Tolvte kapitel

Stamsund Sparebank

INNHOLD

STARTSIDEN

Det foreligger ingen pålitelig beretning om hvem som først fremkastet tanken om opprettelse av Stamsund Sparebank. Men det ligger nær å gjette på navn som Carl Magnus Johansen, hans to sønner J. M. Johansen og Ingv. Johansen, P. L. Wulff, Jørgen Schøning og lensmann C. M. Olsen. Det første offisielle møte i forbindelse med opprettelsen av banken, som det foreligger melding om i bankens bøker og papirer, daterer seg til den 23. august 1891, da 29 av de 30 aksjeeiere (grunnleggere) trådte sammen for å utarbeide plan for «en påtenkt opprettendes sparebank i Hol sogn i Lofoten». Planen ble vedtatt, stort sett i overensstemmelse med normalplanen for sparebanker. Grunnfondet var på 3 000 kroner, eller kr. 100 pr. aksje.

Den 2. januar 1892 trådte så grunnleggerne av Stamsund Sparebank sammen til sitt første mer ordinære møte. Den første sak som her var til behandling gjaldt det tegnede grunnfond, som man ble enige om å kreve innbetalt senest 14. mars samme år. Sak nr. 2 gjaldt anskaffelse av et ildfast jernskap med to låser til oppbevaring av bankens bøker, penger og papirer. Sak nr. 3 gjaldt valg av forstandere, 20 i tallet. Følgende ble valgt: Alb. Schøning, E. Rolandsen, P. E. Jentoft, Halle Carstensen, C. M. Johansen, J. K. Borgan, K. Bratberg, Mathias Pedersen, Johan Olsen, telegrafbestyrer Holst, lensmann Olsen, Lorentz Jensen, Petter Jensen, Skifjord, Jørg. Yttervik, Jørg. Schøning, J. M. Johansen, Lars Blix, Wm. Schøning, Peder Ellingsen og P. L. Wulff. Som suppleanter ble valgt Ingv. Johansen, Nikolai Tetlie, Rasmus Robertsen, H. Pedersen, Skaftnes, Andreas Tetlie. Til ordfører i forstanderskapet valgtes P. L. Wulff og til viseordfører lærer J. K. Borgan.

Som direktører (styre) valgtes lensmann Olsen, Even Rolandsen, C. M. Johansen, K. Bratberg, Jørgen Schøning. Den 12. januar 1892 trådte den nyvalgte direksjon sammen til et første møte og behandlet som første sak valg av formann og viseformann i direksjonen, med det resultat at Jørgen Schøning ble valgt som. formann og C. M. Johansen som viseformann. Neste sak gjaldt ansettelse av kasserer, som foreløpig måtte fungere uten lønn. Det forelå søknad fra J. M. Johansen, og hans far, C. M. Johansen, Buøy, hadde stilt den forlangte garanti på 3 000 kroner. Fra Johansen forelå det også tilbud om gratis kontor for banken, som ble godtatt. I neste direksjonsmøte, som ble holdt på kassererens kontor den 16. mars, ble kontortiden for banken fastsatt til hver mandag fra kl. 12 til 14. Formannen ble pålagt å anskaffe oppslagsplakater til bekjentgjørelse av ovennevnte kontortid og om bankens virksomhet. Dette skulle også kunngjøres ved avertissement i «Lofotens Tidende», som ennå ikke hadde forandret sitt navn til «Lofotposten». Disse plakatene ble kort tid etter anskaffet og satt opp flere steder, bl. a. i fiskeværene. Og naturligvis vakte de oppsikt. Bank var jo noe helt nytt på disse kanter den gang, men det kom også til uttrykk litt surhet over at Stamsund var kommet Ballstad og Buksnes i forkjøpet — det varte hele 7 år før Buksnes Sparebank ble opprettet i 1899.

Det tredje direksjonsmøte dette år ble holdt den 1. april, og her ble det for første gang behandlet søknader om lån. Det forelå fire slike søknader, fra Karl Hansen, Helle, om et lån på 1000 kroner, fra Johannes Forthun, Hartvåg, på 100 kroner, fra J. K. Borgan, stort kroner 300, og fra Fredrik Johansen, Valberg, stort kroner 700. Med unntak av Johannes Forthuns søknad ble alle enstemmig innvilget. Det var ellers ikke særlig mange som var på lånemarkedet dette første året, i alt bare 69 eller 70. De aller fleste lånene gjaldt beløp fra ned til 60 kroner og oppover til 5000 kroner. Den som søkte om å låne 5000 kroner dette første året var Edvard Jensen, Eggum, den senere eier av Æsøy. Lånet ble innvilget på visse nærmere betingelser. Det var ellers ganske mange lånesøknader som ble avslått dette første året, som også senere, naturligvis, flere med den begrunnelse at det var pengemangel i banken, eller at lånet først kunne bli utbetalt når kassen tillot det. Det var derfor nødvendig, allerede i direksjonsmøte den 29. april, å gi direksjonens formann bemyndigelse til å søke erholde i annen bank et lån på inntil 20 000 kroner, med for banken tilstrekkelig fordelaktig lav rente, som det heter. Det var altfor lite penger til disposisjon til at banken kunne imøtekomme det stadig økende antall lånesøknader. Og slike begynte etter hvert å strømme inn fra nesten alle kanter av Nordland, noen også fra bygdelag utenfor dette fylkes grenser.

Ennå fram til århundreskiftet var de fleste lånene nokså beskjedne, og det går fremdeles igjen ved slike innvilgninger av lånene at de utbetales når kassen tillater det. I direksjonsmøte 15. mars 1895 forelå det oppsigelse fra kassereren, J. M. Johansen, da han ikke lenger ville fungere som sådan for den daværende lønn — den var da 150 kroner året — og at han fratrådte posten fra førstkommende mandag å regne. Johansen syntes å ha meget hastverk med å komme seg ut av kasserervirket, og man sporer her den aggressive og raskt handlende mann, som han siden på så mange felter viste seg å være. Heldigvis forelå det på samme møte muntlig tilbud fra F. Wulff om å tre inn i stillingen som kasserer, hvilket ble antatt.

Straks banken var opprettet og skulle sette sin virksomhet i gang utpå vinteren 1892, ble spørsmålet om lokale aktuelt. Banken skulle åpnes i mars, og det er opplyst at åpningen fant sted den 2. mars. I første omgang påtok bankens første kasserer, J. M. Johansen, seg også å skaffe banken det nødvendige lokale — og helt gratis. Dette lokale lå i den forretningsgård Johansen noen tid før hadde oppført i Bakerviken, den såkalte «Filialen». Her hadde så banken sine lokaler til det 29. april 1893 ble vedtatt å anta et tilbud fra K. Bratberg om kontor i hans gård, mot en årlig leie av 10 kroner for det første år og stigende med 10 kroner for hvert år inntil 50 kroner. Her, i den såkalte Bratberggården, hadde banken sitt lokale i annen etasje mot sør.

Imidlertid tilbød i 1894 J. M. Johansen å leie kontor til banken på samme vilkår som hos Bratberg, og dermed vendte så banken tilbake til «Filialen». I direksjonsmøte 31. august 1899 forelå det tilbud fra bankens kasserer, F. Wulff, om leie av kontorlokale i søndre ende i første etasje i hans gård, den såkalte Buschgården i Stamsund, for en årlig leie av kroner 130. Tilbudet ble godtatt på betingelse av at der i forbindelse med lokalet ble oppført et rom av 1 meter tykk gråsteinsmur med steinhvelving forsynt med 2 jerndører og innvendig innredet med hyller. Det tidligere banklokale hos J. M. Johansen ble samtidig oppsagt med 3 måneders varsel. Grunnen til dette skifte av kontor var at amtmannen under et personlig nærvær i banken hadde funnet dens lokaler uforsvarlige.

I 1901 innrømmet J. M. Johansen, som da var blitt eier av hovedværet i Stamsund, banken rett til å kjøpe Buschgården, som da Ingv. Johansen var blitt eier av. Kjøpet av gården gikk så i orden i 1901, og dermed var banken, hva lokaler angår, kommet over i trygge og stabile forhold

Så ruller årene hen. I 1908 ble det vedtatt å melde banken inn i Sparebankenes Forbund. Samme år ble Ingv. Johansen antatt som inkassator, og foreløpig fikk han overlatt 19 misligholdte lån til inkasso. I 1916 gjorde bankens funksjonærer krav på høyere lønn. Det var nok dyrtiden i forbindelse med første verdenskrig som da var begynt å virke med en stadig økende tyngde. Kassereren, det var da Ant. Juel Myhre, søkte om en lønnsøkning på kr. 100 til kr. 600 pr. år, og bankens sekretær (Bj. Yttervik) ba om å få sin lønn forhøyet fra 200 til 300 kroner. Begge søknader ble anbefalt av styret og vedtatt av forstanderskapet. I 1919 gjorde styret vedtak om at banken tegnet seg for 75 aksjer à kr. 175 i Vesteraalens Dampskibsselskap, som da utvidet sin aksjekapital. Styret erklærte seg også villig til å delta i et lån til Nordland fylke med inntil 40 000 kroner med 6 måneders oppsigelse. På grunn av de store utgifter til forbedringer av bankens gård i 1919, ble gårdens verdi i 1920 oppskrevet til 7000 kroner. I 1927 ble o.r.sakfører Karsten Ohm antatt som bankens inkassator og fungerte til 1929, da han overdro sin sakførerforretning til o.r.sakfører Strauman. Og styret antok da denne som bankens inkassator. I 1937 overtok bankens daværende kasserer, Kolbjørn Johansen ,inkassoen. I 1937 ble det innlagt elektrisk lys i banken. I 1938 ble Arne Pettersen ansatt som bankens kasserer. I 1942 ble det overlatt til kassereren å kjøpe verdipapirer for inntil 100 000 kroner. Senere på året ble det besluttet å tegne for inntil 150 000 kroner i det nye statslån, og mot slutten av året gjorde styret vedtak om å kjøpe for inntil 100 000 kroner i Landkredittforeningen. I 1945 ble det overlatt til kassereren å kjøpe statsobligasjoner for et beløp på inntil 500 000 kroner. I 1947 drøftet styret en nyordning av bankens administrasjon, men fant tiden ennå ikke inne til å gå til ansettelse av administrerende direktør. Derimot forela det for forstanderskapet forslag om ansettelse av kontorsjef, som ville få ansvar for bankens daglige ekspedisjon. Han ble ikke medlem av styret, men et bindeledd mellom dette og bankens øvrige funksjonærer. Samme år ble Arne Pettersen ansatt som kontorsjef. Samtidig ansattes som ny kasserer Ole Aasmoe.

Hva har så bankens regnskaper å fortelle oss om veksten og utviklingen i de forløpne år siden starten. Vi skal se litt på det, og begynner med regnskapet for 1892, bankens aller første. Inntektssiden viser følgende tall: Diskontopremie og renter kr. 734,83, andre inntekter kr. 23,96, i alt kr. 758,79. Som utgifter kommer renter, utbetalt eller kreditert innskyterne, kr. 268,42, avskrevet på bankens inventarium kr. 260,37, andre utgifter kr. 30,00, tilsammen kr. 558,79, og overskuddet blir således kr. 200,00. I årets løp er det kommet innskudd på tilsammen kr. 14 305,45 fra i alt 60i innskytere, og det var, tiden og forholdene tatt i betraktning, ikke et så lite beløp. Av dette første års innskytere var det 51 med innskudd under 500 kroner og 9 med større innskudd. Forvaltningskapitalen var kr. 16 081,38. I 1902 er forvaltningskapitalen steget til kr. 171 958,35. I dette regnskapsåret var det skutt inn kr. 56 521,07. Bankens fond er da kr. 11199,60. I 1912 er bankens formue kr. 31 576,60. Går vi videre til regnskapsåret 1922, viser bankens formue seg nå å være kommet opp i kr. 56 425,15. I 1932 utgjør bankens fond kr. 137 222,81. Innskyterne, i et antall av 831, har til gode kr. 649 139,50, og forvaltningskapitalen er steget til kr. 786 539,04. I 1942 utgjør bankens fond kr. 184 057,48, og forvaltningskapitalen utgjør kr. 2 029151,72. Så går vi videre til regnskapsåret 1952. Bankens fond var da kr. 324 766,68, og forvaltningskapitalen var steget til kr. 3 532 298,90. —

Største låntaker i banken, på ett brett, er for et beløp på 50 000 kroner, som også er den maksimumsgrense for lån banken kan gå til. Største innskudd fra en hånd er på 200 000 kroner.

I tidens løp har Stamsund Sparebank ofte ytet bidrag til forskjellige formål. Så vidt en kan se av bankens bøker var 1911 det første året at banken ytet bidrag i form av gaver, og beløpet var 200 kroner. Og så fortsetter det i de følgende år (enkelte år ble det dog ikke gitt bidrag) med beløp fra 250 til opp til 1500 kroner, fram til krigsutbruddet 1940, da styret i møte den 28. april tok opp spørsmålet om å bevilge et større beløp til forsvaret. Det heter her at styret er oppmerksom på at denne sak ligger under forstanderskapet. Imidlertid finner man — på grunn av situasjonens alvor og vanskelighetene med å få forstanderskapet sammenkalt, — bl. a. var veiene blokkert av snø, — å måtte ta en avgjørelse i spørsmålet, idet man var ensforstått med at hurtig hjelp var dobbel hjelp. Det ble enstemmig vedtatt å yte et bidrag på 10 000 kroner, som hurtigst ble å remittere divisjonsintendanten. Gaven til forsvaret i dette kriseåret for Norge, er den absolutt største i bankens historie.

Til Stamsund kirke har banken ytet gaver på tilsammen mange tusen kroner. Likeledes har den ytet gaver til Hol kirke. En skal her nevne hva gavene er gått til: veianlegget Kangeruren — Skifjord, Østre Hol boksamling, veien Kangeruren — Valberg grense, Stamsund Skytterlag, utbedring av veien Stamsund — Hartvåg og Myklevik, Stamsund og

Omegn Røde Kors, til Hol tuberkulosenemnd, til veien Finstad — Storfjord, boksamlingene ved Hol folkeskoler, veien Sennesvik — Storfjord, Stamsund Idrettslag, Hol gamlehjem, lofotfiskernes etterlatte etter forlisene vinteren 1938, Østre Hol Redningskrets, Stamsund Hornmusikk, Buksnes og Hol Hesteavlsforening, Stamsund Vannverk, til fremme av skogsaken i Hol, til bygdehistorie for Hol, Fiskernes Hjelpefond, Salten Skogselskap, Studenthjemmet, tuberku-loseforeningen i Svarholt, til senkning av Hagvannet, til minnestøtte over forliste fiskere fra Hol, til krigsskadelidte, og muligens andre institusjoner og formål.

Som vi har hørt flyttet banken i 1901 inn i sin egen nyinnkjøpte gård, Buschgården. Allerede i begynnelsen av 1930-årene innså man nødvendigheten av å skaffe banken større og bedre lokaler. Men så kom. krigen, og byggetanken måtte midlertidig skrinlegges. Imidlertid ble saken tatt opp igjen etter krigens slutt, og i forstanderskapsmøte 7. desember 1946 ble det nedsatt en komité på tre medlemmer, Leif Johansen, Arnold Johansen og Arne Pettersen, til å utrede og framkomme med forslag til nybygg for banken. Da Arnold Johansen ble valgt som stortingsmann, ble i hans sted Henrik Yttervik valgt inn i byggekomitéen, hvis formann den hele tid var Leif Johansen. Denne tilbød også tomt, og i 1950 kunne så arbeidet med oppførelsen av den nye bankbygning i Stamsund settes i gang. Tegningen for gården var utført av arkitekt Knut Bergersen, Trondheim. Hovedentreprenør for bygget var Lofoten Bygg & Betong.

Vi skal til slutt gi en oversikt over bankens administrasjon og funksjonærer. Formenn i forstanderskapet: P. L. Wulff, 1892—1898, Andreas Tetlie, 1899, 1905 og 1908, Heitmann Hansen, 1900—1902, 1906 og 1915—1916, K. Bratberg, 1903, Haagen Hag, 1904, Jens Blix, 1907, 1914, 1917—1919 og 1935, H. M. Hulaas, 1909—1910 og 1913, Ant. Juel Myhre, 1911, Karsten Wulff, 1920, K. Lorentzen, 1921 og 1936, A. Blix, 1922—1923, Leif Johansen, 1924—1926, Arnold Johansen, 1927—1930 og 1937—1944, Olav Lund, 1931—1934, Sam. Ostad, 1945, Sig. Flydal, 1946, Lars Karijord, 1947, Petter Lang, 1948—1952.

Formenn i styret: Jørgen Schøning, 1892—1895, J. M. Johansen, 1896—1907, Jørgen Yttervik, 1908—1912, Ingv. Johansen, 1913—1929, Carl Johansen, 1930—1931, Arnold Johansen, 1932—1936, Lars Blix, 1937, Leif Johansen, 1938— 1940, Kolbjørn Johansen, 1941—1944, M. J. Waldahl 1945-1952.

Kasserere: J. M. Johansen, 1892—1894, F. W. Wulff, 1895— 1899, Ingv. Johansen, 1899—1911, Ant. Juel Myhre, 1912— 1915, Amalie Larsen, 1916—1919, Alb. Fredheim, 1920— 1922, Marianne Blix (Johansen), 1923—1926, Kolbjørn Johansen, 1927—1937, Arne Pettersen, 1938—1946, Ole Aasmoe, 1947—.

Revisorer: Telegrafbestyrer Holst, 1892, J. Yttervik, 1893— 1895, J. K. Borgan, 1893—1898, Hans Wulff, 1898 (en kortere tid), A. E. Justad, 1898—1937, lærer Dahle, 1899 (en kortere tid), frk. Snekvik, 1900- (en kortere tid), O. E. Kværnå, 1901—1903 og 1904, N. J. Linge, 1903 (en kortere tid), A. I. Danielsen, 1905—1914, L. Ljones, 1914 (en kortere tid), Leif Johansen, 1915—1917, Alb. Fredheim, 1917—1921, Hans Wulff, 1921—1946, Arne Pettersen, 1937—1939, Kolbjørn Johansen, 1939—1941, E. Kjeldsberg, 1941—1946, Ragnar Johansen, 1946—1953, Per Dahl, 1949—1953.

Nordlandsbankens avdeling i Stamsund ble opprettet den 22. januar 1950. Som banksjefer har fungert: Alf Høgsæt fra starten til 1959. Carl Aas fra 1959. Banken leier lokaler hos Leif Johansen, Stamsund.

INNHOLD

STARTSIDEN