankens start. Det var lite å rutte med, forteller han. Grunnfondet skulle innkreves terminvis, og en måtte fare pent med midlene. Til pengeskap strøk der med 500 kroner, og til annet nødvendig materiell og utstyr gikk der også penger. Det hendte flere ganger at styremedlemmene måtte spleise for å kunne utbetale et lån, når en viste det var en sikker låntaker. Bjørnsen konkluderte med å si : Banken begynte i fattigdom, men det ble heldigvis ikke som ordspråket sier, at den endte i armod. — Han gav også bankens kasserere lovord for godt arbeide ut gjennom årene.
Under bankjubileet talte Otto Rinnan for da avdøde væreier Jac. A. Pedersen, som hadde vært en av bankens veteraner og som gjennom så mange år hadde ledet den som formann i styret, ledet med forsiktighet, med omtanke og omsyn, og med dyktighet. Han var det gode og reale menneske og en sparemann av den gode gamle skole. Hans minne vil bevares så lenge banken, han ofret så meget av sin tid og til hvis trivsel han bragte så mange og verdifulle tilskudd, består i denne bygd.
På samme jubileumstilstelning ble Petter Bjørnsen av banken overrakt en sølvbolle, med takk for nidkjært arbeide til bankens beste i 40 år. I bollen er inngravert: «I takknemlig erindring fra Buksnes Sparebank 1899-1939 — Petter Bjørnsen.»
Bankens forretninger går videre. De siste rike år, særlig for fiskeriene, har tilført banken betydelig ny kapital i form av innskudd. Ledelsen ligger i dyktige hender og dens fremtid er sikker — som en bank.