BUKSNES BYGD
Buksnes bygd, hjemmets lune vern og trygd.
Heim ved heim og gård ved gård.
Rummelig, som trange kår
arvdes ned i hundre slekter, folkets vern og folkets vekter
gjennom tusener av år.
Første mann padlet gjennom havsmult vann
frem til bygdens lune fjord. I de første snekkers spor
fulgte siden mange, mange, som i fjerne tider lange
ryddet heim der nå en bor.
Jakt og fangst gav for føden ingen angst:
Vriml i skog av fugl og dyr, kval i hav og mult på myr.
I de lange, lyse netter, uten frykt for troll og vetter.
jubla folket vill og yr.
Fiskedrett, lykkestjernen rett og slett.
Men rundt lune Buksnesfjord, fant en god og frodig jord.
Det ble mål som dro og lokket, og langs lune havn seg flokket
rydningsmenn rundt hjemmets bord.
Fiskevær, ene kun i Buksnes er
Ballstad, med det kjendte navn — redderen fra nød og savn.
Millioner fisk det sendte verden rundt til ubekjendte,
fra sin videnkjendte havn.
Vinterdrift, tegnet tidt med blodig skrift:
når mot stormslått, opprørt hav, kampen brakte død og grav,
når med tårresløret øye. barn og viv mot himlens høye
søkte trøst i nattsort kai.
Sol i sinn, fiskerbåt fra hav kom inn
til den blanke, stille havn, full av fisk fra stavn til stavn.
Solblankt hav på fiskefeltet, kval i fiskestim seg veltet,
aprilskveld i vårnatts favn.
Sommerfangst, lykke gav, som sorg og angst.
Småbåtdrift på rolig hav, med de små, beskjedne krav.
Men når høstens stormer suste, Nappstraum-skavler skumhvit bruste,
mangen fisker fant sin grav.........
Stille havn sluttet jekten i sin favn:
Ballstad, Leknes, Lilleidbukt, Offersøystraumen innelukt,
jekters lune vinterleie, inntil Bergensledens veie
pløyet ble med vintrens frukt.
Offersøy, goden fra sin offerhøy
speidet over bygden frem, øynet plass til mange hjem.
Og langs Pollens lune strender bygdes hus og skaptes grender,
trygt i læ for havets brem.
Tider svant, bygdefolket fremad vant:
Der hvor før stod hytter grå, står det hus på tuften nå,
der hvor jekten lå for anker, høres nå motoren banker.
Slik skal slekter fremad gå.
Jord og hjem, av farne slekter elsket frem,
slik de står så vènt og smukt, arbeidslivets modne frukt:
Åkrer grønne, kveg på bøen, fiskerbåter utpå sjøen,
skapt ved ånd og tankeflukt.
Fjord og fjell, myr og mo og bakkeheld,
jomfruren i vinterdrakt, gyllenslørt i sommerprakt
ligger bygden som vi eier, vunnet gjennom kamp og seier
og til våre hjerter lagt.........
Åndens makt, gjennom skaperverkets prakt
fyller menneskenes sinn, så de setter livet inn
for det store og det skjønne, havets blå. som enger grønne,
lik en livets solgangsvind.
Høytidsfred senkes over bygden ned,
når i lys og sommersol, der den flommer over pol,
og i hvil fra kamp og virke, folket fyller bygdens kirke
under bønn fra kor og stol......
Karl Pettersen.