Sjette kapitel

Tinghold og lensmenn

INNHOLD

STARTSIDEN

Inndelingen i tinglag kan vi føre tilbake til den gamle ledingsordningen fra kong Håkon den godes dager. Landet var da delt i skipreider, som hvert enkelt skulle ruste ut et langskip med folk og proviant, og sørge for vaktholdet langs kysten. Etter som den gamle ledingen forsvant, gikk verneplikten over til en skatt, som fra først av ble oppkrevd in natura, men fra 16- 1700-tallet ble lagt i rede penger. Disse skattene ble da oppkrevd på tinget, hvor det samtidig ble holdt rett. Derfor tales det om det «sedvanlige sake- og skatteting». Skattene ble oppkrevd av fogden eller hans fullmektig, og i retten satt sorenskriveren med 8 lagrettemenn, som var utvalgt blant skattebøndene. Lensmannen var underordnet fogden, utførte stevninger o.l. og overvåket lov og rett i tinglaget utenom tingtidene.

Ting holdtes fra først av bare en gang i året, men utpå 1700-tallet og senere gjerne to ganger: et sommerting og et høstting. Det siste var som regel best besøkt, fordi folk da hadde best tid. Men ellers var det alltid stor tilstrømning av almue til tingstedene, og tingene varte gjerne 2-3 dager. Det var naturligvis ikke bare skattemennene som møtte på tingstedene, men også kvinner og andre som kom av nysgjerrighet eller for å utrette ett eller annet ærend. Tingene kunne især på 16- 1700-tallet ha et visst preg av marked. Hit kom jekteskippere og trondhjemsborgere for å holde avregning med sine skyldmenn, og de hadde plikt til å skaffe dem de nødvendige kontanter til skattene. Fogd og sorenskriver overvåket at alle oppgjør foregikk etter lands lov og rett. Men når trondhjemsborgerne først var på stedet, nyttet man ofte høvet til å slå av en handel eller få seg et glass. Fra midten av 1700-tallet søkte øvrigheten å hindre dette. Men da gjestgiverne kom opp, ble det gjerne slik at de overtok tingholdet. Her var det som regel best med mat og drikke, husvære og annet stell, både for embetsfolk og almue.

Sake- og skattetingene begynte med at sorenskriveren erklærte tinget lovlig satt, og fogden lyste tingfreden. Og så begynte arbeidet. Sorenskriveren leste først de siden foregående ting utgåtte bud og anordninger, og dokumenter ble innlevert til tinglysning. Dernest kom turen til saketinget med rettergang, avhørelse av vitner osv. De fleste av de saker som ble behandlet på saketinget her i Hol, var nokså ubetydelige, leiermål, frillelevnet og slikt. Noen riktig alvorlig forbrytelse har det ikke vært begått her i bygden, så vidt vi har kunnet se av våre kilder. I Borge var det derimot i 1718 en sak som må ha skaket opp sinnene. Det var to søsken på Eggum som hadde avlet barn med hverandre, og som for denne forbrytelse ble dømt til å miste hodet. Sakens dokumenter finnes den dag i dag i Riksarkivet, alt i god behold, like til det siste ark, hvor bøddelen har skrevet under på at den fryktelige straff var blitt eksekvert. Her i Hol var det mere uskyldige saker, heldigvis. Vi skal her gjengi en sak fra 1721, da den fryktelige hendelse på Eggum i Borge ennå sikkert var i frisk erindring. Den 11. november 1721 ble der holdt alminnelig høstting på Berg i Hol. «Frem for retten kom efter lovlig stevnemål Joen Johansen, Ramsvik, og Marithe Pedersdatter, Ramsvik, som var begge innkalt for å ha bedrevet hor og barneavling med hverandre, som er hinannen udi 3dje like ledd beslektet. De møtte for retten, kunne ikke nekte denne deres syndige gjerning, så og at de var udi 3dje like ledd beslektet, bad om nåde for denne deres onde forseelse.

Fogden seigr (hr.) Rosenvinge spurte i retten om de ikke burde straffes for denne deres slemme gjerning og syndige bedrift, etter lovens anledning, og var derpå dom begjerendes.

Dom blev avsagt således:

Efter som disse 2de personer, Joen Johansen og Marithe Pedersdatter, begge tjenende i Ramsvik, har forseet sig med horeris bedrivelse og barn avlet med hverandre, udi 3dje like ledd tilsammen beslektet, da kan jeg deruti ikke anderledes dømme enn efter Deres Maj. høipriselige Norges lovs 6te boks 13. kapitel 13de artikkel, bør bøte efter deres yderste formue, og, siden begi sig herfra stedet, han på 2de års tid til Røst fiskevær, og hun likeledes på 2de års tid til Vesterålens fiskevær, andre likesinnede til skrekk og avsky. Begge var fattige tjenestefolk».

I et fogdragnskap fra 1718 leser vi følgende: «Anno 1718, den 10. november, da ordinært høstting ble holdt på Berg for Borge, Buksnes og Hols f jerdingers almue, ble lensmannen

 

Side av skrifteprotokoll for Lofotens sorenskriveri 1738. Skifte etter Anders Jacobsen, Finstad.

 

Peder Graa tilspurt av fogden Rosenvinge om han hadde registrert efter Joan Rasmussen, Finstad, som hadde begått leiermål med Kirsten Christensdatter, likeledes efter Hans Pedersen, Berg, og Leene Johansdatter, som skal ha holdt for tidlig samleie. Hertil svarte lensmannen, at han vel efter ordre har vært på stedet at ville oppskrive bemeldte personers efterlatte eiendeler, men forefant intet som var av noen verdi at opptegne, som de var bare fattige tjenestefolk, der efter dette lands vilkår ikke kan legge seg noe til gode, videre enn årlig klæder at oppslide, og bemeldte Hans Pedersen med sin trolovede, de begge døde i barnekoppene, hadde ikke heller så meget at de kunne skjule sitt legeme med til jordeferd». —

Samtidig med at saketinget pågikk, var fogden med sin fullmektig opptatt — ofte i samme rom — med å ta imot skattene, hvorav det var mange: skipperskatt, styrmannsskatt, leilendingsskatt, odelsskatt, konsumpsjonsskatt, gjestgiverskatt, proviantskatt, grunnfrelse og mange andre, og så var det rettigheter til presten, — også til klokkeren da, som skulle ha sin «klokkertoll», etter at disse skulle utredes i rede penger.

Sorenskriveren og fogden var tingets øvrighetspersoner, og begge bodde på Vestvågøy. Skotnes i Buksnes var utlagt til fogdgård og eiddes av kronen, og Berg i Hol var i lange tider sorenskrivergård og eiddes av sorenskriverne. Men der bodde også fogder andre steder enn på Skotnes, således på Bolle.

Lofoten var ett fogderi alene til henimot år 1700, da Vesterålen, Andenes og Lofoten ble slått sammen til ett fogderi. Lofoten var også eget sorenskriveri til 1755, da det ble slått sammen med Vesterålen til Lofoten og Vesterålen sorenskriveri. Men i 1884 ble det igjen atskilt i et Lofoten og et Vesterålen sorenskriveri.

Berg var i lang tid tingstedet for Buksnes og Hol tinglag. Det skyldtes nok at sorenskriveren bodde her. Men da sorenskriverne flyttet fra Berg i 1760-årene, ble tinget gjerne holdt i Petvik. Ramsvik var også tingsted en tid og likeså Ballstad. Steine var så i lang tid tingsted, og etter Steine var Stamsund tingsted i flere år. De siste årene vekslet tinget mellom Stamsund, Fygle, Buksnes og Ballstad. De tre siste tingene, er det sagt, ble holdt på Ballstad, siste gang i 1918, da var deres tid forbi.

I gammel tid ble det, som nevnt, holdt to ting årlig, et sommerting og et høstting. Fogdenes og sorenskrivernes reiser til og fra hvert tingsted framgår av nedenstående tabell, hentet fra et fogdregnskap fra året 1768:

 

«Sommertinget

Frem: Fra Vinje til Røst og Værøy over Moskenstraumen 14 mil

Tilbake: Fra Værøy til Flakstad og Moskenes tingsted på

Moskenes, likeså over Moskenstraumen 2 mil.

Fra Moskenes til Hol og Buksnes over Nappstraumen til Berg 3 ½ mil.

Fra Berg til Gimsøy, Valberg og Borge tingsted på Rekdal 4 mil

Derfra til Vågan tingsted på Helle 3 mil.

Fra Helle til Vinje (Vennie) 5 mil — ialt 31 ½ mil.

 

Likeså om høsten.

Frem: Fra Vinje til Borge tingsted i Lofoten 4 mil.

Fra Borge, Gimsøy og Valberg tingsted til Berg 3 mil.

Tilbake: Fra Berg til Vågan tingsted på Helle 4 mil.

Fra Vågan til Ulvø 4 mil.

Derfra til Vinje 2 ½ mil — ialt 17 ½ mil.

Dessuten reiser i Vesterålen — ialt i Lofoten

og Vesterålen på sommer- og høsttingene 76 ½ mil».

 

Fogden og sorenskriverne ble til vanns skysset i en åttringsbåt med 4 rorskarer, som for hver mil skulle ha 4 skilling, som ble betalt dem av fogden.

Som før nevnt besto retten i gamle dager av sorenskriveren og 8 lagrettemenn. Blant disse finner vi ofte holsværinger. Blant lagrettemennene i 1780 nevnes fra Hol Willatz Hemmingsen, Fygle, Jacob Pedersen, Kråklien, og Hans Pedersen, Bergsdalen. I 1794 var Niels Johansen, Berg, medlem av lagretten. I 1798 nevnes Jacob Hemmingsen, Fygle, og Hans Christophersen, Justad, som lagrettemenn, og året etter ser vi at Ole Andersen, Fygle, er medlem av lagretten. Disse holsværingene har vel vært ansette folk.

Av øvrighetspersoner er det bare sorenskriverne og lensmennene som har bodd i Hol. Fogdene bodde, som. nevnt, i lang tid i Buksnes. Bare en fogd vites å ha bodd i Hol. Han bodde på Berg, og det var så tidlig som i 1620-årene. Han het Anders Kaxe (eller Karre). Den første sorenskriveren vi med sikkerhet vet bodde i Hol var Christopher Grua. Han var f. i Danmark og døde på Berg i Hol i 1691. Det var i året 1667 at Graa flyttet inn på Berg gård og dermed gav denne gård rang som sorenskrivergård. Han eidde og brukte hele gården. I 1658 hadde Graa tatt borgerskap i Bergen. Det opplystes da at han var f. i Slagelse i Danmark, men var bosittende i Vågan i Nordlandene. Ved siden av å være sorenskriver drev han jektebruk, handelsforretning på Berg og Brandsholmen og andre spekulasjoner, og da han derved forsømte sine embetsplikter, kom han under tiltale for slett embetsførsel. For å få beholde sitt sorenskriverembete, måtte han den 30. mai 1667 oppsi sitt borgerskap, men fortsatte likevel med forretningen og jektebruket til sin død. Han var med på å utarbeide generaljordeboken for Lofoten i 1667. Graa eidde et jordegods på 43 våger, spredt over hele Lofoten, Og var en grunnrik mann. Han var g.m. Anne Larsdatter. De hadde bare datteren Maren, som ble g.m. res. pastor til Borge, Hans Hansen Jentoft.

 

Sorenskriver Friis' navnetrekk

 

Andreas Mogensen ble sorenskriver i Lofoten etter Christopher Graa. I 1696 ble han forflyttet til Salten. Hvor denne sorenskriver har bodd mens han var sorenskriver i Lofoten, vites ikke. Men om hans ettermann i embetet, Christian Albert Friis, vet vi at han bodde på Berg, liksom hr. Graa. Han giftet seg med enken etter Graa, og etter hennes død med Rachel Ursin, datter av presten i Buksnes, Michael Bjørnsen Ursin. Friis ble utnevnt til sorenskriver her den 2. juni 1696, stadfestet den 13. april 1700. Han døde den 28. august 1728, og hans annen hustru døde omtrent ved samme tid. De hadde ingen barn. I sitt første ekteskap, med Anne, skal Friis ha hatt en sønn, Christian, som ved farens død var løytnant i Hans Kgl. Maj. tjeneste i Danmark.

To år etter Friis' død, i juni 1730, kom den neste sorenskriver til Berg. Det var Henrik Andreas Arentzberg. Han ankom hit fra Trondheim, men hva han hadde der å bestille før han ble sorenskriver, vites ikke. Arentzberg fikk bestalling som sorenskriver i 1729, stadfestet 1731. Han var sønn av ovennevnte sorenskriver Andreas Mogensen og født 1695, da faren var sorenskriver i Lofoten. Hans mor var Cathrine Arentzberg. Sønnen antok navnet Arentzberg etter moren som slektsnavn. Han var g.m. Elisabeth Sophie Irgens. Vi vet ikke om de hadde barn. Arentzberg døde i april 1742, og hans enke satt etter ham i meget elendige kår. Hun måtte gå fra «arv og gjeld», og ble av kreditorene tilsagt å vike fra sin påboende gård Berg. Hans Hansen, Ramsvik, var således lysten på enkens gård, men fikk den ikke. Saken var oppe for lagmannsretten, og denne tilkjente enkemadam Arentzberg eiendomsretten til gården Berg mot å tilbakebetale Hans Hansen 90 spesidaler, som denne hadde betalt som håndpenger på kjøp av gården.

Etter Arentzbergs død ble en Michael Ursin konstituert i embetet en tid. Hvem denne mannen var vet vi ikke meget om. I et fogdregnskap fra 1742 skriver fogden at den konstituerte sorenskriver, Michael Ursin, bebodde gården Valberg før han ble sorenskriver, «og der som en anden fattig bonde nærede sig». Han hadde fire umyndige barn, skriver fogden videre, og etterat han var gått av som sorenskriver, levde han som bonde og bebodde bygslet jord. Han hadde «mange barn, samt dessuten i slett tilstand» skriver borgepresten Meldahl i 1743. Navnet Urein skulle jo tyde på at han var bror til Rachel og Bjørn Ursin og altså sønn av presten i Buksnes, Michael Ursin. Men spørsmålet er uløst.

 

Arentzberg's navnetrekk

 

I fogdregnskapet for 1743 nevner fogden at Christian Gutfelt var konstituert sorenskriver i Lofoten en tid etter Michael Ursin, men hverken han eller hr. Ursin kan ha sittet mer enn et års tid i embetet, for i juni 1744 — to år etter Arentzbergs død — kom Hans Harder til Berg gård som den nye sorenskriver. Han ble utnevnt i embetet den 6. oktober 1742, men tiltrådte først i 1744. Harder var g.m. Sophie Kleest, som døde i mai 1760, og Harder selv den 15. mai året etter. De hadde to barn vi kjenner helt sikkert til, Lorette Kirstine og Hans Peter, som begge reiste til Danmark etter farens begravelse. Hans Peter kom tilbake til Berg i 70-årene, og bodde da en tid hos enken etter Anders Olsen, inntil han i 1778 reiste til Senjens fogderi. Harder og hustru Sophie hadde visstnok også en datter, Caroline Sophie, g.m. Johan Mibes, Hol. I 1755 hadde Harder som «skriverkarl» en mann ved navn Dietrich Schioldager, og året etter en ny skriverkarl ved navn Nicolai Fyen, vel en sønn av soknepresten til Flakstad. Begge disse skrivekyndige herremenn har altså i sin tid spankulert om her på Berg og «agert fornemme».

Under Harders sykdom var en viss Johan Hysing konstituert sorenskriver inntil den nye sorenskriver, Thomas Winstrup, kom til Berg. Han fikk bestalling som sorenskriver den 20. november 1761, og han ble boende på Berg til sin død i 1767. I 1762 hadde han to skrivere, Andreas Hogart og Jens Pløyen. Vi kjenner ikke navnet på Thomas Winstrups hustru, men vi vet at ekteparet hadde tre barn: Beile Marie, Mette og Jacob. Den siste var en ganske kort tid konstituert sorenskriver i Lofoten og Vesterålen etter sin fars død i 1767. Før ham hadde en Johan Fuurmann vært kst. i stillingen, men bare i noetf få måneder, for den 6. november 1767 fikk Henrik Bull bestalling som sorenskriver i dette embete. Om Winstrups sønn, Jacob, vet vi videre å berette at han i året 1777 var auditeur (juridisk embetsmann ved den militære rettspleie) og proviantforvalter ved Vardøhus festning.

 

Hans Harder's navnetrekk

 

Da sorenskriver Winstrup døde, var det slutt med Berg gårds historie som sorenskrivergård. Den neste sorenskriver som kom til å bo på Vestvågøy, var Hans Steenbuck Arctander, som ble utnevnt i sitt embete i 1778. Men han bodde på Gjerstad i Buksnes. Og da det for ettertiden ikke var flere sorenskrivere som kom til å bosette seg i Hol, så skal vi ikke nevne de som bodde annet steds heller, da det jo egentlig ikke har noe med vår historie å gjøre.

Derimot skal vi nå gå over til å omtale de mange lensmenn som har bodd her i bygden eller i nabobygden Buksnes.

Lensmannsinstitusjonen er meget gammel, og allerede 1518 nevnes en lensmann for Brønnøy sogn på Helgeland, som framførte en del klager på almuens vegne. For Lofotens vedkommende har det ikke vært mulig å tilveiebringe opplysninger om disse tjenestemenn lenger tilbake enn ca. 1645.

Lensmannens tjeneste har rimeligvis først bare bestått i å gi fogden underretning om dette eller hint i bygden, samt være ham behjelpelig med innkrevning av skattene, og til stillingen valgtes da i hver fjerding eller tinglag den mest passende «bønderkarl», derav navnet bondelensmann. At de måtte kunne skrive, synes å være en selvfølge, og så langt tilbake opplysninger og opptegnelser haes, ser en da også at de har skrevet med «egen hånd». Etter hvert ble det tildelt dem større myndighet. Under skiftene var lensmannen alltid til stede, og når sorenskriveren ikke selv kunne utføre registreringen, bemyndiget han gjerne lensmannen til dette arbeid. Inntektene var dog meget små, og uvisst er det om de hadde noen nevneverdig godtgjørelse for sitt strev før 1770. Av et fogdregnskap fra 1780 framgår det at lensmannen i Hol og Buksnes hadde 3 riksdaler i årlig lønn. I 1817 var lønnen fra 16 til 30 rdl. «av kongens kasse», dessuten «lensmannstoll» og tiendefrihet.

 

Thomas Winstrup's navnetrekk

 

 

Fogd Peder Andersen's navnetrekk og segl. Peder Andersen bodde på Skotnes.

 

Den første lensmann i Buksnes og Hol Vi kjenner navnet på var en Hans Andersen, f. 1603, gårdbruker og fisker på Lille-Rise. Han nevnes som bondelensmann her i 1645. Han levde ennå i 1667, og han og broren, Peder Andersen, brukte da hele gården Lille-Rise av skyld 1 våg fiskeleie. Men på den tid må han ha vært gått av som lensmann, for i 1661 hører vi om lensmann Svend Jacobsen, bosatt på Sund i Buksnes. Han var jekteier, og dette hans fartøy var på 6 lester. Han var bruker av den hele gård på Sund. Han var g.m. Rachel Hemmingsdatter. Svend Jacobsen døde i 1670. Men da var han ikke lensmann lenger. I 1667 omtales i et lensregnskap fra dette år Hanss Søffrenssen som lensmann. Han var den første lensmann vi vet om som var bosatt i Hol, nærmere bestemt på Ure. Han var født på Svarholt omkring år 1638 som sønn av Søffren Rasmussen. Han var gift to ganger, annen gang med enken etter soknepresten i Værøy og Røst, Iver Jensen Helt. Hun het Sophie Hansdatter Jentoft, f. 1671 på Borge prestegård, d. ca. 1755. Sophie må ha vært datter av presten i Borge, Hans Hansen Jentoft, og hustru Maren, datter av sorenskriver Christopher Graa. Hennes søster, Anna, var mor til Hartvig Mogensen Jentoft, Petvik. Hanss hadde visstnok en datter som het Maren, og han hadde en stesønn som het Iver Iversen. Vi treffer ham senere på Svarholt. Denne Iver var Sophies sønn i sitt første ekteskap, med Iver Helt. Hanss Søffrenssen døde omkr. 1712. Datteren Maren ble g.m. Ole Johannesen, Storfjord.

I 1666 (han var alt da lensmann) kom Hanss Søffrenssen opp i ubehageligheter. Han ble nemlig innstevnet for lagtinget på Steigen i anledning hans forhold til en del menn i Borge, som i 1658 hadde oppgitt uriktig antall av sine kreaturer. Den gang var han «tjener» hos fogden Peder Erlandsen Skoufgard, Bolle i Buksnes, som også var innstevnet til samme rett. Ved dommer i underretten av 10. mai 1662 og 5. august 1665, — hvilke dommer var blitt appellert, — var han blitt idømt bøter. Under saken påsto lensmannen seg uskyldig i den brøde, som man hadde tillagt ham. Han kunne visstnok ikke fragå, at han jo hadde mottatt penger hos «sine bønder» i Borge, men han mottok dem som tegn på, at vedkommende bønder erkjente seg skyldig i fordølgelsen, hvorom han da også påsto omstendelig å ha gitt sin «husbond» underretning da han kom hjem. Underrettsdommen ble imidlertid stadfestet, og lensmannen ble ilagt en bot av «8 ertog og 13 mark sølv» til kongens kasse. Bedre gikk det heller ikke fogden. Det hjalp ham ikke at han påsto å ha fjernet Hanss Søffrenssen av sin tjeneste, da han fikk vite om hans forgåelse, men på grunn av «fattigdom» slapp han med en bot av 6 riksdaler, samt i kost og tæring til fiskalen (statskassen) 1 riksdaler.

Nestfølgende lensmann er Bjørn Michelsen, Ramsvik. Han var f. omkring 1615, og visstnok sønn av Michell Bjørnsen, skipper og gårdbruker i Ramsvik. Bjørn var g.m. Anne eller Annichen Baltzersdatter, visstnok datter av gårdbruker og skipper Baltzer Edisen, Gjerstad i Buksnes. De hadde 5 sønner. Den eldste av disse var Michael, som studerte teologi og ble prest i Buksnes. Den nest eldste sønnen var så Niels Bjørnsen, som var gårdbruker i Sennesvik øvre og lensmann etter faren 1678—80. Deretter Baltzer, død 1733. Han forpaktet fiskeværet Moskenes, hvor han var gjestgiver og skipper, samt lensmann i Flakstad og Moskenes. Så var det Johannes, som var gårdbruker i Storfjord, og Peder, død 1728. Han var cand.theol. og ble prest i Danmark. Bjørn Michelsen døde i 1681. Noen full visshet for at Bjørn var sønn av Michell Bjørnsen, Ramsvik, har vi ikke funnet i våre kilder, men det må iallfall sies å være meget sannsynlig, idet han følger etter denne på Ramsvik gård og har dennes fornavn som sitt etternavn og hans etternavn som sitt fornavn. Dette kan jo ha vært et tilfelle, men det ligger meget nærmere å tro at han virkelig var sønnen. Det er også hevdet at Bjørn var sønn av Michel Lauritsen, Offersøy i Buksnes, men dette synes vi ikke er sannsynlig.

Bjørn Michelsen var en meget velholden mann. Ved hans død i 1681 utgjorde boets midler 1050 riksdaler, som var en betraktelig sum penger i de dager. Han eidde flere gårder på Vestvågøy, således Apnes og Nedre Sennesvik og Bø i Buksnes. Da Bjørn døde, ble enken Anne gift opp igjen med Hans Olsen fra Vågan i Lofoten. Fra 1682 finnes en fortegnelse over alt det jordegods enken Anne var i besittelse av. I Hol var det gårdene Apnes, Storfjord, Steine og Nedre Sennesvik. I Buksnes var det gårdene Bø, Nedre Haukland og Gjerstad, og i Borge gårdene Limstrand og Høynes.

 

Lensmann Peder Graa’s navnetrekk.

 

Hans Olsen ble altså godt gift. Han var f. omkring 1652 og døde en gang mellom 1701 og 1713. Han var skipper på egen jekt, og seilte sikkert til Bergen mange ganger. Dessuten drev han det til å bli lensmann etter Niels Bjørnsen, og var altså den andre lensmann som bodde i Ramsvik. Hans Olsen nevnes som lensmann i Buksnes og Hol bl.a. under registrering og skifte etter fogden i Lofoten, Peder Andersen, Skotnes, den 30. mars 1688. Videre nevnes han som lensmann her på sommertinget 1697, hvor det ble behandlet en sak mot Arnt Himmelstein, som hadde brukt kniv under et slagsmål han var kommet opp i som seglingskar til Bergen med jekt tilhørende Hans Gregersen, Petvik. Det store jordegods som Hans Olsen hadde overtatt ved sitt ekteskap med enken etter Bjørn Michelsen, gikk ved hans død, til dels allerede før hans død, over på andre hender.

Den neste lensmann er Lars Olsen Blix, f. omkr. 1669, hvor ikke funnet. Han var lensmann her ved folketellingen i 1701. Han bodde da på Skotnes. Når han døde og hva hans hustru het, vites ikke, da kirkebøker fra den tid ikke foreligger, og skifte etter ham ikke kan finnes. Han hadde en datter som ble g.m. en sønn av lensmann Christen Sørensen, Sund. Mere vet vi ikke om Lars Olsen Blix.

Etter Blix ble Peder Graa lensmann. Han nevnes som sådan : fogdregnskaper fra 1715 og 1718. Han var sønn av en bror til sorenskriver Christopher Graa som het Anders Graa, gjestgiver og skipper i Karlsøy. Peder's navn blir derfor vekselvis skrevet for Peder Andersen og Peder Graa. I 1701 er Peder Graa leilending på Fygle gård, hvor han ble værende helt til sin død en gang mellom 1725 og 1730. Hvem denne Peder Graa var g.m., det vet vi ikke. Men han var far til flere barn, av dem kan vi nevne med sikkerhet først Christopher, som var 9 år ved manntallet i 1701, Mathias, som senere overtok en halvdel av Fygle, og Christense, som ble g.m. Giert Svendsen, som overtok den andre halvdel av gården.

Christen Sørensen, f. 1679, d. før 1759, ble lensmann etter Peder Graa. Han var leilending på Sund og brukte hele gården der. Han eidde gården Nord-Vetting i Buksnes, Christen nevnes som lensmann her fra 1722 til 1745. Hustruens navn kjennes ikke, men vel navnene på tre av hans barn. De het Gjert, Michel og Søren. Gjert ble g.m. datter av lensmann. Lars Olsen Blix, Anne Larsdatter, d. 1779.

 

Lensmann Ole Hansen Jentoft’s navnetrekk.

 

Så ble Peder Eriksen lensmann. Han bodde på Ure, som den annen lensmann som holdt til huse der. Han var g.m. Margrethe Hartvigsdatter, f. 1714 i Steigen, d. 1776 på Ure. Hun var datter av prestesønnen, gårdbruker m.v. på Myklebostad i Steigen, Hartvig1 Hartvigsen, og hustru Margrethe Hansdtr. Jentoft, f. på Borge prestegård, og således søskenbarn av skipper Hartvig Mogensen Jentoft, Petvik. Peder Eriksen og hustru Margrethe hadde ti barn, men bare to av disse har vi nærmere rede på. Det er Erich og Niels. Begge var gårdbrukere på Bunes/Ure. Niels var f. 1739 og d. 1785. Han var styrmann hos Jentoft, Petvik, og g.m. Ane Sophie Arntsdatter, f. på Myklebostad i Steigen. De hadde igjen fire sønner: 1) Henrik Klæboe, 2) Christen Hveding, 3) Peder Slangerup, og 4) Arent Schøning. Dette var deres døpenavn, som de alle antok som familienavn. Arent Schøning var skipper og gjestgiver på Barøy ved Lødingen, og var således stamfar for Barøy-ætten Schøning. Hans sønn var bl.a. væreier Nils Schøning, Stamsund.

Peder Paulsen er neste lensmann. Han var sønn av Paul Danielsen, Øvre Vold i Buksnes, og visstnok f. omkr. 1693. Han var gårdbruker i Bergsdalen, og nevnes som lensmann bl.a. i et manntall 1762. Peder Paulsen døde i 1778.

Etter ham ble Hemming Abrahamsen Lochert lensmann. Han var f. 1710 på Ramberg i Vesterålen, d. 20/1 1791 på Fygle etter to års sengeleie, sønn av skipper på Ramberg, Abraham Monsen Lochert, og hustru Maren Offersdatter. Hans stamfar, som var skotte, kom til Bergen under religionsfeiden i Skottland omkring år 1600. Her begynte han som skipper. Derfra kom slekten til Helgeland som skippere, og endelig til Vesterålen. Lensmann Lochert bodde på Fygle, hvor han drev gårdsbruk og var lensmann fra omkring 1770 til sin død. Hans stuebygning, som er vel bevart, står fremdeles på Am. Larsens gård på Fygle. Det som er særlig iøynefallende ved dette mindre våningshus, er det svære tømmer det er oppført av. Lensmann Lochert var gift to ganger: 1) med Ingeborg Willatzdatter og 2) med Anna Marie Nilsdatter, f. 1725. Hun var enke og døde hos en datter på Vold. Når det gjelder lensmann Locherts barn, så viser vi til slektshistorien for Fygle gård.

 

Carl Mathias Olsen     Carl Hagbart Olsen

 

Så ble Ole Hansen Jentoft lensmann. Han var sønn av gårdbruker i Skifjord, Hans Jentoft Olsen, og hustru Anne Lucie Rist. Ole Hansen skrev seg Jentoft etter farens annet døpenavn. Han var gårdbruker i Storfjord og ble kst. lensmann 1788, fast ansatt 1791 og innehadde ombudet til 1809. Lensmann Jentoft var f. 1750 i Storfjord og ble i 1773 g.m. Sophie Hansdatter Sparboe, f. 1748 på Hag nedre, datter av klokker Hans Sparboe. De hadde datteren Anne Lucie Jentoft, f. 1782, som var gift flere ganger, siste gang med Johannes Theting, som omkom på sjøen i 1843 sammen med tre andre fra Storfjord og Apnes. I 1796 forsvarte lensmann Jentoft for retten en kvinne som hadde født i dølgsmål, og som han på beste måte forsøker å renvaske; og han anfører bl.a. til hennes forsvar, at det var «krenket æresfølelse og hennes tykke tåpelighet» som var skyld i hennes begåtte brøde.

Da Ole Hansen Jentoft sluttet i ombudet som lensmann, ble Nils Iversen ansatt, og han var lensmann til i 1836. Han ble først konstituert (1809) og ble den 29. okt. 1812 meddelt bestallingsbrev på å være lensmann i Buksnes og Hol. Nils Iversen var f. 1778 på Storeidet i Buksnes og døde i 1845 på Ure i Hol, hvor han var handelsmann og gårdbruker. Han var sønn av Iver Hemmingsen og hustru Dorthea Rasmusdatter, Storeidet, og var gift tre ganger: 1) med Alethe Margrethe Krantz, som døde i 1827, 49 år gammel, 2) med Elen Oline Didriks, f. 1798 i Bodø, d. 1839 på Ure, 41 år gammel, 3) med Alethe Busch, f. 1808 i Fosnes, søster av skipper Markus Busch, Skarsjøen. Nils Iversen hadde mange barn: 1) Bjørn Krantz, f. 1808, 2) Iver Krantz Iversen, farens ettermann i lensmannsombudet, 3) Johan Dybfest, f. 1817, d. 1871. Han var gårdbruker på Lilleeidet i Buksnes, g.m. Else Sophie Andersdatter, 4) Dorthea Oline Bang, f. 1806, g.m. Roland Andersen, Hag nedre, 5) Anne Kristine Grøn, f. 1811, gift to ganger, første gang med Anders Bang Andersen, Ure, annen gang med Hans Andreas Henriksen, Svarholt, 6) Hagen Christian, f. 1841 (av tredje ekteskap), som var handelsmann på Kalle i Vågan, g.m. datter av lensmann C. M. Olsen, Apnes, Henriette Mathilde, 7) Elen Oline, f. 1843, g.m. handelsmann Arnoldus Martin Lind, Kjøpsvik (eller Korsnes) i Tysfjord. Lensmann Nils Iversen døde den 12. mars 1845. Den 13. oktober samme år var det skifte etter ham. Arv til deling mellom enken og de syv barn: 5656 rdl. 3 ort 15 sk. Av gull nevnes 1 par gulløreringer, og av kreaturer 2 hester, 7 kyr, 1 okse, 5 sauer, 5 geiter, 8 store grabukker, og 2 gjeldværer.

 

Rasmus Justad med familie

 

I våre kilder ser det ut som lensmann Iversen annen gang var g.m. Margrethe Hasselberg, som døde i 1829, 33 år gammel, og var således gift fire ganger. Piken Alethe Margrethe Krantz, som døde i 1831, var visstnok datter av dette ekteskap. (Se slektsoversikten for Ure).

Iver Krantz Iversen, f. 1813 eller 1815 på Ure, sønn av lensmann Nils Iversen, var konstituert lensmann fra 1836 til sin død i 1848. Han ble gift i 1838 med jomfru Lovise Johanna Matheson. De hadde datteren Ovidia Christianna, f. 1841.

Carl Mathias Olsen, f. i Bergen 1819, ble den neste lensmann. Han bodde på Apnes, som han overtok i 1849, samme år som han ble lensmann. Lensmann Olsen var g.m. Elen Debora Bjerk, f. 1827 i Hadsel, datter av proprietær Bjerk. Sin hustru hadde han nok lært å kjenne da han var kontorist hos sorenskriver Steen på Råvold i Hadsel, Lensmann C. M. Olsen og hustru hadde følgende barn: 1) Kathrine Marie, f. 1850, g.m. kjøpmann Gerhard Prøsch, Trondhjem, 2) Carl Hagbart, f. 1852, senere lensmann i Hol, 3) Henriette Mathilde, f. 1854, g.m. handelsmann Hagen Iversen, Kalle i Vågan, sønn av lensmann Nils Iversen, Ure, 4) Johan, f. 1855, 5) Sofie Vilhelmine, f. 1858, g.m. handelsmann Georg Jakob Sverdrup, sønn av U. Fr. S. Sverdrup, 6) Fredrik Ingvald, f. 1865.

Da C. M. Olsen tok avskjed som lensmann i 1884, var der 16 søkere til stillingen som lensmann i Buksnes og Hol, blant dem Sivert Bastian Rennemo og Carl Hagbart Olsen, sønn av lensmann C. M. Olsen. Begge hadde vært lensmenn før, Rennemo i Gimsøy og C. H. Olsen i Flakstad. Det ble Rennemo som fikk stillingen, og han var lensmann her fra 1884 til 1888, bosatt på Storeidet, hvor han ble g.m. Martha Hammer, datter av gårdbruker på Storeidet og økonom ved Gravdal sykehus, Peder Hammer. Lensmann Rennemo var f. 1845 i Beitstad, sønn av husmann Ole Sivert Olsen, og døde i 1897 og ligger begravd i Buksnes kirkegård. I 1875 (hvor lenge vites ikke) var Rennemo lensmann i Gimsøy og eier av gården Vinje Øvre og en del av fiskeværet Henningsvær. Han var gift to ganger. Hans første hustru var Kaia Lochert, f. 1847 i Bjørnskinn i Vesterålen, d. 1886 på Storeidet. De hadde en datter. I 1887 ble han g.m. Martha Marie Hammer, f. 1861 på Storeidet. I sitt annet ekteskap hadde han to barn, sønnen Mareno Rennemo, forretningsmann i Sandnessjøen, død for noen år siden, og datter Dagmar Rennemo, bosatt i Sulitjelma. — Rennemo flyttet, etter å ha sluttet som lensmann i Buksnes og Hol, til Henningsvær, hvor han drev litt fiskekjøp, og her døde han i 1897.

 

W. P. R. Klepstad     Edvard Klepstad

 

Carl Hagbart Olsen, som overtok gården Apnes etter sin far i 1883, var lensmann fra 1888 til sin død i 1905. Han var gift i Bakke kirke i Trondhjem 1883 med Marie Kristine Borthen, f. 1858 i Trondhjem, død samme sted i 1930. De hadde disse barn: 1) Hildur Borthen, f. 1884, d. 1928, g.m. skipskaptein Helmer (Hilmar) Bendiksen, 2) Leif Erikson, f. 1887, g.m. Andrea Basvik, 3) Carl Mathias, f. 1889, d. 1923, g. vinteren samme år med Kari Isene, 4) Ruth, f. 1891, d. 1892, 5) Margot, f. 1897, g.m. speditør B. Amundsen, Trondhjem, 6) Ota, f. 1900, g.m. Ingvald Wedvik, Løkhaugen.

Året etter C. H. Olsens død ble Rasmus Angell Johannessen Justad tilsatt i lensmannsombudet. Han var f. 1867 på Justad i Hol og var lærer i flere år ved Skotnes skole. Etter å være sluttet som lærer, tok han post som lensmannsbetjent hos C. H. Olsen, og det var et alminnelig ønske at han burde beskikkes som lensmann etter C. H. Olsen. Han eidde gård på Fygle, og her bygde han tidsmessige bygninger og bodde her til sin død i 1934. Lensmann Justad var gift to ganger: 1) med Ingeborg Anna Rafaelsdatter Vada, f. i Beitstad 1866, d. 1952 i U.S.A.; hun utvandret til U.S.A., og ekteskapet ble oppløst i 1911, 2) med Bianca Fransisca Foss, f. 1892 i Kristiania, oppvokst på Fygle. Barn av 1. ekteskap: 1) Johannes Ragnvald, f. 1888, cand. jur., var under okkupasjonen 1940—1945 en tid politifullmektig ved Lofoten og Vesterålen politimesterembete, overtok farens eiendom på Fygle, hvor han er gårdbruker, g.m. Ella Eidissen, f. 1896 i Tromsø, 2) Einar, f. 1889, d, ung, 3) Astrid Johanna, f. 1890, d. ung, 4) Einar Olaf, f. 1892, d. 1945 i U.S.A., 5) Bjarne, f. 1894, gift i U.S.A., 6) Reidar Jentoft Johan, f. 1895, d. i U.S.A., 7) Astrid Johanna, f. 1900, d. 1914 i U.S.A. Barn av 2. ekteskap: 1) Roald Brynjulf, f. 1910, ansatt ved Oslo politikammer, g.m. kontordame Anne Marie Waldahl, f. 1914, d. 1950 i Oslo.

Som ny lensmann etter Justad ble i august 1935 ansatt Wilfred Parelius Robertsen Klepstad, f. i Gimsøy 1881, d. 1937, begravd i Skifjord kirkegård. Han ble underoffiser i 1904, lensmann i Gimsøy og Valberg 1919-1935. Han var g.m. Johanne Sofie Roll, f. 1886 på Vinje i Gimsøy, datter av lensmann Edvard Munch Roll og hustru Jensine, f. Storåa. Lensmannsfolkenes barn: 1) Edvard Roll, f. 1910, lensmann (se nedenfor), 2) Inge, f. 1911, utdannet som forretningsmann og politimann, etter frigjøringen i 1945 kst. lensmann i Dverberg, og i 1946 ansatt som lensmann i Borge i Lofoten, g.m. Rakel Rødsand, Svolvær, 3) Johanne, f. 1913, g.m. Tom Evensen, 4) Randi, f. 1915, g.m. Ola Moen, 5) Trygve, f. 1917, overrettsakfører i Svolvær, g.m. Sigrunn Rønning, 6) Gunnar, f. 1919, 7) Karen, f. 1921, 8) Dagmar, f. 1924

Etter W. R. Klepstads død ble hans sønn, Edv. Klepstad, kst. i stillingen til 1938, da Edvard Berg Høydahl, f. 1892 på Sund i Buksnes, ble lensmann. Han var sønn av gårdbruker og fisker Hagbart Høydahl og hustru Henrikke Sophie. Han tok middelskoleeksamen og var lensmannsbetjent 1912—1916, lærer 1916—1917, bankbokholder 1917—1921, lensmannsfullmektig 1921—1924, kst. lensmann i Berg og Torsken 1924—1925, ble lensmann i Måsøy 1926 og i Buksnes og Hol i 1938, med tiltredelse i stillingen høsten 1938. Da han under krigen 1940— 1945 meldte seg inn i Nasjonal Samling, ble han suspendert ved krigens slutt i mai 1945. Siden har han vært forretningsdrivende i Nord-Troms. Han ble gift i 1922 i Tromsø med telegrafistinne Valborg Birgitte Jørgensen, f. 1901 i Tromsø, datter av maskinist Jørgen Jørgensen. Deres barn: 1) Edvard, f. 1922, 2) Else Valborg, f. 1925, og 3) Jens Henrik, f. 1928 i Havøysund. Høydahl bodde på Leknes.

Så ble Edvard Munch Roll Klepstad, sønn av lensmann W. R. Klepstad, lensmann i Buksnes og Hol. Han har middelskoleeksamen, handelsskole og Statens politiskole. Han var lensmannsbetjent i tiden 1927—1941, bortsett fra tiden 1937— 1938, da han var kst. lensmann i Buksnes og Hol. Ellers har han vært ansatt noen år i fiskerioppsynet og politiet. Under okkupasjonen var han ansatt i Nordland reisende prisinspeksjon. Fra 1945—1950 kst. lensmann i Buksnes og Hol, da han ble fast ansatt som lensmann her. Han bor på Leknes, hvor han har bygd seg et pent hjem. Edv. Klepstad ble i 1936 g.m. Bjørg Dundas, f. 1916, datter av apoteker Dundas, Leknes. Deres barn er: 1) Wenche, f. 1932, og 2) Inger, f. 1942.

Blant lensmannsbetjentene fortjener vel Nils Olsen Holum å nevnes. Han var f. 1843 i Sparbu og begynte 1881 som. stevnevitne hos gamle lensmann Olsen, og fra 1888 var han ansatt som fast betjent hos lensmann C. H. Olsen, en stilling han hadde til 1905, da han ble ansatt som herredskasserer i Buksnes og Hol, en stilling han sluttet i 1915. Nils Holum var g.m. Alette Petrine, f. 1854, d. 1893, datter av Peder Sivertsen, Fygle. Han bodde på Fygle.

 

Arnoldus Blix

 

Så kunne vi nevne løytnant A. Blix. Han var f. 1886 i Hol. Etter å ha gjennomgått 6. divisjons befalskole, reiste han til Amerika. Kort etter hjemkomsten fikk han ansettelse i militærvesenet. I Hol hadde han mange tillitsverv, såsom formann i forliksrådet, medlem av herredstyret, formannskapssekretær m.m. Som herredskasserer i Hol i 15 år nedla han et godt arbeide. Han var også i mange år lensmannsbetjent og flere ganger kst. lensmann i Buksnes og Hol, og hver vinter så man løytnant Blix som oppsynsbetjent i Stamsund.

En tragisk skjebne fikk lensmannsfullmektig Sletten, som i flere år var ansatt som betjent hos lensmannen i Buksnes og Hol. Han var ute i bygden på sykkel, og da det dro ut før han kom hjem, ble man engstelig for ham og begynte straks å søke etter ham. Man fant ham liggende druknet i et vann. Man antok at Sletten var blitt tørst og var gått til vannet for å drikke og har falt uti. Dette hendte visstnok i 1928.

Vi skriver litt mer om lensmannsbetjent Holum.

Hans foreldre var jektestyrmann Ole Nilsen, og hustru Ingeborg. Moren døde da Nils var 8 ½ år gammel, og like etterpå måtte Nils ut til fremmede for å gjete. Han hadde lyst til boken, og hos en husmannskall, som alltid var beskjeftiget med å binde fiskegarn, lærte han å lese i en katekisme og en huspostill. Han måtte lese høyt og stave seg fram til å begynne med, og straks det bar galt av sted, ble han rettet av husmannen. Slik lærte han lesekunsten. Om vinteren var han hjemme hos sin far, og her besto hans arbeide i å dra ved hjem fra skogen på en kjelke, klyve den og bære den inn på kjøkkenet, og i ledige stunder vugge de mindre av sine søsken. Når han undertiden ble trett og selv sovnet av ved vuggen, fikk han straks en «nubbus» med de ord: «Du må ikke sovne fra vogga, glunt». Dårlig med klær var det, og i tre år slet han meget ondt. Noen skoleundervisning var det ikke tale om før han i 13-års-alderen fikk i alt 24 ukers undervisning i en omgangsskole. 18 år gammel tok han ut for å tjene som dreng på en bondegård. Årslønnen var 3 spesidaler (12 kr.) samt et par sko og en del klær. I denne tjenesten var han i to år. Da flyttet han til et nytt tjenestested, og årslønnen var her hele 6 spd., 1 par sko, 6 alen vadmel og 6 alen strie til undertøy, 5 alen ulltøy, samt strømper og votter og en halv tønne poteter i utsæd, som kunne utbringes til et par spd. Det føltes for Nils som om han var kommet i velstand.

 

Nils Holum

 

22 år gammel vervet han seg, for å unngå kavaleritjeneste, som. han var uttrukket til, og ble antatt som soldat ved 1. kompani av Trondhjemske depotavdeling den 29. september 1865. Herfra bar det, etter 2 ½ års tjeneste, inn på underoffiser skolen. Det er lite trolig han tok noen eksamen her, for senere tok han til med fiske. Hans far, der som tidligere nevnt var jektestyrmann, var med sitt fartøy hver vinter i Lofoten, og i 1878 fulgte Nils Holum med nordover, og rodde denne vinter fiske i Sandsund i Hol. Her rodde han fiske også i 1879, men i 1880 flyttet han som fisker over til Ballstad. Han var da året før blitt gift på Fygle, hvor han bosatte seg. Fra 1881 til 1884 var han ansatt i fiskerioppsynet i Lofoten, 2 år i Stamsund og 2 år på Ure, men på grunn av den dårlige lønn, kr. 3 pr. dag, sluttet han i oppsynet.

Våren 1881 kom han en dag i snakk med lensmann Carl M. Olsen, som spurte ham om han ikke kunne påta seg å være stevnevitne. Så ble da sparbugutten stevnevitne i Lofoten, men etter hvert fikk han også mer og mer kontorarbeide å utføre på lensmannskontoret, og fra 1888 var han fast autorisert betjent hos gamlelensmannens sønn, Carl Hagbart Olsen.

Nils Holum var en meget betrodd mann i bygden, skjønnsmann, skylddelingsmann, utskiftningsmann, medlem av fattigstyret og herredstyret, og flere andre tillitsverv bekledde han med heder og ære. Våren 1881 kjøpte han et stykke utmark på Fygle, mest, myr og dammer, som flaut i vatn, og kunne det første året bare skrape sammen så vidt meget for at det ble til en sau. Da hans første hustru døde i 1893, satt han tilbake med flere små barn. 2 år senere giftet han seg for annen gang.

De litt eldre i bygden husker ennå Holum. Han bar hele tiden et stort helskjegg, som dekket hans hele bryst, og når vinden blåste i det, sto det som et brus til begge sider. Når han var ute i embets medfør, bar han alltid en stor svart veske i rem over skulderen, og gikk gjorde han bestandig, fra ende til annen i sitt store distrikt, som strakte seg fra Kangeruren til Ballstad, fra Uttakleiv til Brandsholmen. Der fulgte respekt med ham, og når folk så ham komme, gjerne med en mann i sitt følge, stevnevitnet, ga det nok et støkk i noen hver. Nå skulle her vel pantes for skatten, for jordavgiften eller en gammel auksjonsregning, som var blitt stående blank. Men Holum for alltid pent fram på sin herres vegne. Han kjente folks betalingsevne ut og inn. Han hadde selv prøvd fattigdommen i yngre år, han ville ikke rive skinnet av noen.

Han arbeidet under tre lensmenn, den gamle Carl M. Olsen, Rennemo og den unge Carl H. Olsen, og godt arbeide utførte han for dem alle. Hver søndag leste han kunngjøringene fra kirkebakken. Og han kunne lese. Høyt og tydelig kom ordene ut av hans skjegg. Ingen av de senere opplesere kunne måle seg med ham i stemmens kraft og velklang. Det var som den kommanderende sersjant.

Nå er det mange år siden Holum bar sin svarte veske på vandring rundt i bygden, men hans minne det lever ....

 

Forlikskommissærer

Forliksmegling ved egne forlikskommissærer ble innført ved forordning av 10/7 1795 og 20/1 1797.

Som forlikskommissær nevnes Bjørn Hansen, Apnes, bror til lensmann Ole Hansen Jentoft. Bjørn Hansen var f. 1752 og døde i 1838. Jørgen Blix Jentoft, f. 1789, d. 1868, var en rekke år forlikskommissær. Etter hans død ble lensmann Carl Mathias Olsen, Åpnes, forlikskommissær. Han var f. 1819. Han ble etterfulgt av sin sønn, lensmann Carl Hagbart Olsen, f. 1852, d. 1905. I 1896 ble Ole Hansen, Skotnes i Buksnes, valgt til forlikskommissær, og fortsatte som sådan helt til 1921. I denne tiden var i flere perioder Andreas Tetlie og Haugen Pettersen, Hag, medlemmer av forlikskommisjonen. Andreas Tetlie var forlikskommissær helt til i 1928, Haagen Pettersen til 1931, bortsett fra et par perioder. Forlikskommissærer 1927-1928: Arnoldus Blix, Herteigen, formann, A. Tetlie, Ure, Peder Finstad, Ramsvik. 1929—1931: A. Blix, formann, Haagen Pettersen, Hag, Svenn G. Anderssen, Hol. 1932—1934: A. Blix, formann, Amandus Larsen, Fygle, M. J. Waldahl, Hol. 1935—1937: M. J. Waldahl, formann, Am. Larsen, Håkon J. Hag. 1938—1940: M. J. Waldahl, formann, Am. Larsen, Gunnar Bolle, Ramsvik. 1941—1945: M. J. Waldahl, Am. Larsen, Ole M. Johansen, Petvik. 1945—1947: Amandus Larsen, formann, Gunnar Bolle, Torger Pedersen. Magnus Bergsdal overtok etter at Torger Pedersen var fraflyttet.

Det het forlikskommisjon til 1927, da det ble forliksråd.

Lagrettemenn 1920—1940-årene.

1920—1931: Haugen Pettersen, Hag, Andreas Tetlie, Ure, Jens Blix, Herteigen. 1932—1934: Jens Blix, Svenn G. Anderssen, J. Yttervik, Svarholt. 1935—1937: Jens Blix, Amandus Larsen, Fygle. 1938-1940: M. J. Waldahl, Peder Larsen, Finstad. 1941—1945: Arnold Johansen, M. J. Waldahl (sivile saker), Ole M. Johansen, Petvik, Jul. Seljeseth (straffesaker). I 1945 ble M. J. Waldahl, Karl Haugan og Peder Larsen valgt til lagrettemenn i straffesaker, og O. J. Lauvdal, Sennesvik, Torger Pedersen, Fygle, og Ludolf Jentoft, Petvik, ble lagrettsmann i sivile saker.

INNHOLD

STARTSIDEN