HAG ØVRE
Gårdsnr. 42
Vi begynner med matrikkelen
for 1723. I denne har Hag øvre fått nr. 3. Gården har 1 oppsitter, nemlig
Arnt Hansen. Hol kirke eier. Gården har bjerkeskog til «fornøden brenne»,
men ingen seter. Ingen kverner og noe ubeleilig til fiskeriet. Gården har god
solgang og er lettvunnen til høyavling, men har intet sædeland. 1 hest, 8
kyr, 4 ungnaut, 20 sauer og 6 geiter. Skylden
er som før 1 våg.
Arnt Hansen blir boende på
sin gård i nokså mange år. Siste gang vi finner ham nevnt er i 1750. I 1755
har Aron Johansøn overtatt denne gård. Fem år senere, i 1760, har Aron delt
sin gård med Hans Mathiasøn, slik at de bruker 1 pund og 12 mark hver. I et
manntall fra 1762 får vi litt nærmere rede på hvem som bor på øvre Hag.
Det er Aron og hans hustru, som ikke nevnes ved navn. Og så er det Hans
Mathiasøn og hustru. I huset hos Aron bor dennes mor, enken Abigail
Hansdatter, 82 år og vanfør. Hun er sikkert en datter av Hans Arensøn og søster
av Arnt Hansen, Hag.
Aron Johansøn og Hans
Mathiasøn er gode naboer på Hag øvre i mange år. I 1774 er Aron ute og
bygger den første kvern på øvre Hag. For den måtte han betale en årlig
avgift av 6 skilling. Men denne kvernen ble ikke så gammel. I et «manntall»
over kverner for året 1800 berettes at kvernhuset er revet ned og brukt til
brenneved og steinen solgt til Svend Svendsen, Svarholt. Siste gang Aron
nevnes som oppsitter på Hag øvre er i 1795. I 1799 er der skifte etter ham.
Ved folketellingen i 1801 er han død og borte, og enken har delt gården med
sønnen Jonas Aronsen, slik at de bruker 18 mark hver. Aron Johansøns enke og
sønnen Jonas er her på Hag øvre ennå i 1805. Men Hans Mathiasøn, som
nevnes siste gang i 1802, er da borte. Han døde i 1802, og i 1804 er der
skifte etter ham. I hans sted er kommet Ole Gabrielsen, som i 1805 får
tinglest bygselbrev på 1 pund 12 mark i gården øvre Hag.
Forordningen av 1. okt.
1802 om avgift av alt jordbruk på landet i Norge opplyser om Hag øvre: Skyld
1 våg. Hans Mathiasøns enke bruker 1 pund 12 mark. Hennes gård er taksert
til 45 riksdaler. Aron Johansøns enke bruker 18 mark. Taksert til 22
riksdaler 48 skilling. Jonas Aronsen bruker 18 mark. Taksert til 22 riksdaler
48 skilling. Videre skrives det: «Vel ikke så synderlig bekvem til
kornavling formedelst (på grunn av) stenaktig og alt for dyp grunn. Men
stedet har skjønn gressgang og bohave, da der kan fødes 14 kyr. Tålelig
bjerkeskog, godt torvskjær, lang sjøvei».
I 1814 får Hag øvre
matrikkelnr. 8. Gården har da tre oppsittere: Aron Johansøns enke, Jonas
Aronsen og Ole Gabrielsen. I 1818 er gården Hag øvre delt mellom brødrene
Jonas Aronsen og Didrik Aronsen. Hver av dem bruker 1 pund 12 mark. Begge
disse to er her ennå i 1838. Hag øvre har i en matrikkel for dette år fått
nr. 42. Jonas bruker Sørparten, som har fått ny skyld 1 daler 1 ort 11
skilling. Didrik Aronsen bruker Nordparten av skyld 1 daler 18 skilling.
Vi har tidligere nevnt at
Hag, både nedre og øvre, har tilhørt Hol kirke. Senere ble jo alt kirkegods
statsgods. I 1840 går eiendomsretten til Hag øvre, Sørparten, over på
private hender, idet Nils Johan Edissen, Reppe, dette år får kgl. skjøte på
denne gårdpart. Skjøtet ble tinglest i 1841. I 1855 skjer det samme med
Nordparten, idet Didrik Aronsen dette år får kgl. skjøte på denne part.
Didrik Aronsen satt med Nordparten bare i to år deretter. I 1857 skjøter han
sin gård til Andreas Hansen. Nils Johan Edissen er eier og bruker av Sørparten
i omkring tjue år. Ved folketellingen i 1865 treffer vi ham igjen som føderådsmann
på Hag øvre. Eier av Sørparten er nå Johan Amundsen Myhr, 34 år, og kone
Ulrika Olsdatter. På plassen Vahaugen bor husmann Christopher Johannessen
Lindgaard, f. i Overhalla, g. m. Ane Elias - eller Johansdatter Angel, f. i Rødøy
(eller Alstahaug). Deres barn er: Olette (g. m. Peder Rønning Jensen, Reppe),
Anna, Sara, Christine og Ida. Sara ble gift på Berg (se der). Dessuten var
der to eldre døtre, nemlig Fransiska (gift på Andøy) og Ellen (g. m. Hans
Rode Jensen, Hol), og to sønner: Odin, gbr. i Ramsvik (se der), og Kristen,
gift og boende på Skotnes i Buksnes. Anna, Ida og Christine ble alle gift på
Andøya.
I den forberedende komites
beskrivelse, i henhold til lov av 6. juni 1863, over de matrikulerte
eiendommer i Hol, finner vi følgende opplysninger om Hag øvre: Sørparten,
eier Nils Johan Edissen, av skyld 1 daler 1 ort 1 skilling. Størrelsen av gårdens
åker og dyrkede eng er 106 mål og 1 plass 8 mål, myrer og vollmark. Gårdens
utslåtter betegnes som uten betydning, og her er ingen udyrket jord som er
skikket til oppdyrking. Årlig utsæd er 15 tønner poteter, og den årlige
avling
6 fold, 180 lass høy, foruten plassen, som avler 12 lass høy. Kreaturholdet
(med plassen) er 2 hester, 19 kyr og 24 småfe. Gårdens havnegang betegnes
som «bekvem skog- og fjellmark, god og tilstrekkelig». På spørsmål om gården
har adgang til forsurrogater blir det svart at der er « birkeris til behovet».
Gården er tungbrukt, men mer enn alminnelig godt dyrket.
Nordparten, eier Andreas
Hansen, skyld 1 daler 18 skilling. 75 mål og 1 plass 7 mål, myr og
steinet. Her er udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Utsæd 7 tønner
poteter, avling 6 fold, 80 lass høy, og plassen 12 lass. Med plassen er her 1
hest, 11 kyr og 16 småfe. Ellers gjelder det samme for Nordparten som for Sørparten,
bare at Nordparten er mindre enn alminnelig godt dyrket.
Til sammenligning med de
nettopp anførte tall over utsæd og kreaturhold, skal vi ta en liste fra 1845
over utsæd og kreaturhold på Hag øvre: Utsæden er 4 ½ tønner poteter.
Kreaturhold: 2 hester, 25 storfe, 42 sauer og 2 svin.
Johan Amundsen Myhr, som vi treffer som eier av Sørparten i 1865, er borte herfra bare et par år senere. I 1867 er der nemlig skjøte fra Nils Johan Edissen, ved Lars Olsen, Reppe, til dennes svigersønn, Iver Andersen, Fygle, for 1000 spdlr.,
Fra Hag.
I forgrunnen Johan
Theigmann's gård
hvorved er unntatt
hovedbygningen. Iver Andersen eidde så gården til 1882, da der er skjøte
fra ham på en del av gården (bnr. 1) til Lars Paulsen for kr. 2 400. Iver
Andersen hadde i 1875 en besetning på sin gård på 2 hester, 15 melkekyr, 5
ungnaut, 30 sauer og 1 svin, samt en utsæd av 12 tønner poteter. I 1890 er
der hjemmelsbrev til Lars Paulsen på denne gård, utlagt ham på skifte etter
hans hustru, Petrine Jensdatter. Alt i 1878 hadde Iver Andersen skjøtet Nygårdshaugen
til Ole Mathiasen for kr. 400, tgl. 1882. Og i 1885 skjøtet Iver Andersen
bnr. 2, Sørparten, til Jens Johannessen for kr. 2 500.
Så kommer vi igjen til
Nordparten. Her hadde vi i 1865 å gjøre med Andreas Hansen. Han satt med gården
til sin død. I 1901 er der skjøte fra hans enke til svigersønnen Johan
Petter Pedersen for kr. 2 000. I 1875 hadde Andreas Hansen, Nordparten, en
besetning på sin gård på 1 hest, 7 melkekyr, 1
ungnaut, 20 sauer og 1 svin, samt en utsæd på 6 tønner poteter.
Matrikkelen 1891, avfattet
i henhold til kgl. res. 1886: Bruksnr. 1, Sørparten, Lars Paulsen (Pålsa),
urevidert matrikkelskyld 2 ort 17 skilling, revidert skyld 2 mark 74 øre.
Bruksnr. I, Sørparten,
Jens Johannessen, urevidert skyld
2 ort 17 skilling, revidert skyld
2 mark 74 øre. Bruksnr. 3, Nygårdshaugen, Ole Mathiasen, urevidert skyld 1
ort 1 skilling, revidert skyld 1 mark 08 øre. Bruksnr. 4, Nordparten, Andreas
Hansens enke, urevidert skyld 1 daler 18 skilling, revidert skyld 4 mark 53 øre.
Matrikkelen 1907: Bruksnr.
1, Sørparten, Lars Paulsen, skyld mark 2,74. Bruksnr. 2, Sørparten, Jens
Johannessen, skyld mark 2,74. Bruksnr. 3, Nygårdshaugen, Albert Nilssen,
Hagberget, skyld mark 1,08. Bruksnr. 4, Nordparten, J. P. Pedersen, skyld mark
4.53.
Hjemmelsbrev: Bruksnr. 1, Sørparten,
av skyld mark 1,80. 1. Skjøte fra Lars Paulsen til svigersønn Wilhelm
Westgard for kr. 4 600 med kår 2 500, femårlig verdsatt ,tgl. 1919. 2. Skjøte
fra Martha Westgard til Trygve Westgard for kr. 6 000, med kår femårlig
verdi kr. 2 500, tgl. 1948.
Bruksnr. 2, Sørparten, av
skyld mark 2,20. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1879. 1. Skjøte fra Jens
Johannessen til sønnen Johan Jensen for kr. 6000, heri inkludert løsøre
kr.2 500, og kår femårlig verdi kr. 2 500, tgl. 1920. 2. Skjøte fra Johan
Jensen og hustru Anne til sønnen Alfred Jensen for kr. 6 000, med kår femårlig
verdi kr. 1500 (løsøre kr. 2 000), tgl. 1951.
Bruksnr. 3, Nygårdshaugen,
(kalt Hagberget), av skyld mark 1,00. Utskilt i 1879 fra bruksnr. 1. 1. Skjøte
fra Ole Mathiasen til Albert Nilsen for kr. 2 000, med kår til selger og
hustru, tgl. 1906. 2. Skjøte fra Albert Nilsens enke, Elise, til medarving
Johan Theigmann
for kr. 3 095,
tgl. 1937.
Bruksnr. 4, Nordparten ,av
skyld mark 3,05. 1. Auksjonsskjøte til Roland Markussen på dette bruk,
frasolgt Johan Petter Pedersen, for kr. 11 000, tgl. 1931. 2. Skjøte fra
Roland Markussen til Hol kommune på en torvparsell herunder og under gårdsnr.
41, bruksnr. 2 og 7, tgl. 1943. 3. Skjøte fra Roland Markussen til Roald
Markussen for kr. 8 450, med kår femårlig verdsatt til kr. 5 000, tgl. 1952.
Bruksnr. 5, Åmot, av skyld
mark 0,75. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1909. 1. Skjøte fra Johan Petter Pedersen
til Roland Markussen for kr. 1 500, tgl. 1909. 2. Skjøte fra Roland
Markussen til Karlotte Pedersen Vik for kr. 3 500, tgl. 1931. 3. Skjøte fra
Karlotte Pedersen til sønnen Arne Wiik for kr. 10 000, hvorav løsøre for
kr. 1 000, og med forbeholdt kår til selgeren og forkjøpsrett, tgl. 1952.
Bruksnr. 6, Åsheim, av
skyld mark 0,94. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1935. Skjøte fra Wilhelm Westgard
til Vidar Westgard for kr. 1 600, tgl. 1937.
Bruksnr. 7, Haugås, av
skyld mark 0,25. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1935. Skjøte fra Roland Markussen
til Henry Markussen for kr. 500, tgl. 1936.
Bruksnr. 8, Elvebø, av
skyld mark 0,18. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1949. Skjøte fra Roland Markussen
til Hans Wiik for kr. 250, tgl. 1949.
Bruksnr. 9, Solvang, av
skyld mark 0,30. Utskilt i 1951 fra bruksnr. 2. Johan Jensen har hjemmel i følge
skjøte fra hovedbruket, tgl. 1920.
Bruksnr. 10, Solvang, av
skyld mark 0,30. Utskilt i 1952 fra bruksnr. 4. Skjøte fra Roland Markussen
til Arne Slydahl for kr. 800, tgl. 1952.
Bruksnr. 11, Skoglund, av
skyld mark 0,24. Utskilt fra bruksnr. 2 i 1952. Skjøte fra Alfred Jensen til
Toralf Nilsen for kr. 2 000, tgl. 1953.
Noen slekter på Hag øvre
Klokker Arnne Erlantzen og
hans familie skal vi her gi noen få opplysninger om, — det lille vi vet.
Han var ved manntallet 1664 65 år og hadde to sønner hjemme på gården,
Hans, 30 år, og Erland, 17 år. Videre hadde han tre fostersønner.
Hans, som ble
klokker etter faren, var
g.m. Anne Pedersdatter, som døde
i 1710. Selv døde Hans Arensøn i 1699. Av manntallet 1701 fremgår det at de
hadde seks sønner: Peder, 33 år, gift og bodde i Trondhjem, Johannes, 25 år,
Suend, 24 år, Arnt, 23 år, Hans, 16 år, og Olle, 12 år. Alle de fem siste
sønnene bodde i 1701 hjemme hos moren på Hag.
Arnt, som overtok gården
Hag øvre etter morens død, må være død omkring 1750, da det er siste gang
vi hører om ham. Hans etterfølger på gården ble da Aron Johansøn, som var
g.m. Mette Didriksdatter Hjort, f. 1745, datter av Diderich Hjort, Hol. Arons
mor var Abigail Hansdatter, som ved et manntall i 1762 var 82 år gammel.
Abigail var, som vi alt har nevnt, sikkert datter av Hans Arensøn og søster
av Arnt Hansen. Vi kjenner ikke navnet på Arons far. Aron må være død
omkring 1795/99. Sistnevnte år er der skifte etter ham. Vi kjenner navnet på
flere av Arons og Mettes barn: 1) Bernt, f. 1774, 2) Didrich Hjort, f. 1775,
3) Maren Kristina, f. 1778, g. m. Hans Hansen, Myklevik, 4) Rebekka Kristine,
f. 1780, g.m. Joh. Pedersen, Leknes, 5) Johan Hjort, f. 1784, 6) Didrich
(Didrik) Hjort, f. 1785, 7) Elisabeth. Dessuten var der tre barn i dette
ekteskap som døde som spebarn. En datter, 8) Abigail, nevnes i et
ekstraskattemanntall fra 1770. Hun ble g.m. Hans Christophersen, Justad. Likeså
hadde de en sønn, 9) Jonas, f. 1769, gårdbruker på Hag øvre, g.m. Hedvig (Helvig)
Sophia Hansdatter, f. 1780, datter av Hans Pedersen, Bergsdalen, Jonas Aronsen
hadde to døtre vi kjenner litt til: 1) Hanna Christianne, f. ca. 1820, gift
to ganger, annen gang, i 1860, med Peter Christian Berntsen, fra Myklevik, 2)
Guren Sophia, f. 1822 (1820), gift i 1857 med Elling Lerfald, som da bodde på
Ure. De ble gårdmannsfolk i Kråklien. I folketellingen 1801 nevnes enda en
datter av Jonas, nemlig Elisabet, f. 1800, men henne hører vi ikke mere om.
Han hadde også sønnen Johan, som omkom på sjøen i 1834, 18 år gammel.
Jonas Aronsens bror,
Didrik, var også gårdbruker på Hag øvre. Han var visstnok g.m. Elisabeth
Malena Pedersdatter, som døde i 1839, 58 år gammel. Didrik Aronsen levde
lenge etter sin hustru, og døde først i 1863. Vi kjenner bare to av Didriks
barn, og selv disse er vi ikke helt sikker på. De to er Petter Andreas
Jentoft og Sara Johanna Caroline. Sara døde i 1841, 20 år gammel.
Mette Didriksdatter Hjort
var datter av Diderich Gregersen Hjort, Hol, f. 1706 og død 1788. Mette døde
omkring 1816, da der er skifte etter henne. Hennes arvinger var: 1) sønnen
Jonas Aronsen, gift og boende på øvre Hag, 2) Johan, som den 13/4 1815 ble
sendt til Trondhjems tukthus, hvor
han fremdeles var, 3) datteren Maren Kristina, som er død, men etterlater følgende
barn: Hans Benoni, 7 år, Aron Jakob, 6 år, Ole, 4 år, alle hjemme hos
faren, Hans Hansen, Myklevik, 4) datteren Rebekka, g.m. Johannes Pedersen,
Leknes, 5) Abigail, enke etter Hans Christophersen, Justad, og etterlater
seg følgende barn: Aron, 11 år, Anne Martha, 16 år, og Martha (Mette)
Marie, 8 år, og 6) Elisabeth Aronsdatter, død og etterlater en datter,
Regine Andersdatter, Ramsvik.
Hans Mathiasøn var f. ca.
1731, som sønn av Mathias Graa, Fygle, og døde i 1802. Han var gift to
ganger, 1) med Kirsten Margrethe Lods, f. i Bergen og død på Hag øvre i
1785. De hadde to barn vi kjenner til: 1) Christopher Hansen, f. 1769, g.m.
Ane Elisabet Hansdatter, f. 1761. Han var fisker og bodde hjemme hos faren ved
folketellingen i 1801, 2) Boletha Sophia, f. ca. 1765. Hans Mathiasøn var 2.
gang g.m. Else Maria Jensdatter, f. 1761. De hadde sønnene Mathis Abel, f.
1791, og Jens Kristian Lods, f. 1788, og datteren Ane Maria, f. 1792. Dessuten
hadde de to sønner som døde som barn.
Nils Johan Edissen var f. på
Reppe i 1813 og gift to ganger, 1) i 1836 med Sara Johansdatter, f. 1794, død
1877, 2) med Anna Tomsen, f. 1828 i Bremsnes i Sogn. Nils J. Edissen døde 17.
januar 1897. Han hadde ingen barn. Nils Johan Edissen var både fisker, gårdbruker
og jekteskipper og var en meget velstående mann. Det var på hans tid ytterst
få sparebanker, og flere unge menn som skulle kjøpe seg gård, fikk låne av
Nils Johan Edissen mot obligasjon i gården. Men også uten sikkerhet lånte
han bort mange penger. Som jekteskipper seilte han mye på Bergen. En av hans
siste turer som jekteskipper var nok med «Ramsvikgaleasen», hvor han møtte
et uhell. Og etter hva det fortelles ble han på denne tur, ansikt til ansikt
med døden, omvendt, og som sådan vandret han resten av sitt liv. Nils Johan
Edissen innehadde mange kommunale verv, og han var også kirkemedhjelper i Hol
til sin død. Omkring 1890 bygde han et bedehus på Skulbru, men på grunn av
en del uoverensstemmelser, flyttet han dette til fiskeværet Sandsund og forærte
det til fiskerne.
Andreas Hansen var f. på
Skulbru i 1827 og døde i 1884. Han var g.m. Ulrika Marie Brun Olsdatter, f. i
1829 på Hol. Når hun døde, vet vi ikke, men hun levde ennå i 1900. Deres
datter Olette var f. 1857, og ble i 1883 g.m. Ingvald Andreas Ingebrigtsen,
f. i Vågan 1861. De bodde på Hag. Olette døde i barselseng i 1885. Hun og
Ingvald hadde to barn, Alfred, f. 1882, og Anna, f. 1885. Andreas Hansen og
hustru Ulrika hadde også en datter, Hilda, f. 1862,
g.m. Johan Pedersen, f. 1862, som senere overtok gården. Deres barn
ved folketellingen i 1900 er Emil, f. 1895, og Hans, f. 1898.
Iver Andersen var f. 1837 på
Fygle, sønn av Anders Andreasen, og g.m. Jørgine Larsdatter, f. 1842, datter
av Lars Olsen, Reppe. Deres barn ved folketellingen 1875 er: 1) Hans, f. 1864,
d. 1876, 2) Amandus, f. 1873, 3) Harry, f. 1875, 4) Emilie, f. 1868, 5) Mathilde,
f. 1870.
Lars Paulsen var f. 1846 på
Vold, d. 1927, sønn av gårdbr. på Vold, Paul Larsen og hustru Anne Bergitte
Høyer Olsdatter. Lars Paulsen var gift to ganger, 1) med Petrine Kristine
Lenvik Jensdatter, f. 1848 på Rise. Deres barn: 1) Ragna, f. 1877, utdannet
som lærerinne, (var lærerinne i 37 år), g.m. Mathias Waldahl, Hol, 2)
Marthe, f. 1879, d. 1950, g.m. skredder Wilhelm Westgaard, 3) Henrik Martin,
f. 1881, d. 1948, g.m. 1) Marie Kildal fra Ankenes, 2) Ingeborg Drolsum fra
Oslo, 4) Signe Margrete, f. 1883, d. 1936, ugift, 5) Paul Alfred, f. 1885, d.
1920, ugift. Lars Paulsens annen hustru var Helmine Arctander, som var jordmor
og f. 1847 i Buksnes.
Ole Mathiasen var f. 1829 i
Borge (i folketellingen 1900 står 1832) og g.m. Sofie Andersdatter, f. 1840 i
Hol. Deres barn vi kjenner er: 1) Amalie, f. 1867, 2) Laurits, f. 1869, 3)
Alert, f. 1872.
Jens Johannessen var f.
1847 i Buksnes og g.m. Hanna Larsdatter, f. 1851 i Mo i Rana. Ved
folketellingen i 1900 hadde de sønnen Johan, f. 1879, hjemme. De hadde også
en datter, Båra (Barbara), f. 1878, g.m. Johan, sønn av Nils Hansen, Hag.
Johan Jensen overtok gården. Han d. 1952, g.m. Anna, f. 1879 i Rana. Deres
barn: 1) Alfred, g.m. Emalda Johansen, 2) Hanna, g.m. Ove Larsen, Steine, 3)
Alsine, g.m. John Kvistad, 4) Gudrun, g.m. Arne Slydal, 5) Jens, døde under
krigen, ugift.
På Skoglund bor fisker og
arbeider Thoralf Berg Nilsen, f. 1914, i Flakstad, g.m. Sigrid Jakoba, f. 1922
i Vågan. Deres barn: Torleif, Gunnar, Inge Johan og Harald.
Albert Nilsen, Nygårdshaugen,
var f. 1874 på Fygle, sønn av Nils Dass Pedersen, d. 1933 på sjøen utenfor
Mortsund, g.m. Elise, f. 1877 på Fygle. Deres barn: 1) Hjalmar, f. 1896, g.m.
Olga Danielsen, 2) Ragna, f. 1898, g.m. Trygve Sandsund, 3) Hanna, f. 1900, d.
1927, ugift, 4) Lovise, f. 1903, d. samme år, 5) Johan Theigmann, f. 1911,
g.m. Margit, f. 1912 på Mølnarodden i Flakstad. Deres barn: Ellinor, g.m.
Einar Jensen, Bjerkvik, Jorunn, Albert, Herold, død, Bjørn Arne, Anne Elise,
Bente Heidi.