Kommunale forhold 1919-1950-årene

INNHOLD

STARTSIDEN

I følge kgl. res, av 13. juni 1919 skulle Hol sognestyre fungere som herredsstyre inntil det nye herredsstyre, som skulle velges til høsten, var trådt i virksomhet. Den 30. juni 1919 trådte representantene for Hol sognestyre sammen til valg av de forskjellige styrer og nevnder. Til ordfører fram til 31. desember 1919 ble daværende ordfører i Buksnes og Hol, Andreas Tetlie, valgt, og til varaordfører Ingv. Johansen.

En av de første saker som ble behandlet av det fungerende herredsstyre, gjaldt Skifjord kirkegård, som var i en dårlig forfatning. Den 12. juli besluttet man å bevilge kr. 600 til oppførelse av en «skjå» med klokkehus på kirkegården, samt til å foreta en nødvendig reparasjon av kirkegårdens hegn. Til å forestå arbeidet ble valgt Ingv. Johansen og Jens Blix. På samme møte skulle det ansettes ny herredskasserer for kommunen. Det hadde meldt seg 8 søkere til stillingen, bl. disse Amalie Larsen, Storfjord, H. M. Hulaas, Storfjord, Johan Pettersen, Bergsdalen og Arnoldus Blix, Fygle. A. Blix ble ansatt. Litt senere på året forelå det oppsigelse fra dyrlege Vangen, som ikke fant boligforholdene tilstrekkelig gode til at han ville fortsette i stillingen, Kommunestyret behandlet oppsigelsen på møte den 1. september, og erklærte seg villig til å gjøre alt for at bolig kunne skaffes, til tross for at kommunen tidligere forgjeves hadde tilbudt dyrlegen bolig innen herredet. En annen sak som ble behandlet denne septemberdagen, gjaldt biltrafikken på veiene i Buksnes og Hol. Det var kommet anmodning, fra Arnt Lorentzen, Berg, m.fl. om innskrenkning av denne trafikk, som man altså fant var blitt for stor. Saken hadde tidligere vært behandlet av herredsstyret i felleskommunen Buksnes og Hol og oversendt fylkesmannen, som igjen hadde oversendt saken til fylkesingeniøren. Denne hadde så henstilt at det ble gjort henvendelse til de private bileiere om frivillig innskrenkning. Saken ble så av kommunestyret oversendt J. M. Johansen, Stamsund, og Vestvågøy automobilselskap til mulig mindelig ordning.

Den 29. november 1919 trådte det nyvalgte herredsstyre for 1920-22 sammen i kommunelokalet på Fygle for å foreta valg. Som medlemmer av formannskapet ble valgt A. Tetlie, Ure, Jens Blix, Herteigen, Arnt Lorentzen, Sandberg, og Ingv. Johansen, Myklevik. Til ordfører ble valgt Ingv. Johansen.

Ingvald Martin Johansen var f. 1872 i Buøyhamn ved Stamsund og døde i 1929 i Oslo. Han deltok i en årrekke i det kommunale liv og innehadde praktisk talt alle de offentlige tillitsverv en mann kan få. Han var medlem av herredsstyret og formannskapet i omkring 30 år og ordfører i to perioder. Ellers var han medlem av en rekke kommunale institusjoner og komiteer og var overformynder i mange år. Johansen var også i en lang årrekke formann i direksjonen for Stamsund Sparebank. Av utdannelse var han kjemiingeniør, utdannet ved Bergens tekniske skole. Ved Stamsund startet og drev han en betydelig jodfabrikk, og i sin tid startet han også en mineralvannfabrikk. Han var g.m. Astrid Sørensen, f. 1886 på Kartnes, d. i Oslo 1938

Det siste herredsstyremøte i året 1919 ble holdt den 30. desember på Fygle. Blant de saker som her var oppe til behandling, var søknad fra Marie Berg, Steine, om bevilling til salg av mat og kaffe i 1920 fra Ole Larsens hus i Steine. Søknaden ble innvilget. Liknende søknader fra Jensine Rishaug og Marie Gotheim om salg av mat og kaffe fra henholdsvis Ytterviks hus i Stamsund og bankens lokale i Stamsund ble også innvilget. Den 10. januar 1920 ble det foretatt en del valg, bl.a. på 3 medlemmer av næringsnevnd for 1920. Valgt ble H. M. Hulaas, formann, Johan Pettersen, Bergsdalen, og Nils Wærstad. Dessuten ble det valgt 2 medlemmer av fiskerinevnden for 1920-22, nemlig Arnt Lorentzen, Sandberg, og Petter Busch, Helle.

Vi skal så se på en del saker de folkevalgte hadde å behandle på herredsstyremøtene i 1920-årene. Den 7. februar 1920 var det kommet krav fra H. Pettersen, Hag, om en godtgjørelse på kr. 15 pr. år, forat fattiggården på Hag kunne få ha adgang til å benytte hans telefonapparat. Tilsyns-komiteen for fattiggården hadde funnet at det var påkrevet å ha adgang til telefon på Hag, og herredsstyret besluttet da å gjøre fattiggården uavhengig av H. Pettersens telefon, og bestemte enstemmig at det skulle innlegges telefon på fattiggården. Fra 1. mai 1920 fikk bestyreren på fattiggården forhøyet sin lønn til kr. 2 300, pr. år, for seg og sin hustru. Samme år ble søknad fra Leif Johansen og Bj. Yttervik om tillatelse til å drive kino i ungdomslaget «Freidig»s lokale i Stamsund innvilget. I juni 1920 kom igjen biltrafikken på herredets veier opp til behandling. J. M. Johansen hadde, som den ene bileier, lovet å etterkomme den henstilling om innskrenkning i biltrafikken som han tidligere hadde fått, mens Vestvågøy automobilselskap hadde fattet beslutning om ikke å kunne ta hensyn til kravet. Herredsstyret besluttet i sakens anledning å forby biltrafikk på bygdens veier om hverdagene, i tiden kl. 8.30 - 11.30 om formiddagen inntil videre, inntil bygdens veier kunne bli utbedret med biltrafikk for øye.

Samme dag ble behandlet et forslag fra Stamsund arbeidsmannsforbunds forening om at lov av 12/7 1918 om boligforholdene ble gjort gjeldende innen herredet. I andragendet ble det anført at det på den tid betaltes inntil ca. 15-20 kroner pr. måned for 2 beboelsesrom. Herredsstyret fant imidlertid ikke denne husleie urimelig, og loven ble ikke gjort gjeldende i Hol denne gang. Herredsstyret fant imidlertid å burde tilrå leieboere i størst mulig utstrekning å anskaffe eget hus, idet herredet ville stille seg mest mulig imøtekommende ved garanti av lån i boligbank til oppførelse av eget hus. På samme møte ble det fastsatt middelpriser på korn og mel i tiden juli 1919 — juli 1920. Da det kan ha sin interesse å se litt på prisene den gang, skal vi ta dette med her: 1 hl sædebygg, kr. 40, 1 hl sædehavre, kr. 40, 10 kg rugmel, kr. 4,50, 10 kg byggmel, kr. 4,50. Ennvidere ble det besluttet å søke å få Hol herred utskilt som eget tinglag. Lensmannens og sorenskriverens uttalelse skulle innhentes før saken ble videresendt til fylkesmannen

Den 19. august 1920 ble det på herredsstyremøte i skolehuset i Storfjord referert skriv fra fylket om fordeling av statens mel til nedsatt pris. I sitt svar til fylkesmannen kom herredsstyret inn på det mislykte vinterfiske, det dårlige finnmarksfiske og det totalt feilslåtte sommerfiske, samt den store arbeidsledighet i distriktet, som hadde forårsaket at det hersket nød blant herredets mange fiskere, arbeidere og husmenn, da disse ikke var i stand til å kjøpe tilstrekkelig av det kostbare mel. Kommunen evnet ikke å yte den hjelp som trengtes, da skatteinnbetalingen av ovennevnte årsaker i stor utstrekning uteble. Herredsstyret henstilte derfor om at det ble tildelt Hol mest mulig av statens mel til nedsatt pris, og at melet ble sendt snarest mulig og losset i Ure og Stamsund med en halvdel på hver plass.

I begynnelsen av 1921 var spørsmålet om fiskerilege i Stamsund oppe til debatt i herredsstyremøte på Fygle. Det var kommet skriv fra fylket om å anta lege Klaus Albertsen som fiskerilege. Herredsstyret gikk i mot dette, og hevdet at dersom man ikke kunne få egen fiskerilege i Stamsund, så antok man at fiskerilegen i Henningsvær ville være den som hadde best tid og anledning til å holde to faste kontordager i Stamsund. Videre understreket herredsstyret, at dersom det ikke ble fast fiskerilege i Stamsund, burde det ansettes en fullt utdannet sykepleierske. Kort tid senere kom det et skriv fra Nordland krets av Norske Kvinners Sanitetsforening om bidrag. I forbindelse med behandlingen av denne sak henstilte herredsstyret til ordføreren å gjøre henvendelse til bygdens kvinner eller menn, som han antok var interessert i saken, med anmodning om stiftelse av sanitetsforeninger, for derved å oppnå de fordeler som ville komme en slik forening til gode ved eventuell utdannelse av sykepleiersker. Ved eventuell stiftelse av foreninger, ville herredsstyret stille seg imøtekommende med bevilgning av penger til utdannelse og avlønning av en sanitetssøster.

Til møte i april 1921 var det kommet skriv fra fylkesmannen om at Buksnes forlikskommisjons distrikt fra 10. juli 1921 skulle deles i 2 distrikter, et for Buksnes og et for Hol, og at møtested for de nye kommisjoner skulle fastsettes av herredsstyret. Som møtested for Hol kommisjon fastsattes Fygle skolehus for månedene januar, mai, juli, september og november, og Stamsund Sparebanks lokale i månedene april, juni, august, oktober og desember.

Sommeren 1921 var det stor arbeidsledighet i bygda, og herredsstyret vedtok derfor å sette i gang nødsarbeide. Det ble henstilt til ordføreren om snarest mulig å henvende seg til havnedirektøren med anmodning om at de planlagte havnearbeider i Stamsund ble begynt så snart som mulig. Formannskapet hadde opptatt fortegnelse over de arbeidsledige, hvoretter tallet viste seg å være 215, og hertil antok man at det var ytterligere minst 100, som ikke var opptegnet. Det var derfor av største viktighet, at de arbeider som kunne påbegynnes, ble satt i gang så snart råd var. Da det en tid etter kom forslag fra Vågan kommune, om å støtte et forslag fra denne kommune om å utvirke at veiforbindelse mellom Øst- og Vestvågøy ble fremmet som nødsarbeid, ga Hol herredsstyre, på grunn av den store arbeidsledighet i distriktet, dette forslag sin støtte, men også fordi man anså en veiforbindelse mellom de to øyer som meget påkrevd.

Utpå høsten 1921 (22. oktober) var ca. 100 arbeidsledige forsamlet til møte i Stamsund. De sendte et skriv til sosialdepartementet med anmodning om hjelp. Skrivet ble gjennom fylkesmannen sendt Hol herredsstyre til uttalelse. I herredsstyret uttalte man, at visstnok var arbeidsledigheten stor, men forholdene var kanskje skildret i vel mørke farger. Foruten at staten hadde bevilget kr. 50 000 til utbedring av havnen i Stamsund, hvor det til de forberedende arbeider var inntatt 10 mann, hadde kommunen satt i gang forskjellige veiarbeider (Petvik-Mortsund, Sennesvik-Taen, vintervei i Einangen, Stor-fjord-Finstad) og likn. som nødsarbeider, hvor det da i alt var beskjeftiget ca. 50 mann. Dertil kom at en privatmann (J. M. Johansen) i ca. 3 måneder hadde beskjeftiget ca. 40 mann. Et arbeide som man imidlertid sikkert hadde regnet med ville bli satt i gang denne høst, var utbedringen av hovedveiene for biltrafikk. Men dette arbeid var ikke påbegynt, til tross for at både fylket og Hol kommune hadde bevilget penger hertil.

Blant de siste saker som ble behandlet i 1921, var forslag til rettssted. Som rettssted for Buksnes, Borge og Hol foreslo man enstemmig Leknes, forutsatt at de nødvendige lokaliteter kunne skaffes der. I motsatt fall foreslo man Stamsund, hvor man lett kunne få tilfredsstillende lokaler, og hvor tilreisende alltid kunne regne med husrom. For Borges vedkommende fant man at adkomsten til Stamsund var like lett som til Ballstad, og særlig nå etterat det var kommet vei til Råls-fjorden.

I 1922 ble det behandlet et forslag fra Svolvær Elektrisitetsverk om elektrifisering av deler av Øst- og Vestvågøy med kraft fra Svolvær og Vågan kraftlag. Herredsstyret fant at planen om elektrifisering var av meget stor interesse, men før de anførte priser kunne bli redusert med minst det halve, ville forbruket av strøm bli så lite at planen ble ansett for ugjennomførlig. Som svar på en forespørsel fra fiskeriinspektøren om telegraf- og telefonforholdene, ble det samme år svart at man fant det påkrevd at det ble opprettet rikstelefonstasjon i Mortsund. Likedan fant man det påkrevd at det ble opprettet flere rikstelefonlinjer i Lofoten, da det under fisketiden var meget vanskelig å komme fram slik forholdene var.

På møtet den 23. januar 1923 forelå det henstilling fra Lofoten Handelsstands kommunikasjonskomite om forslag til sted for hurtigruteanløp i Vestlofoten om vinteren. Herredsstyret inntok det standpunkt, at under forutsetning av at det kun ble ett anløp i Vestlofoten, måtte man anbefale at dette ble på Vestvågøy, som det naturligste med sitt store oppland med derav følgende stor import og eksport. Av stedene på Vestvågøy ville igjen Stamsund peke seg ut som det heldigste sted. Der var stor handelsvirksomhet, flere fabrikkanlegg, bra havneforhold og en stor, moderne kai under oppføring. Skulle Vestlofoten få to anløp, ville det naturlige være at det andre ble henlagt til Flakstad eller Moskenes.

Utpå våren 1923 forelå det ansøkning fra distriktslege Sverdrup om avskjed fra Buksnes distriktslegestilling. Som grunn anførte Sverdrup at han ikke på en tilfredsstillende måte kunne overkomme arbeidet både som lege ved Gravdal sykehus og som distriktslege, hvilke to stillinger den gang var kombinert. For tilfelle at kombinasjonen ble opphevet, anbefalte Sverdrup at distriktslegens bosted ble Fygle i Hol. Formannskapet innstilte da for herredsstyret å fatte beslutning om å slutte seg til kravet om at de to legestillingene ble atskilt, idet kombinasjonen lenge hadde vist seg å være uholdbar. Videre erklærte man seg villig til å anskaffe bolig for distriktslegen på et av departementet godkjent sted.

Den 15. oktober 1923 kom Buksnes og Hol herredsstyrer fram til en overenskomst om en framtidig felles benyttelse av Hol fattiggård. Buksnes herredsstyre hadde tidligere fattet beslutning om å oppsi fellesskapet fra 1. november 1923, men frafalt senere denne beslutning og ønsket å få fortsette med å benytte fattiggården på de gamle betingelser. Utgiftene skulle deles likelig mellom de to herreder, «pr. liggedag». Ved budsjettårets utgang skulle de endelige liggedagspenger utregnes. — Den 1. januar 1924 ble provianteringsrådet, som var blitt opprettet under verdenskrigen 1914-1918, opphevet. Siden krigens slutt hadde provianteringsrådets virksomhet innskrenket seg til salget av mel med statstilskott. Eventuell framtidig utdeling av mel skulle underlegges formannskapet.

Utpå nyåret 1924 kom spørsmålet om hurtigruteanløp igjen på saklisten. Poststyret hadde besluttet hurtigruteanløp av Ballstad i fisketiden. Hol herredsstyre fant da å måtte skrive til fylkesmannen med anmodning om å utvirke at Stamsund også ble opptatt som fast anløpssted av hurtigruten under fisket. Såfremt ikke begge steder kunne få anløp av de samme hurtigruter, foreslo man at man skiftet mellom Stamsund og Ballstad, slik at Stamsund fikk to anløp på sør- og nordgående rute. Men man nøyde seg ikke med anløp bare i fisketiden. Herredsstyret hevdet at Vestlofoten i grunnen hadde størst interesse av hurtigruteanløp den øvrige tid av året, og man henstilte til fylkesmannen å anbefale anløpene fortsatt det hele år. Nykaien i Stamsund ville i løpet av sommeren bli så pass ferdig at der kunne ekspederes fra denne.

Den 6. september 1924 ble det på herredsstyremøte på Fygle skole vedtatt verneskogsvedtekter for Hol herred. Her heter det bl.a. at avvirkning av løvtrær, som ved hogst holder mindre tverrmål enn 13 cm, er forbudt. Stubbenes høyde må ikke overstige 10 cm over høyeste rotgren. All avvirkning av bartrær er forbudt. Helt tørre (døde) eller Vindfelte trær kan avvirkes. Avvirkning utenfor tiden 1. september — 30. april er forbudt, med mindre uforutsette omstendigheter måtte gjøre hogst påkrevd. Herredet ble inndelt i 3 oppsynsdistrikter, 1. distrikt, Ramsvik, Berg og Dalen, 2. distrikt, Fygle, Hag, Finstad, Storfjord og Kråklien, 3. distrikt, Her teigen, Apnes, Skif jord, Myklevik, Helle og Svarholt. For hvert distrikt ble det ansatt skogvokter, som skulle påse at vedtektene ble overholdt, foreta utvisning og utblinkning m.v.

Enda et par saker fra året 1924 kan nevnes. Man besluttet å bevilge kr. 500 av Hol kirkekasse til anskaffelse av orgel i Hol kirke. Man besluttet å skrive til fylket med anmodning om å få benytte sykestuen i Stamsund vederlagsfritt som kontor for distriktslegen en gang i uken i den tid av året der ikke var fiskerilege, idet man hadde innsendt anmodning om å få slike kontordager. Angående legesaken kom det i 1924 til en foreløpig ordning, idet departementet fant at kombinasjonen distriktslege og lege ved sykehuset på Gravdal inntil videre burde opprettholdes, under forutsetning av at distriktslegen iallfall om vinteren holdt assistentlege, som under vinterfisket skulle bo i Stamsund, og at han i den tid assistentlegen ikke bodde i Stamsund holdt kontordag hver uke på dette sted.

I 1925 ble det besluttet at samtlige møter i Hol forlikskommisjon skulle holdes på Fygle skolehus fra 1. juli 1925. Samme år anbefalte herredsstyret, som svar på en forespørsel fra postmesteren, at poståpneriet i Mortsund ble underholdt hele året, liksom hittil, da stedet var i rask vekst. Det ble nå arbeidet vei til Mortsund, og- når denne ble ferdig, ville sannsynligvis all post til vestre Hol bli dirigert over Mortsund. Til herredsstyremøtet 7. mai 1925 var det kommet skriv fra telegraf inspektøren angående anmodning om opprettelse av rikstelefon på Fagerstrand. Telegrafinspektøren mente at Leknes burde bli foretrukket, men de folkevalgte fra Hol framholdt at Fagerstrand lå mere sentralt, idet hele vestre Hol og flere gårder i Buksnes naturlig ville kunne søke dit. — Hurtigrutesaken kom i 1925 igjen opp til behandling i herredsstyret, etter henstilling fra J. M. Johansen, Stamsund, som hadde sendt skriv til Poststyret om anløp av Stamsund av de hurtigruter som gikk gjennom Tjeldsund. Herredsstyret sluttet fullt opp om Johansens henstilling, og framhevet det store folketall på Vestvågøy samt fordelene ved Stamsund beliggenhet, stedets dampskipskai, som på det nærmeste var ferdig, og det forhold at Stamsund var et av Vest-Lofotens største fiskevær.

Den 23. januar 1926 var det vannforsyningen i Stamsund som var oppe til behandling. Der forelå skriv fra havnedirektør og fylkesmann med spørsmål om det fra herredets side var meningen å foreta seg noe. I sitt vedtak hevdet herredsstyret at saken nærmest hørte inn under det offentlige. Man var enig i at statens vannverk i Stamsund var utilstrekkelig under stort belegg og i lange og sterke frostperioder, uten at dette kunne sies å skyldes den store stedlige befolkning. Det var nemlig kjent nok at det fra de private vannverk ble levert fiskerne mer vann enn den mengde vann den stedlige befolkning hentet fra det offentliges brønner. — Den 24. juli samme år ble det besluttet å opprette dyrevern i herredet. Vernets antall ble satt til 5, en for hver skolekrets. De som ble valgt som medlemmer av dyrevernet var Odin Lindgård, Ramsvik, Nils Tetlie, Sennesvik, Jens Blix, Herteigen, fylkesagronom Svenn Anderssen, formann, og Kornelius Lorentzen, Helle.

I 1927 besluttet herredsstyret å hedre sokneprest Aasen, som da snart falt for aldersgrensen, ved å anbefale overfor fylkesmannen at det ble tildelt ham ridder korset av St. Olav. Herredsstyret henviste til Aasens innsats i det offentlige liv, og mente at han ved avslutningen av sin virksomhet som embetsmann burde få denne påskjønnelse. — På det siste herredsstyremøte dette år ble det behandlet en henstilling fra J. M. Johansen, Stamsund, om at Stamsund fyr ble forsterket, da både skipsførere og fiskere krevde en bedre belysning ved dette fyr. Herredsstyret støttet enstemmig Johansens henstilling og vedtok å anmode fyrdirektøren om å få dette fyr betydelig forsterket. Året etter, i desember 1928, kom det igjen henvendelse fra J. M. Johansen. Denne gang gjaldt det en henstilling til herredsstyret om å be fyrdirektøren sørge for at det ble oppsatt innseilingslykt for Rokkviken, Stamsund.

Så er vi kommet til 1930-årene.

Til det første møte i 1930 forelå det et skriv fra Riksmålsforbundet angående uttalelse om språkbruken i den offentlige administrasjon m.v. De folkevalgte i Hol gikk her enstemmig inn for at riksmålet skulle brukes, så det ser ut til at nynorsken sto svakt i herredet den gang, i hvert fall blant «folkets kårne». — I møte i april samme år uttalte herredsstyret ønske om at lensmann Justad, som da var 63 år og stadig sykelig, skulle oppsi sin stilling. Vedtatt med 9 mot 3 stemmer. Når herredsstyret ønsket dette, var det blant annet fordi lensmannen ikke skjøttet sin stilling som veitilsynsmann tilfredsstillende. Mindretallet stemte for at dersom lensmannen ikke kunne skaffe legeattest for å være helt frisk (etter en sykepermisjons utløp), således at han kunne røkte sin stilling forsvarlig, skulle man anmode ham om å si opp. — En anmodning fra Alfred Eriksen, Kangeruren, om opprettelse av rikstelefonstasjon der i 1930 ble støttet av herredsstyret. — En anmodning fra Joh. Pettersen om å få veien Stamsund-Steine-Storfjord oppstukket snarest, og denne vei bygd som bygdeveisanlegg med direkte statsbidrag, fikk også herredsstyrets enstemmige tilslutning. — Den 13. august 1930 sendte doktor Wishmann, Gravdal, skriv til herredsstyret med anmodning om at det ble opprettet tuberkulosenevnd for herredet. Som herredets representant valgtes herredskasserer A. Blix, Herteigen, og som varamann ordfører Joh. Pettersen, Bergs-dalen. Et andragende fra Hol tuberkulosenevnd om et årlig kommunalt bidrag på kr. 300,— til avlønning av helsesøstre, ble samme år enstemmig vedtatt. — I skriv av 12. desember 1930 tilbød H. M. Hulaas, Storfjord, gratis tomt for ny kirke i Hol. Skrivet ble oversendt menighetsrådet.

Den 17. januar 1931 ble det behandlet en anmodning fra endel innbyggere i vestre Hol om å få opprettet poståpneri på Fygle og brevhus på gården Ramsvik. Herredsstyret anbefalte enstemmig anmodningen med den tilføyelse at det enten ble opprettet brevhus i Ramsvik eller at det ble opprettet landpostbudrute på strekningen Fygle-Ramsvik. Forslaget om opprettelse av poståpneri på Fygle ble dog avslått. — Spørsmålet om forbud mot flyndrefiske med snurrevad ble også behandlet dette år. Herredsstyret anbefalte en fredningstid for fiske med snurrevad fra 1/1 til 1/9 for et tidsrom av 5 år, og omfattende hele fylket. Vedtatt med 15 mot 1 stemme, som ble avgitt for et forslag om totalfredning hele året. — Som medlemmer av vergerådet i tiden 1931-1932 ble valgt A. Tetlie, Gunvor Johansen, Stamsund, A. Blix, og dr. Ramson, Stamsund, samt Amandus Larsen, Fygle. — Samme år (1931) besluttet herredsstyret å gå til innmelding i turisttrafikkforeningen for Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Troms, under forutsetning av at årskontingenten ikke oversteg kr. 20,—. Til å representere herredet i det konstituerende møte valgtes A. Tetlie, Ure.

Den 22. august 1931 ble det holdt fellesmøte på Fygle av formannskapet, menighetsrådet og kirkekomiteen for østre Hol angående spørsmålet om bygging av kirke i østre Hol. Som medlemmer av byggekomitéen ble valgt: Henrik Yttervik, formann, Leif Johansen, Stamsund, og Julius Larsen, Sennesvik. — Til et forslag fra fylkesskogmesteren om at all skog i Hol skulle ansees som verneskog hadde herredsstyret intet å bemerke. Enstemmig vedtatt. Den 5. desember 1932 sa herredskasserer A. Blix opp sin stilling på grunn av fraflytting fra herredet. Stillingen ble avertert ledig, og det meldte seg 29 søkere. Den 21. januar 1933 ble Arne Pettersen, Stamsund, ansatt som herredskasserer. Som nr. 2 ble innstilt O. J. Lauvdal, Sennesvik, og som nr. 3 H. M. Hulaas, Storfjord. — Ved likningen 1933/34 ble det bestemt å fastsette følgende skatteprosent: for formueskattens vedkommende 4 °/oo, og på inntekt 18 %. For inntektsskattens vedkommende måtte en søke om departementets godkjenning av en så høy prosent.

Den 20. mai 1933 ble det vedtatt å anbefale utbygging av Svarholtvannet som den eneste tilfredsstillende løsning av vannspørsmålet i Stamsund. Herredsstyret framhevet i sitt vedtak at allerede ved første utbygging ville vannledningen passere et tettbebygd strøk med ca. 250 mennesker. Samme år ble det foretatt valg av styremedlemmer og nevnd for trygdekassen for 1934/36. Valgt ble som styremedlemmer: Edvin Hammer, Stamsund, Olav Olsen, Sennesvik, Bj. Yttervik, Stamsund, og Arne Pettersen, Stamsund. Som medlemmer av nevnden ble valgt: o.r.sakfører Strauman, Stamsund, Henrik Yttervik, Stamsund, og Frithjof Larsen, Justad. — Valg på brannvern for perioden 1934/36: lensmann Justad, brannsjef, Peder Bøe, brannmester for rode 1, og Henrik Iversen, brannmester for rode 2. — I 1934 skrev fylkesagronom Svenn G. Anderssen til herredsstyret, og foreslo at man anla skolehage på Fygle. Lærer Grønevet hadde erklært seg villig til å avstå en del av lærerjorden til dette formål. Herredsstyret støttet tanken og innrømmet avgiftsfrihet i 10 år. — Samme år kom det anmodning fra flere oppsittere i Stamsund og fra fiskere og fisketilvirkere om å få bygd molo på Buøyhavn ved Stamsund. Herredsstyret besluttet enstemmig å henstille til havnevesenet å sørge for at moloanlegget ble opptatt i havneplanen og at saken ble forelagt årets fylkesting. — I 1934 ble det videre valgt en komite til å utarbeide politivedtekter for Hol. Valgt ble: lensmann R. Justad, Arnold Johansen og Am. Larsen, samt Arne Pettersen som varamann. — Videre behandlet man en sak angående retten til ville bær. Herredsstyret vedtok at grunneierne hadde eneretten til ville bær i innmark eller i utmark, som var innhegnet med lovlig gjerde. Vedtatt med 9 mot 4 stemmer. Videre anbefalte man opphøyet til lov at plukking av ville bær først skulle finne sted fra et årlig av lensmannen fastsatt tidspunkt for hvert bærslag. Enstemmig vedtatt. — På samme møte vedtok man at kommunelegen, dr. Ramson, også kunne få drive legepraksis i Valberg kommune, under forutsetning av at hans legepraksis i Hol ikke ble skadelidende, og på betingelse av at det fant sted en reduksjon i lønnen. Senere ble det dog innvilget at der ingen lønnsreduksjon skulle foretas. — En ansøkning fra Stamsund Hotell om rett til skjenkning av øl og vin til hotellets gjester i 1934 ble innvilget hva ølet angår, men avslått når det gjaldt vin. Bare 3 stemte for vinrett, de 13 øvrige imot. — En av de siste saker som ble behandlet i herredsstyret i 1934, gjaldt regulering av Hagvannet. Herredsstyret fant det planlagte arbeid til regulering og senkning av dette vann m.fl. nyttig og økonomisk fordelaktig, og anbefalte statsbidrag til utføring av arbeidet.

Ordfører i perioden 1926-1931 var Johan Dreier Pettersen, Bergsdalen. Han var f. 1886 på Hag øvre og var gift med Henriette Pedersen, datter av Roland Pedersen, Holsdalen. Johan Pettersen døde i januar 1932. Under hans sykdom det siste halve året av ordførertiden fungerte varaordfører Henrik Yttervik. I perioden 1932-1934 var Mathias J. Waldahl, Hol, ordfører. Han var født 1877 i Norddal i Sunnmøre og var løytnant, forretningsdrivende og småbruker på Hol. Han hadde mange tillitsverv i Hol kommune, således var han formann i flere år i liknings- og overlikningsnemnda, likeledes i fattigstyret, mangeårig formann i skolestyret og i forliksrådet, i fabrikktilsynet, i forsynings- og kontrollnemnda, lagrettemann og domsmann m.v. Han var gift med lærerinne Ragna Paulsen fra Hag i Hol.

Vi skal så fortsette med å referere bruddstykker fra herreds-styreforhandlingene i siste halvdel av 1930-årene. Den 15. desember 1934 ble det bl.a. foretatt valg på jordstyre for 1935-1937. Valgt ble: Conrad J. Hol, formann, Karl Haugan, Reidar Kristiansen, Peder L. Yttervik og Am. Lansen. Den 20. desember 1934 ble det foretatt valg på vergeråd for 1935-1937. Valgt ble: dr. Ramson, Gunvor Johansen, Kornelie Eriksen, A. Tetlie og Harry Ellingsen, den siste mot 3 stemmer, ellers enstemmig. Som revisor for Trygdekassen 1935 ble valgt Kolbjørn Johansen, Stamsund. Som medlemmer av husflidnemnda 1935-1937 ble valgt: Arnolda Dahl, Paula Lund, Olga Beyer, Sennesvik, Svenn G. Anderssen, og lærer Neergård.

Karl og Lucie Haugan

 

Medlemmer av vanførenemnda for samme tidsrom: dr. Magelsen, Ågot Johansen, Stamsund, og M. J. Waldahl. Til overformyndere ble valgt: H. Yttervik, Stamsund og A. Tetlie, Ure.

På det første herredsstyremøte i 1935 ble det referert meddelelse fra Stamsund Sparebank om at der av Lofoten Kjemiske Fabrikk, ved Arnold Johansen, var innsatt på sparekonto kr. 5000,— som firmaets gave til utsmykning av kirken i østre Hol. Med renter utgjorde beløpet kr. 5 679,37. I februar kom det melding fra veikontoret om at der ikke kunne påregnes midler fra fylket til veianlegget Steine—Stamsund. På møte i april 1935 ble det referert skriv fra fylkesmannen angående fredning av sjøfugl, med oppfordring til herredsstyret om å uttale seg om fredningstiden. Herredsstyret anså det for uheldig at det ble sanket egg etter 1. juni og anbefalte at loven ble forandret slik at fredningstiden ble framskutt fra 14. august til 1. juni. På samme møte ble det referert et rundskriv fra fylkesmannen om sammendragning av jordmordistriktene. Det forelå uttalelse fra jordmoren i Hol og Buksnes, og ingen av disse fant å kunne anbefale noen omregulering. Herredsstyret vedtok ikke å kunne anbefale at noe annet jordmordistrikt ble slått sammen med Hol distrikt, på grunn av de lange avstander og om vinteren delvis ufarbare veier.

I mai 1935 forelå det tilbud fra Fygle ungdomslag, ved lærer Grønevet, om at kommunen overtok lagets boksamling, mot at det årlig av kommunen ble anskaffet bøker til supplering av samlingen. Herredsstyret vedtok å sende saken tilbake til ungdomslaget med henstilling om å oppta samarbeid med styret for østre Hol folkeboksamling, og søke utvirket at også denne boksamling ble overlatt kommunen, for da om mulig å opprette en felles kommunal folkeboksamling. I juli trådte herredsstyrene i Buksnes og Hol sammen til felles møte på Leknes for å foreta innstilling av lensmann etter R. Justad. Som nr 1 ble innstilt lensmann i Gimsøy, W. R. Klepstad, med 16 stemmer, etter loddtrekning med Edv. Høydahl, lensmann i Havøysund, som også hadde 16 stemmer, som nr. 2 kst. lensmann Olav Lien, etter loddtrekning med lensmann H. Thunstad, Etnedal, som hadde samme stemmetall (16), og som nr. 3 lensmann Edv. Høydahl med 16 stemmer. — På samme møte ble det ref. skriv fra Landbruksdepartementet angående lov om dyrevern. Der skulle i hvert herred være en dyrevernsnevnd på 3 medlemmer. Som medlemmer av nevnden ble valgt: Jacob Angell, Arhaugen, Thv. Knudsen, Hag, Joakim Kristiansen, Sennesvik.

I oktober 1935 skulle herredsstyret avgjøre om lastebilsjåførene skulle få forhøyet timelønn fra kr. 2,50 til kr. 3,00 for gruskjøring med bil. Herredsstyret fant imidlertid ikke å kunne gå til noen forhøyelse. Heller ikke fikk veivokterne 10 øre i pålegg pr. time, eller 10 øre mer enn den vanlige lønn. Herredsstyret vedtok at timelønnen for veivokterne fortsatt skulle være 60 øre, det samme som for alminnelig arbeid. De var knuslete med ørene i den tiden, men det skulle vel ikke meget til før budsjettet «slo sprekker». Litt senere ut på året kom det henstilling fra Sennesvik partiforening om at det ble anbrakt postkasse på veikrysset i Sennesvik. Herredsstyret vedtok å henstille til postmesteren, om at det ble anbrakt postkasse, ikke bare i Sennesvik, men også på de mest sentrale steder på Fygle, Storfjord og Justad, og at det ble pålagt rutebilsjåførene å tømme postkassene til nærmere bestemte tider. Henstillingen ble dog ikke imøtekommet.

I 1935 sa kommunelege Ramson opp sin stilling, og i januar 1936 trådte formannskapet sammen for å ansette ny kommunelege; og foretok følgende innstilling: nr. 1 Trygve Roseth, f.t. Stamsund, nr. 2 Knut Røe, Lebesby, og nr. 3 Kåre Busk, Kabelvåg. — I januar forelå det også skriv fra havnedirektøren angående utbygging av Lille Svarholtvann for vannforsyning av Stamsund med omegn. Første etappe av anlegget var beregnet til å koste kr. 43 000. Man antok at staten på visse betingelser ville kunne påta seg utbyggingen av denne etappe. — På samme møte ble syketrygdekassererens og rikstrygdeverkets kasserers samlede lønn fastsatt til kr. 2 600 pr. år fra 1. januar 1936. Senere fikk trygdekassereren forhøyet sin lønn med kr. 1 500, på grunn av det merarbeide den nye trygd for fiskere medførte. — Den viktigste sak som ble behandlet i 1936 var kanskje kraftutbyggingen. Tennes skulle utbygges, og Hol, Buksnes, Flakstad og Moskenes kommuner skulle gå sammen om anlegget. Hol kommune besluttet i den anledning å oppta et lån på kr. 150 000 i kommunalbanken som sin fjerdepart av anleggsomkostningene. Vedtatt med 14 mot 2 stemmer. — Likningssekretærens (H. M. Hulaas) lønn ble i 1936 fastsatt til kr. 660 pr. år, regnet fra 1. juli dette år. Samme år ble det vedtatt å opprette et kommunearkiv, dersom staten stilte midler til disposisjon. — Ut på sommeren 1936 var arbeidsledigheten trykkende i herredet, og herredsstyret sendte i den anledning telegram til Sosialdepartementet med henstilling om å sette i gang arbeidet med vannforsyningen til Stamsund fiskevær fra Svarholtvannet. Arbeidet ved A/S Tennesanlegget med elektrisitetsforsyningen hadde ikke blitt det ledd i bekjempelsen av arbeidsledigheten som herredet hadde håpet på. Vannanlegget var formelt i orden fra havnevesenets og; fylkesstyrets side, men midlene manglet for tiden. — Den 22. juli 1936 ble forslag til nye politivedtekter for Hol, utarbeidet av den i sin tid valgte komite, vedtatt av herredsstyret med noen små forandringer. — På samme møte kom planen om folkeboksamling på nytt opp til behandling. Fygle ungdomslag hadde fulgt herredsstyrets anmodning om å samarbeide med østre Hol med tanke på å få en folkeboksamling i kommunen. Men østre Hol gikk bare med på en sammenslutning, dersom de bøker som da var i østre Hol, forble i østre Hol! Herredsstyret ble ganske oppgitt over dette svar fra østre Hol og fattet følgende vedtak: P.g.a. det svar som foreligger fra østre Hol finner herredsstyret f.t. ikke grunn til å arbeide videre med saken. — Til et møte i november 1936 forelå det skriv fra statens edruelighetsnevnd med forespørsel om hvorfor det ikke var blitt opprettet egen edruelighetsnevnd. Vedtak: Herredsstyret har ikke funnet at forholdene i Hol gjør særskilt edruelighetsnevnd påkrevd. — Litt tidligere på året bestemte formannskapet å sende et nokså skarpt skriv til styret i A/S Tennesanlegget, fordi dette hadde tatt inn 3 mann fra Buksnes til arbeid som skulle utføres i Hol. Det gjaldt transport av materialene til betongmastene, som altså buksnesværinger hadde fått. Styret i Tennesanlegget hadde anført at anbud på denne transport fra Hol var kommet for sent inn til at de kunne komme i betraktning. Til dette bemerket formannskapet at bekjentgjørelsen om at der skulle innhentes anbud på transport ikke var skjedd på annen måte enn ved oppslag i et butikklokale på Leknes — i Buksnes! En slik bekjentgjørelse måtte ansees mer enn merkelig. De folk i Hol som kunne ha interesse av å gi inn anbud, og som ikke kjente til den noe eiendommelige bekjentgjørelse, var selvsagt avskåret fra å inngi anbud i rett tid.

I januar 1937 foreslo herredsstyret som alderspensjonsgrunnlag lovens minimumssats, nemlig kr. 600, i overensstemmelse med uttalelse fra trygdenemnden. — Samme år ble det vedtatt som en midlertidig ordning, at formannen i trygdenemnden skulle fungere som sekretær og forretningsfører i alderstrygden, mens utbetalingene skulle skje gjennom herredskassereren.

 

Albert Robertsen

 

For sitt arbeid med alderstrygden skulle formannen ha en godtgjørelse av kr. 25 pr. måned og herredskassereren kr. 15 pr. måned. — På møte i juni 1937 ble det i herredsstyret referert et skriv fra Fygle Idrettsforening om å få kjøpe en del av Hag utmark (fattiggårdens grunn) til idrettsplass. Til å se på det påtenkte stedet til idrettsplass og framkomme med uttalelse til herredsstyret ble valgt Martin J. Hol og Alfred Johansen. Etter at disse hadde avgitt sin uttalelse, besluttet herredsstyret ikke å selge jordstykket. På samme møte ble Kolbjørn Johansen ansatt som revisor av trygdekassens regnskaper. Hans lønn ble fastsatt til kr. 225 pr. år. — På et møte i november vedtok herredsstyret å overta driften av folkebadet, som skulle ligge i Hartvågen, på den av Yttervik gitte tomt. — Hol menighetsråd arbeidet på denne tid med klokker- og organistspørsmålet i menigheten. Rådet sendte forslag til herredsstyret om at det skulle være en klokker i østre Hol kirke og Hol kirke, kombinert med organiststillingen for østre Hols vedkommende. Likeså ble det fremmet forslag, om at det ble ansatt kirketjener for østre Hol kirke med lønn kr. 300 pr. år. Lønn for klokkeren og organisten ble anbefalt satt til kr. 450 for østre Hol og for Hol kirke kr. 302,88, pluss ekstra til organist kr. 200 pr. år. Herredsstyret godtok forslaget, bortsett fra lønnen til kirketjeneren, som ble satt til kr. 250 pr. år. Vedtatt med 7 mot 7 stemmer, idet ordførerens stemme gjorde utslaget.

Ved valgene som ble foretatt av det nyvalgte herredsstyre 18. desember 1937 ble Albert Robertsen og Karl Haugan valgt til overformyndere for 1938-1940. Styre for østre Hol folkeboksamling: Jens Bertelsen, Kåre Rølie og Olav Lund. Som 3 medlemmer av alderstrygdnemnden ble valgt Peder Larsen, Magnus Bergsdal og Iver Iversen. Til formann i jordstyret ble valgt Gunnar Bolle, Ramsvik. I januar 1938 ble det valgt opplysningsråd for kommunen. Valgt ble: Ole Finstad (formann), M. J. Waldahl, Kåre Kristiansen, Sennesvik, Kåre Rølie, Storfjord, og Jens Bertelsen. Den 22. januar 1938 trådte Buksnes og Hol herredsstyrer sammen til møte i kommunelokalet på Leknes for å foreta innstilling av lensmann for Buksnes og Hol. Ved første avstemning som nr. 1 hadde Th. Ramstad 16 stemmer, Edv. Klepstad 11 og Høydahl 5 stemmer. Da ingen hadde kvalifisert flertall, ble det foretatt ny avstemning med sådant utfall: Th. Ramstad, 22 stemmer, Klepstad, 10 stemmer. Som nr. 2: Høydahl, 23 stemmer, Edv. Klepstad, 9 stemmer. Som nr. 3: Edv. Klepstad, 29 stemmer, Myhre, 3 stemmer.

I mai 1938 ble det sendt henstilling fra Arnolda Dahl, om at det ble valgt nye medlemmer i husflidnemnden for Stamsund, Ure og Fygle kretser, idet de valgte ikke møtte fram til møtene. Altså liten interesse for det nemnden arbeidet med. Men herredsstyret hadde ikke adgang til å foreta nytt valg. På det samme møtet fastsatte herredsstyret takstene for likbrenning ved krematoriet i Stamsund kapellkirke til kr. 30 for innenbygds og kr. 60 for utenbygds. — Sist i mai 1938 vedtok herredsstyret, etter henstilling fra menighetsrådet, å gi en spaserstokk som gave til kirketjener Mathias Pedersen i anledning hans 80-årsdag. Han hadde vært i kommunens tjeneste i henved 50 år. — I oktober ble herredskassererstillingen lyst ledig, idet kasserer Arne Pettersen hadde sagt opp stillingen for å overta kassererstillingen i Stamsund Sparebank. Den som ble ansatt i stillingen skulle også være sekretær for formannskapet og herredsstyret. Lønnen var kr. 2500 pr. år. Til stillingen hørte også stillingen som kasserer for alderstrygden, med lønn kr. 400 pr. år. Kassereren pliktet selv å holde kontorlokale, med lys og brensel til samme, uten særskilt vederlag. Protokollen er undertegnet av Jarle Holst Try, Arnold Johansen, Peder Larsen og Karl Haugan. Sist i november foretok herredsstyret ansettelse av ny herredskasserer etter at formannskapet først hadde avgitt innstilling. Formannskapet hadde innstilt: nr. 1, Ole J. Lauvdal, Sennesvik, nr. 2, Johannes Justad, nr. 3, Inge Klepstad. Herredsstyret innstilte som nr. 1, Samuel Ostad, som nr. 2, Jens Bertelsen, og som nr. 3, Sigurd Pedersen. Samuel Ostad ble ansatt i stillingen. Det hadde meldt seg 22 søkere.

Den 17. desember 1938 ble det valgt 5 medlemmer til vergeråd for 1939/40. Valgt ble: kommunelegen, Dagmar Blix, Ragna Waldahl, Hagbart Moseng og Lorentz Hansen. — I januar 1939 ble Arne Pettersen ansatt som revisor av kommuneregnskapene. Kolbjørn Johansen ble innstilt som nr. 2. Lønnen ble satt til kr. 200 pr. år. — I mai samme år vedtok herredsstyret å slå opp helseforskriftene for Hol i rorbuene, hvis renhold ikke var som det burde være. — En sak som var av prinsippiell betydning for Hol, kom opp til behandling i herredsstyret den 6. mai 1939. Den nye lensmann etter Klepstad, lensmann Høydahl, hadde kjøpt tomt på Leknes og aktet å flytte dit. Dette passet ikke Hol, idet det var forutsetningen ved delingen av de to herreder Buksnes og Hol at lensmannen skulle bo i Hol, idet det da ble tatt hensyn til at soknepresten, distriktslegen og dyrlegen ble boende i Buksnes. Fygle, hvor lensmann Høydahl på det tidspunkt bodde, var et likeså sentralt sted som Leknes, mente Hol herredsstyre, og eieren av den gård på Fygle hvor lensmannen da bodde, var dessuten villig til å selge en passende del av sin eiendom til lensmannen. I fall lensmannen likevel flyttet, burde Hol kommune beholde skatteinntektene fra lensmannen, mente herredsstyret. — På møte den 13. mai vedtok herredsstyret at det snarest måtte bli bygd vannforsyningsanlegg på Ure. Litt senere i samme måned søkte man om at det ble innført bevillingstvang for kafèdrift og bevertningssteder i herredet.

— Ved skattelikningen 1939/40 vedtok man å utlikne 17 % på inntekt og 4°/Oo på formue.

I september 1939 brøt den annen verdenskrig ut, og allerede den 2. september ble det valgt forsyningsnemnd for Hol. De valgte var: Konrad Johansen, Petvik, Oskar Hansen, Sennesvik, M. J. Waldahl, Arnolda Dahl, Kolbjørn Johansen (formann), Kr. Solli, ordf. J. Holst Try. Forretningsfører ble Ingv. Blix, Storfjord, lønn kr. 150 pr. måned. I 1939 var det på tale å bygge ny skole i Sennesvik, og i den anledning ble det valgt en byggekomité: Lærer Rosenvinge, Sennesvik, Einar Hansen, Konrad Arntsen og Arne Rasmussen, med sistnevnte som formann. Den 4. november 1939 vedtok herredsstyret å anbefale at brannloven ble gjort gjeldende for strøket Stamsund-Hellehaugen. Samtidig vedtok man å anmode Sosialdepartementet om å gjøre husleieloven av 26. juni 1939 gjeldende for Hol herred, unntatt for leiligheter i hus med to leiligheter, når eieren bor i huset. — Den 1. mars 1939 skrev menighetsrådet til herredsstyret og ba om godkjenning av den nyansatte klokker på Fygle. Under behandlingen av saken uttalte herredsstyret at klokker- og organiststillingen lite lot seg forene. Den samme synsmåte gjorde seg gjeldende for klokkeren ved Stamsund kirke. Herredsstyret kunne derfor ikke godkjenne ansettelsen av den nye organist (Rasmussen). — Ved valg av 3 medlemmer til trygdekassenemnden for 1940/42 ble følgende valgt: Peder L. Yttervik, Edvin Hammer og Harald Dahl. Valg til skogrådet for samme tidsrom: Jacob Angell, Peder L. Yttervik og Albert Robertsen. — Den 20. april 1940 — krigen var da brutt ut i Norge — ble det tatt fortegnelse over hester som kunne utskrives ved mobilisering, og resultatet ble at man satte opp 2 ridehester og 34 trekkhester. Ellers merker man svært lite til krigens utbrudd her i Hols herredsstyreprotokoller. Den 26. april 1940 møtte imidlertid to av formannskapsmedlemmene på ordførerens kontor på Svarholt for å foreta valg av 3 medlemmer til krisenemnd. De valgte var: Kr. Solli (formann), Edv. Odden, Svarholt, og Alb. Robertsen, Helle. Samtidig besluttet man å lukke skolene. Vedtaket om dette hadde følgende ordlyd: «På grunn av kommunens dårlige finansielle stilling, og på grunn av at skolene eventuelt vil bli benyttet til lasarett, henstiller formannskapet til skolestyret at samtlige skoler innen kommunen blir lukket straks». Protokollen er underskrevet av Jarle Holst Try og Karl Haugati. Og vi tar med enda et lite krigstegn. I møte den 31. mai 1940 vedtok formannskapet å pålegge ordføreren (Try) å henvende seg telegrafisk til fylkesmannen om å få utbetalt foreløpig kr. 5000 til bestridelse av utgifter i forbindelse med masseinnvandring av flyktninger til kommunen, da kommunen ikke hadde midler til å hjelpe disse. Og la oss like godt ta med nok et par krigstegn. Den 3. oktober 1940 gikk man til valg av blendingskomite. Valgt ble: Ragnar Johansen og Olav Lund. Den 23. november 1940 ble det på møte av herredsstyret på Fygle referert et sirkulære fra Nordland fylke angående innberging av årshøsten med eventuell bistand av den tyske forsvarsmakt. Vedtak: Vedlegges protokollen. —

Den annen verdenskrig raser på denne tid for fullt ute i Europa, og Hol kommune fikk også merke krigen på mange måter, også når det gjaldt det kommunale styre. Nå er det slutt med alt som heter valg, i stedet blir de forskjellige nemnder og utvalg «oppnevnt». Herredsstyret trer ikke lenger sammen, i stedet har man fått herredsting eller herredsråd. Ordførerens myndighet er øket, idet han bak seg har makthaverne i landet, NS og okkupasjonsmakten. Det første møte i den «nye ånd» ble holdt den 19. mars 1941. Betegnende for denne nye ånd er innledningsordene i protokollen: År 1941, den 19. mars, holdt ordføreren i Hol møte i Stamsund Sparebank. For anledningen var innkalt følgende formenn». Man merker tydelig den nye tonen. Den saken formennene var innkalt til å ta stilling til denne marsdagen i 1941 var heller ikke særlig hyggelig. Det gjaldt et pålegg fra det tyske sikkerhetspoliti i Svolvær om en bot, stor kr. 23 000, til rikskommissæren i Oslo. Den 4. mars hadde engelskmennene gjort sitt raid til Stamsund og forårsaket forskjellig ødeleggelse der. Boten skulle vel være en advarsel og straff i denne anledning. For å kunne betale denne bot vedtok man å oppta et lån på kr. 23 000 i Stamsund Sparebank. For å tilbakebetale lånet vedtok man videre å utlikne nye skatter. Følgende satser skulle benyttes. På formue: 2 °/oo av beløp fra og med kr. 5 000 til kr. 10 000, og 4 °/oo fra og med kr. 10 000. På inntekt: 3 % av beløp fra og med kr. 4 000 til og med kr. 8 000. 4 % av beløp fra kr. 8 000 til og med kr. 12 000, 5 % av beløp over kr. 12 000. Beløpene skulle snarest innfordres ved herredskassereren og senest innen 1. april 1941. — Blant dem som stakk over til England denne 4. mars var ordfører Jarle Holst Try og lensmannsfullmektig Hulaas.

Den 28. februar 1941 var det kommet skriv til kommunen fra Kvinnelig Arbeidstjeneste i Oslo, med forespørsel om det var behov for jenteleir fra den frivillige kvinnelige arbeidstjeneste. I møte den 19. mars vedtok man å søke om å få en jenteleir til kommunen fra 15. mai 1941. — Den 25. april ble det holdt herredsrådsmøte på Fygle, og her forlangte Svenn G. Anderssen, Hol, å få ført til protokollen, at han ikke var enig i fordelingsgrunnlaget angående utlikningen av skatt til ovennevnte bot, idet for få av skattyterne i kommunen ble berørt av skatten, ca. 6 à 7 %. Samme dag ble det oppnevnt fattigstyre. Oppnevnt ble: O. J. Lauvdal, Martin J. Hol, og Lars Karijord, Karijorden. Som medlemmer av vergerådet ble oppnevnt: kommunelegen, Dagmar Blix, O. J. Lauvdal, Lorentz Lindgård og fru Waldahl. Helserådsutvalg: Ole M. Johansen, Petvik, M. J. Waldahl, dr. Flydal, Henrik Yttervik og Bergljot Johansen, Stamsund. Til å sette opp budsjett sammen med ordføreren ble det oppnevnt et finansråd, bestående av følgende medlemmer: Arne Pettersen, M. J. Waldahl, Arnold Johansen og herredskassereren.

I januar 1942 forelå det skriv fra Hol menighetsråd angående overskudd på klokkerlønnen. I forbindelse med denne sak ble det vedtatt å overføre overskuddet på klokkerlønnen til egen konto. Pengene skulle brukes til lønning av hjelpeprest, eller til andre kirkelige formål etter menighetsrådets nærmere bestemmelse. — I april 1942 er det igjen oppnevning av fattigstyre. Oppnevnt ble: O. J. Lauvdal, formann, Andreas Beyer, Martin Finstad, Johannes Justad, Kristoffer Klæboe, Alvhild Hansen, Karsten Wulff. Sist i oktober 1942 ble en sak angående oppnevning av vigselmann for Hol behandlet. Ordføreren foreslo lensmann Edv. Høydahl, Leknes, som vigselmann, mens flere av de frammøtte forlangte ført til protokollen at de av praktiske grunner støttet det av sokneprest Thun framsatte forslag til vigselmann. — På det siste møte i 1942 forelå det søknad fra tannlege Ivar Ullestad om tillatelse til å begynne selvstendig tannlegepraksis. Søknaden ble anbefalt på det beste. Den 5. januar 1943 ble det oppnevnt historielag for Hol etter henstilling fra Joh. G. Reppe. Oppnevnt ble: Kr. Evjen, Myklevik, formann, Dagmar Blix, Am. Larsen, O. J. Lauvdal og Ole M. Johansen, Petvik. I februar 1945 ble laget supplert med lærer Alf Rasmussen, Fygle. På samme møte ble det oppnevnt jordstyre, nemlig Lorentz Lindgård, formann, Peder L. Yttervik, Magnus Høyen, Ingv. Solstad, Ole M. Johansen og Peder Bøe, Åpnes. Medlemmer av Hol vergeråd: kommunelegen, Dagmar Blix, O. J. Lauvdal, Lorentz Lindgård, fru Waldahl.

På møte den 11. juni 1943 på ordførerens kontor i Stamsund ble Herluf Leknes ansatt som herredsgartner i Hol med lønn kr. 280 pr. måned, og med tjenestetid fra 1. mai til 31. desember. — I juli 1943 forelå det skriv fra Nordland fylke angående fiskerilegens kontordager i Mortsund. I vedtaket angående denne sak heter det, at herredstinget finner det urimelig at kontordagene i fiskeværet Mortsund sløyfes, da det i fisketiden er et belegg på ca. 3—400 fiskere. At sunnhetstilstanden i Mortsund har vært god, skulle ikke bevirke at kontordagene sløyfes, men helst opprettholdes for å holde denne tilstand ved like.-— På samme møte ble det valgt brenselnevnd: Kr. Solli, Stamsund, Lorentz Lindgård, Ramsvik, og Jakob Angell, Herteigen. —• Den 18. august 1943 forelå det skriv fra Hol brannstyre med forslag om faste brannmannskaper. Som sjef for motorsprøyten og slangene ble foreslått maskinist Trygve Nygård, for seilavdelingen Ludvig Knutsen, for bøtte-avdelingen Arnold Johansen, for patentstigen Ragnar Johansen og for redningsavdelingen A. J. Vagle. Samtlige i forslaget nevnte personer, i alt 46 mann, ble oppnevnt. — Vi refererer en annen sak fra samme møte: det ble bevilget kr. 250 årlig til søster Amalie Finstad, under forutsetning av at hun praktiserte som helsesøster, og likeledes var disponibel for tjeneste i tilfelle det ble opprettet mødrehygienekontor i Hol. Vi tar med det samme med en annen sak fra sykepleiesektoren: den 28/11 1943 skrev fru Arnolda Dahl til ordføreren angående opprettelse av en sykepleierskestilling ved Hol gamlehjem. Man vedtok i sakens anledning å skrive til Fygle tuberkuloseforening ved formannen Karl Larsen, om å ta opp arbeidet med henblikk på opprettelse av en sykesøsterstilling, hvis vesentlige gjøremål skulle omfatte tilsyn og forpleining av syke på gamlehjemmet. En liknende henvendelse ble å skrive til Petvik tuberkuloseforening ved Marta Bolle. Kommunen ville på søknad stille seg velvillig med hensyn til bidrag eller tilskudd til lønn for sykesøster. Og enda en sak tar vi med fra dette møte, nemlig spørsmålet om opprettelse av nytt legedistrikt, omfattende Hol og Valberg. Det forelå skriv fra departementet om saken. Herredstinget fant at det var tre brukbare alternativer: 1) at det som den heldigste løsning ble egen distriktslegestilling for Hol og Valberg, bopel Stamsund, (Stamsund er i protokollen overstreket, og i stedet er det skrevet Hol), 2)at det ble opprettet distriktslegestilling for Buksnes, Hol og Valberg, med bopel Fygle, kommunelegen i Hol måtte da i tilfelle beholdes og fortsette å overta kontordagene i Valberg, 3) at sykehuslegestillingen og distriktslegestillingen ble skilt, og at distriktslegen (for Buksnes og Hol) fikk bopel på Fygle.

På møte den 31. mai 1944 forelå det søknad fra Åge Torgersen om å få opprette bybudstasjon i Stamsund. Herredstinget hadde intet å bemerke til ordførerens vedtak om opprettelse av bybudstasjon. — Den 2. februar 1945 ble det siste herredsting holdt på ordførerens kontor i Stamsund. Det skulle ikke bli før etter krigens slutt at herredsstyret og formannskapet igjen trådte sammen til møter. På dette siste møte ble det oppnevnt flere nevnder for perioden 1945-1947, men vi skal ikke nevne noen navn her, da disse nevnders virksomhet bare varte til krigens slutt, i mai 1945, da det ble nye valg av nevnder over hele linjen. Protokollen for dette siste møte under krigen er ikke undertegnet. Det var forresten ikke noe nytt. Det var bare noen ganske få ganger at protokollen ble undertegnet i denne tid, og da bare med ett (ordføreren), en eneste gang med to navn.

Den 8. mai 1945 ringte frihetens klokker, og bare tre dager etter, den 11. mai, trådte Hol formannskap fra 1940 sammen til møte på herredskassererkontoret i Stamsund. Til stede var Arnold Johansen, Arne Rasmussen, Iver Iversen og Peder Larsen. Ordføreren foretok følgende oppnevning til midlertidig kommunestyre: Peder Larsen, Finstad, Iver Iversen, Mortsund, J. M. Waldahl, Hol, med varamenn, Karl Leirfall, Storfjord, Karl Haugan, Svarholt, og Arnold Johansen, Stamsund. Samtlige var medlemmer eller varamenn i det tidligere formannskap. Det nyoppnevnte kommunestyre foretok så valg av varaordfører .Valgt ble Peder Larsen. — Den 16. mai holdt Hol midlertidige kommunestyre møte i Stamsund for å foreta valg av de forskjellige styrer og nemnder, i alt 27 slike valg.

— I oktober 1945 var det på tale å sende en del barn fra Hol til danske og svenske feriekolonier. Til å oppta fortegnelse over barn som ønsket å reise, ble valgt: Alvhild Hansen, Stamsund, Torger Pedersen, Fygle, Arnolda Dahl, Storfjord, Adeleide Fagerheim, Mortsund, og Olivia Kristiansen, Sennesvik. — Sist i november 1945 ble det oppnevnt en komite som skulle arbeide med planleggelse av administrasjonsbygg for kommunen. De som ble valgt til denne komite var: Alb. Ro-bertsen, Arnold Johansen, Ragnar Johansen og Karl Leirfall.

— I januar 1946 ble det valgt en komite for å utarbeide en plan om opprettelse av yrkesskole i Hol. Valgt ble: M. J. Waldahl, Lorentz Lindgård og lærer Kibsgård, Fygle. — Til formannskapsmøte den 2. mars 1946 forelå det skriv fra sokneprest Halvdan Thun om plass for bauta over bortkomne fiskere i Hol. Formannskapet uttalte seg for å plassere bautaen ved Stamsund kirke. — Sommeren 1946 forelå det søknad fra fru Nilsen, Stamsund, om at kommunen stilte et rom av tyskbarakken til rådighet for barn i Stamsund, som i 2-3 måneder ville oppholde seg utenfor fiskeværets grenser. Søknaden ble enstemmig innvilget.

I august 1946 påla herredsstyret skolestyret å opprette skoleinspektørstilling for Hol. — I september forelå det skriv fra formannen i Hol menighetsråd, Amandus Larsen, angående ansettelse av hjelpeprest for Buksnes og Hol. Herredsstyret vedtok å bevilge kr. 1 000 i lønn samt husleiegodtgjørelse, under forutsetning av at hjelpepresten bodde i Hol og at det offentlige tok del i lønnen, slik at hjelpeprestens lønn ble på tilsammen kr. 4 500. — Sist på året 1946 fordelte formannskapet pengene til de krigsskadelidte i Hol, slik: Gustav Jensen, kr. 2 000, Johan Berteussen, kr. 2 000. — I januar 1947 forelå det skriv fra ordføreren i Valberg med forespørsel om å få gå sammen med Hol kommune ved ansettelse av herredsagronom. —- På samme møte ble det referert et skriv fra Nordland fylke om at det var blitt oppnevnt en komite til behandling av kommuneinndelingen. I sakens anledning vedtok herredsstyret, at det for øyeblikket ikke kunne finne at de geografiske forhold var til stede for en sammenslåing. For Hols vedkommende var en slik ordning lite ønskelig. På samme møte ble det også referert skriv fra Hol skolestyre v/ Kr. Evjen med søknad om skyss for skolebarna fra Steine, samt skriv fra Håkon Pettersen, Steine, om opprettelse av egen skolekrets for barna fra Steine. Herredsstyret anså en kommunal skyss for å være den heldigste løsning. Skulle føreforholdene bli slik at det var uråd å komme fram med bil eller hest, burde skolestyret sørge for at barna fra Steine ble internert i Storfjord den tid av året da veien var stengt. Endelig behandlet herredsstyret i dette møte hvor minnesmerket over bortkomne fiskere i Hol skulle reises. Hol kirke ble valgt med 9 stemmer mot 4 stemmer, som ble avgitt for Stamsund kirke, som det sted hvor bautaen skulle reises.

I mars 1947 godtok formannskapet arkitekt E. Dahls forslag til tegning av Sennesvik nye skole. Formannskapet påla byggenemnden snarest å skaffe de endelige arbeidstegninger, samt å lyse ut på anbud oppføringen av bygget. — På møte den 3. april 1947 bevilget herredsstyret kr. 4 000 til badstuer i fiskeværene i Hol, kr. 1000 på hvert av de fire fiskevær. Vedtaket var foranlediget av et skriv fra Nordland fylkesfiskarlag. — Den 20. mai ble Hol og Valberg formannskaper på møte i Stamsund enige om å gå sammen om opprettelse av herredsagronomstilling for begge kommuner. Herredsagronomen skulle bo i Hol, og utgiftene ble foreslått fordelt med 3/4 på Hol og 1/4 på Valberg. Sekretærarbeidet i jordstyret tenktes tillagt herredsagronomen. På samme møte ble spørsmålet om opprettelse av en politikonstabelstilling i Stamsund tatt opp til behandling. Formannskapet fattet enstemmig følgende vedtak: En skulle snarest henstille til myndighetene at det ble ansatt en politimann i Stamsund.

Den 8. desember 1947 var det nyvalgte herredsstyret møtt fram på Svarholt skole for å velge de forskjellige styrer og nemnder for valgperioden. Som medlemmer av vergerådet ble valgt: dr. Koppang, Stamsund, Clara Busch, Arne Rasmussen, Kylpesnes, Hagb. Mossing, Ramsvik, og Laura Hol, Hol. Alderstrygdnemnd: Magnus Grav, Albert Robertsen, Peder Larsen, Iver Iversen. Fattigstyre: Jacobus Welle, Stamsund, Erling Frantzen, Myklevik, Petter Danielsen, Steine, Arne Hansen, Storfjord, Ingv. Jacobsen, Justad, Trygve Sandsund, Laura Hol og Anton Henriksen, Ure. — På det siste møte i 1947 fikk ordføreren sin ordførergodtgjørelse forhøyet fra kr. 2 400 til kr. 3 600. — I januar 1948 ble det foretatt valg av husflidnemnd. Valgt ble: Arnolda Dahl (formann), Borghild Johansen, Stamsund, fru Arne Tetlie, Ure, Trygve Sandsund og Berta Lindgård, Ramsvik. — I mai 1948 skrev Stamsund husmorlag til formannskapet og ba om bidrag til utdannelse av hus-morvikarer. Formannskapet vedtok å tilrå overfor herredsstyret at det ble bevilget kr. 500 til dette formål. — I juni 1948 foretok formannskapet innstilling av ny kontorsjef i kommunen. Nr. 1, Ole Aasmoe, Stamsund, nr. 2, Ottar M. Eide, Tunstad i Vesterålen, nr. 3, Sverre Jullum, Stokmarknes, Ole Aasmoe tok ikke imot stillingen, og O. M. Eide ble ansatt. — Man arbeidet i denne tid med planer om bygging av herredshus, og i juli 1948 ble det vedtatt i herredsstyret at ordføreren skulle tilskrive fru Bergljot Johansen, Stamsund, firma Adolf E. Justad og Lars Blix om tomt til nerredshuset. — Den 13. juni 1949 vedtok herredsstyret å kjøpe gården Myklevik ( til foreløpig kommunehus), dog under forutsetning av at prisen ikke oversteg kr. 80 000. — På møte den 8. september 1949 mottok herredsstyret beskjed fra Stamsund Sparebank om at banken hadde gitt kr. 300 til utsmykning av gamlehjemmet i Hol. Herredsstyret uttalte sin takk for bidraget. Vi tar med en annen sak angående gamlehjemmet med det samme. Den 6. januar 1950 vedtok formannskapet enstemmig å fastsette en døgnpris av kr. 8 for utenbygds gamle. Dersom ikke denne døgnpris ble godtatt av myndighetene, ville kommunen nekte å ta inn utenbygds gamle på hjemmet.

I forbindelse med en søknad om refusjon av utgifter i forbindelse med de evakuerte som kom til Hol under krigen, finner vi i formannskapsprotokollen for 1950 opplysning om at det i 1944, og inntil videre evakuering kunne finne sted sørover, befant seg 1030 evakuerte personer i Hol.

I begynnelsen av 1950 behandlet formannskapet et par saker vedrørende havneutbyggingen i Stamsund. Høsten 1949 hadde kommunen overtatt Stamsund Vannverk, og i forbindelse hermed søkte man i januar 1950 å få havnevesenet til å gå med på å bygge vannkai i Stamsund. Firmaet J. M. Johansen hadde stilt nødvendig grunn til rådighet for vannkai på østre og sørlige side av Hjellskjæret. Havnevesenet hadde tidligere ordnet med en tappeinnretning i Bakervika, beregnet på forsyning av vann til farkoster på havnen. Formannskapet hevdet at ved pålandsvind var denne landingsplass for vannfylling ikke brukbar. Formannskapet mente derfor at den eneste fullgode løsning ville være å bygge vannkai på ovennevnte sted, hvor vilkårene var helt ideelle. Her kunne vannfylling pågå uhindret av været og belegget på havnen. — En annen oppgave havnevesenet burde ta seg av var bygging av moloer i Stamsund, mente formannskapet på et møte den 4. februar 1950. Slik som forholdene hadde artet seg i Stamsund, bl.a. vinteren 1949, med belegg på havnen langt større enn det begrensede og åpent mot havet liggende havneområde kunne forsvare, var det intet mindre enn et under at ikke en katastrofe av store dimensjoner hadde inntruffet. Som arbeider som ikke lenger tålte utsettelse, nevnte formannskapet bl.a. bygging av molo over Vesterleia (sundet mellom fyret og Joøy), og molo for Buøyhavn.

Den 16. mars 1950 vedtok formannskapet å gi hotellbevilling til Stamsund Gjestgiveri, innehaver frk. Ella Haugland. — Den 25. mars samme år vedtok formannskapet å avertere ledig stilling som helsesøster i Hol legedistrikt. Tiltredelse 1. juli 1950. Det var distriktslegen i Hol som gjennom fylkeslegen hadde gjort henstilling om ansettelse av helsesøster i legedistriktet, som omfattet både Hol og Valberg. — Den 26. juni 1950 foretok formannskapet innstilling til stillingen som herredsagronom. Som nr. 1 ble innstilt Walter Tjønndal, som nr. 2 ble innstilt Alexander Holund, Bergsmo. — Sommeren 1950 finner vi en opplysning om at det er kommet i stand samarbeid med Borge og Valberg angående realskolen i Hol, slik at Borge skulle skyte til kr. 5 000 og Valberg kr. 2 000 pr. år. — På møte den 9. september 1950 kom formannskapet igjen tilbake til spørsmålet om å få ansatt en politikonstabel i Stamsund. Det ble vedtatt å søke justisdepartementet om at en slik stilling ble opprettet. I sitt vedtak pekte formannskapet på det forhold at Stamsund er det eneste hurtigruteanløpssted i Vestlofoten, og som følge derav samlet seg all trafikk til og fra hurtigruten i Stamsund. Denne trafikk burde foregå under kontroll. Kommunen var videre beredt til å bære de utgifter som en slik stilling ville medføre for kommunen. — Den 16. november 1950 vedtok formannskapet at det skulle bygges urnelund ved Stamsund kirkes krematorium. Arne Pettersen gav 1952 gratis grunn til urnelunden. — Den 20. februar 1951 vedtok formannskapet å henstille til Samferdselsnemnden i Nordland snarest å utvirke at det ble opprettet drosjebilsentral i Stamsund. —

Her, i begynnelsen av 1950-årene, stanser vi våre korte utdrag fra herredsstyre- og formannskapsprotokollene. De små bruddstykker vi har gitt, vil ha gitt inntrykk av de mange forskjelligartede saker de folkevalgte i herredsstyre og formannskap måtte ta opp til saklig vurdering og avgjørelse. Når en leser gjennom disse protokoller, må en erkjenne at det i det store og hele var kloke og riktige avgjørelser som ble tatt. Men så var det jo også både innsiktsfulle og praktisk dyktige kommunepolitikere blant herredsstyre- og formannskapsmedlemmene, og ordførerne var ikke mindre dyktige til å finne utveier i en vanskelig sak og avgjøre denne til bygdas og folkets beste.

Som ordførere etter Mathias J. Waldahl har fungert følgende: Ole Gottlin Johan Lauvdal i tiden 1935-1937. Han var født 1875 i Lauvdal i Borge og utdannet som lærer ved Tromsø lærerskole i 1901. Han ble i 1902 ansatt som lærer i Sennesvik, hvor han skolte i 30 år. Lauvdal innehadde en rekke tillitsverv i kommunen. Således har han vært formann i liknings-og overlikningsnemnden, formann i alderstrygdnemnden og i vergerådet, medlem av formannskapet og fattigordfører. Jarle Holst Try var ordfører fra 1938 til i mars 1941, da han dro til England om bord i engelsk krigsskip. Try var utdannet typograf og utgav «Lofotens Folkeblad» i Stamsund. Fra 4. mars til senhøsten 1941 fungerte varaordføreren, Arne Rasmussen, Kylpesnes, som ordfører, likeså fra mai 1945 og året ut. Ole Martin Johansen, Petvik, var ordfører fra ca. 1. desember 1941 til mai 1945. Ole M. Johansen var f. 1891 i Sandsund og var gårdbruker og forretningsdrivende i Petvik, lagrettemann og medlem av forliksrådet under krigen. Karl Leirfall, f. 1898 i Kråklien, var så ordfører i tiden 1946-1959. Kommunens siste ordfører var Walter Tjønndal, ordfører i tiden 1960 til kommunesammenslåingen 1. januar 1963.

Vi skal så se litt på budsjettene. Den 13. april 1920 holdt Hol formannskap møte på Fygle for å sette opp kommunens første budsjett etter delingen. Lønn til herredskasserer inkl. sekretærgodtgjørelse, kr. 2 200. Lønn til sekretær i likningsnemnden, kr. 250', til sanatorieopphold for tuberkulose, kr. 30O, skolebudsjett, kr. 12 000, fattigbudsjett + begravelsesomkostninger, kr. 13 750. Utgifter i alt kr. 61 630, inntekter i alt kr. 4 630, hvoretter ble å utlikne kr. 57 OOO. Budsjett for 1924/25 : Utgifter til anlegg og ombygging av bygdeveier, kr. 1 000, andel i lønn til dyrlege, kr. 95, til vedlikehold og vinterarbeid på veiene, kr. 3 000. Inntekter: avgifter fra handelsmenn, kr. 450, hundeavgifter, kr. 450, avgifter av fester og konserter, kr. 100. Til utlikning kr. 74 000. Budsjett for 1929/30: Utgifter: fylkesskatt 1928/29 kr. 25 750, forliksrådet, kr. 100, andel i lønn til lensmannen, kr. 27,30, overformynderi, kr. 32,70, til retts- og politivesen i alt kr. 160, til sunnhets- og medisinalvesen, kr. 8 150, skogtilsyn, kr. 27, bidrag til veldedige formål, kr. 100-, til revisjon, kr. 130, til herberge og bevertning til reisende likningsmenn, kr. 170. Utgifter i alt, kr. 79 100. Til utlikning: kr. 71500. Budsjett for 1934/35: Utgifter: lønn til kommunelegen, kr. 1 500, til forpleining av sinnsyke, kr. 1700, bidrag til helsesøster, klokkerlønn, kr. 685, overformynderiet, kr. 12,70, rettslokalleie, kr. 40, geistligheten, kr. 2 857,25. Utgifter i alt, kr. 81 000, til utlikning, kr. 76 500. Budsjett for 1940/41: Utgifter: herredsstyre og formannskap, kr. 1050, kasserer- og bokholderkontoret, kr. 3 660, til likningsnemnden, kr. 1200, valgutgifter, kr. 1500, forliksråd, kr. 10, tilskott til prestelønn, kr. 1486, kirkesangere, kr. 950, menighetsrådets budsjett, kr. 1 480, bidrag til kulturelle formål, kr. 150, helsestell, i alt kr. 9 730, jordstyret, kr. 1 500, skogråd, kr. 60, til fremme av skogsaken, kr. 200, dyrevernet, kr. 100, tilskott til Nordlandsbanen, kr. 145, veier, i alt kr. 16 000, herav til veianleggene Petvik-Mortsund og Sennesvik-Storfjord, kr. 5000, lønn til forretningsføreren i forsyningsnemnden, kr. 1800, kontrollnemnden, kr. 200. Inntekter: av handelsmenn, kr. 700, av hunder, kr. 400, av fester og forestillinger, kr. 0. Netto å utlikne kr. 160 337,36. Budsjett for 1943/44: Utgifter: folkeregister, kr. 1000, skattelikning, kr. 6 800, skyssgodtgjørelse til soknepresten, kr. 700, lønn til belgtredere, kr. 65, til kirketjenere og ringere, kr. 1000, kommunalt tilskott til syketrygden, kr. 2 000, fiskeritrygd, kr. 4 000, lovbestemt alderspensjon, kr. 49 200, Hol gamlehjem, kr. 13 050, til nybygging av gamlehjem, kr. 50 000, til utsatte vergerådsbarn, kr. 1300, avsatt til bygging av kommunalt bad, kr. 35 000, anlegg av idretts- og dyrskueplass, kr. 5 000, lønn til herredsgartner, kr. 2 240, bevilgning til Den norske legion, kr. 500. Til utlikning på formue og inntekt, kr. 364 080,75. — Vi får stoppe her, jo mer opp mot vår egen tid vi kommer, desto mer svulmer budsjettene opp. Allerede i 1949/50 fyller formannskapets budsjettframlegg hele 15 sider, og siden blir det enda mer. —

Før vi avslutter dette avsnitt om det kommunale styre skal vi ta med navn på en del herredsstyrerepresentanter i tiden 1919-1950-årene. Vi begynner med 1920-årene. Her finner vi følgende navn:

 

Arnold Johansen        Ottar Eide

 

Arnt L. Sandberg, Julius Larsen, Fygle, Jens Blix, Petter Busch, Kar sten Wulff, Alfred Eriksen, Kangeruren, Edv. Jacobsen, Alfred Hag, Ole M. Johansen, Peder Finstad, Ole Larsen, Steine, Hagen Pettersen, Hag, Harry Ellingsen, Ingv. Hansen, Tåen, H. M .Hulaas, Storfjord, Nikolai Bakkejord, E. Riibe, Iver Iversen, Mortsund, og Endor Edvardsen.

Fra 1930-årene nevner vi følgende nye navn: Normann Olsen, Ingolf Nilsen, Karl Haugan, Arnt Grav, Hans Olsen, Reidar Kristiansen, Peder A. Hansen, Arnold Johansen, Martin J. Hol, Karl Leirfall, Frithjof Larsen, Conrad Hol, Peder Larsen, Ragnvald Eidsvåg, Ludolf Jentoft, Alb. Robertsen, Arne Rasmussen og Olav Larsen. 1940-årene: Arne Pettersen, Svenn G. Anderssen, Ingv. Solstad, Konrad Johansen, Alfred Berg, Ragnar Seines, Ingvald Larsen, Magnus Grav, Einar W. Tetlie, Lorentz Lindgaard, Reidar Falch, Ingv. Blix, Magnus Bergsdal, Birger Solvold, Jacob Angell, Trygve Sandsund og Jentoft Finstad.

I 1954 hadde Hol herredsstyre følgende medlemmer: Edvard Odden, Martin J. Hol, Ingv. Blix, Einar Johansen, Jens Farstad, Olvar Klausen, Einar W. Tetlie, Arne Rasmussen, Arne Nygård, Johs. Sørensen, Leif O. Fjelde, Jacob Angell, Lorentz Lindgaard og Trygve Sandsund. I 1959 var følgende medlemmer av herredsstyret: Arne Rasmussen, Edv. Odden, Hagbart Mossing, Mortsund, Martin J. Hol, Johs. Sørensen, Stamsund, Walter Tjønndal, Trygve Myrland, Ramsvik, Leif Johansen, Emil Andreassen, Finstad, Einar Ellingsen, Berg, Ole Finstad, Petvik, Kåre Kristiansen, Sennesvik, Bjarne Nybakk, Herteigen, Ingv. Blix, Arne Wiik, Hag, og Magnus Bergsdal. Medlemmer av formannskapet. 1920-1922: Ingv. Johansen (ordfører), A. Tetlie (varaordf.), Jens Blix, Arnt L, Sandberg. 1923-1925: A. Tetlie (ordfører), H. Yttervik (varaordf.), Hagen Pettersen, Hag, Alfred Eriksen. 1926-1928: Johan Pettersen (ordfører), O. J. Lauvdal (varaordf.), Endor Edvardsen, Kangeruren, Ingv. Johansen, Stamsund. 1929-1931: Johan Pettersen (ordfører), H. Yttervik (varaordfører), Ingv. Johansen, A. Tetlie. 1932-1934: M. J. Waldahl (ordfører), Arnold Johansen (varaordfører), Ingolf Nilsen, A. Tetlie. 1935- 1937: O. J. Lauvdal (ordfører), Frithjof Larsen (varaordfører), Jarle Holst Try, M. J. Waldahl. 1938-1940: Jarle Holst Try (ordfører), Arne Rasmussen (varaordfører), Iver Iversen, M. J. Waldahl. 8/5 1945-31/12 1945: Arne Rasmussen (ordfører), Peder Larsen (varaordfører), Iver Iversen, M. J. Waldahl. 1946-1947: Karl Leirfall (ordfører), Martin J. Hol, Karl Haugan (varaordfører), Harry Ellingsen. (Martin J. Hol ble først valgt til ordfører ved loddtrekning mellom ham og Karl Leirfall. Martin Hol ledet bare ett møte (12. januar 1946) som ordfører. På dette møte ba han seg fritatt for vervet som ordfører p.g.a. sykdom. Varaordfører Karl Leirfall overtok da ordførervervet, og Karl Haugan ble varaordfører. 1948-1951 : Karl Leirfall (ordfører), Iver Iversen (varaordfører), Karl Haugan, Ingv. Blix. 1952-1955: Karl Leirfall (ordfører), Lorentz Lindgaard (varaordfører), Edvard Odden, Arne Nygård. 1956-1959: Karl Leirfall (ordfører), Edv. Odden (varaordfører), Arne Rasmussen, Leif Johansen, Martin J. Hol. 1960-1962 : Walter Tjønndal (ordfører), Arne Rasmussen (varaordfører), Leif Johansen, Hagb. Mossing, Martin Finstad.

Kommunekasserere 1919-1962: Arnoldus Blix, Storfjord, 1919-1933, Arne Pettersen, Stamsund, 1933-1939, Samuel Ostad, 1939-1948, Arnold Odden, 1948-1956, Ole Dahl, 1956-1962.

Likningssjefer: H. M. Hulaas, Storfjord, 1919-1948, Ingvald Blix, 1949-1962.

Kontorsjefer: Ottar M. Eide, 1948-1961, Simon Henriksen, fra 1. januar 1962 til kommunesammenslåingen 1. januar 1963.

INNHOLD

STARTSIDEN