Første kapitel

Hol sogn

INNHOLD

STARTSIDEN

Hol sogn har en størrelse av 67,46 km2. Sognet utgjør den sørøstlige del av Vestvågøy. Sognet har intet fastland, men består av øyer. 64,56 km2 er del av Vestvågøy, resten består av småøyer, holmer og skjær. Den største av disse småøyer er Brandsholmen, som har et flateinnhold på 0,3 km2. I sognet ligger en del mindre ferskvann, som tilsammen har et flateinnhold av 0,76 km2. Det største av disse ferskvann er Storfjordvannet, 0,4 km2. Så er det Justadvannet, Kangerurvannet, Store- og Lille Svarholtvann, Urevann og en hel del mindre vann.

Mot sør begrenses sognet av Vestfjorden, mot vest og nordvest av Buksnesfjorden, Leknespollen, gårdene Leknes, Himmelstein og Skulbru i Buksnes, i nord bl.a. av gårdene Farstad og Vold i Buksnes, i øst av Rålsfjord og Henningsværstrømmen.

Ut mot Vestfjorden og i noen sidefjorder har fjellene Lofotfjellenes sedvanlige form med til dels skarpe rygger og egger med steile sider, således Urefjellene, Petvikfjellene, Steinetind med dens rygg og Justadtinden.

Sognet består nærmest av to halvøyer, nemlig halvøyen mellom Gåseflaket og Finstadpollen og Buksnesfjorden i vest, og halvøyen mellom Finstadpollen og Gåseflaket og Skifjorden i øst. Den førstnevnte halvøy må regnes å strekke seg til Hagskaret i nord, 133 m.o.h., som danner en forsenkning som hovedveien går gjennom. Halvøyen er delt ved skaret Einangen, 80 m.o.h., vest for Sennesvik over til Ramsvik, som en annen hovedvei går gjennom. I dette skar skulle den i mellomalderen nevnte, men for lenge siden forsvunne gård Bratsthun ligge, som i følge erkebiskop Aslak Bolts jordebok eiddes av erke-bispestolen i Nidaros.

Denne halvøy har flere rygger med tinder. I sør ligger Ureberget, 335 m.o.h., kjennelig på lang avstand og ikke så

 

Petvik. I bakgrunnen Buksnes

 

ganske lett å bestige. Fra Sandsund og nordover strekker seg på denne halvøy en rygg, som sammen med sine utløpere omkranser Urevann, som ligger 167 m.o.h. På denne rygg når Storbreitind eller Petvikfjellet en høyde av 506 m. Den nordlige del av halvøya, mellom Einangen og Hagskaret, når sin største høyde i det trigonometriske punkt Guratind, 587 m. o.h. Nord for denne ligger Bjørntind, 565 m.o.h. Navnet skal denne tind ha fått, fordi det en gang i eldre tider ble felt en bjørn der. Sørvestlig ligger så Ramsviktind, 382 m. Nordøst for Bjørntinden ligger en opptil 450 m høy rygg, Slettheia. Lender nord skråner landet mot Hagskaret.

Halvøyen med sine fjell har på sine steder liten plass for bebyggelse, som ved fiskeværene Ure og Mortsund. Andre steder på halvøyen er der større myrstrekninger, som mellom Petvik og Ramsvik. Ramsvikmyren ligger 19 m.o.h. Videre er der myrstrekninger omkring Hol kirke og mellom Ramsvik og Båtneset. Utenfor halvøyen er der flere større og mindre øyer.

Forsenkningen mellom Skifjordens bunn og Leknespollen ved Holsgårdene har i den østre del to vann, Storfjord vannene. Herfra stiger dalbunnen nokså sterkt og når i Hagskaret, øst for Haggårdene, en høyde av 133 m.o.h. Dalbunnen og dalsidene er bevokst med til dels trivelig løvskog. Av en rettssak i 1770 fremgår det at det i dalbunnen og trakten omkring Hag har vokset en del furuskog.

Halvøyen mellom Finstadpollen i vest, Vestfjorden i sør og øst og Skifjorden i nord, har en fjellrygg med retning øst-vest i den sørlige del, som fortsetter i nordlig retning i den vestlige del av halvøyen, og går så atter i øst-vestlig retning i den nordlige del. Den sørlige rygg, som begynner ved Stamsund, når i Mannfallet en høyde av 320 m og fortsetter til Steinetind, 517 m. Her vender ryggen mot nord i Bolla-tinden, 498 m, og fortsetter så til Apnesfjellet, 383 m. Den

 

Ramsvik til venstre. Berg og Hol til høyre. I bakgrunnen Buksnes

 

nordlige, vest-østgående rygg dannes av Skifjordfjellet eller Kjeipen, 289 m.o.h. I sør på denne halvøy er det ved havet nokså liten bergfot og trangt ved fiskeværene Stamsund og Steine. På den østlige del er det derimot temmelig store myrer nord for Svarholt, og for øvrig er det ganske bredt og flatt land langs denne halvøys østlige, nordlige og vestlige del. Ved kysten er det tallrike øyer, holmer og skjær. Av disse er Æsøy, som er 53 m høy, den største. Denne øy var før i tiden et ganske stort fiskevær. Fjellryggene er ofte dekket med mose, gress eller kratt, hvis de er lave og mer avrundet.

Øst for Hagskaret hever landet seg igjen og når i Justadheia og Justadtind 354 og 732 m. Det siste fjellet danner grensen mot Valberg. Fra Justadtind går grenseryggen mot øst og en annen rygg mot sørøst, og på denne side ligger Kangerurfjellet, 712 m.o.h.

På østsiden av innløpet til Buksnesfjorden, sør for Mortsund, ligger Brandsholmen, en kupert øy som er 100 m høy. Øst for Brandsholmen ligger Moholmene. Nordvest for Brandsholmen ligger Mortsundholmen. Sør for Mortsund ligger Gullholmen og Værholmen. Vest herfor ligger Leirværøy og andre småøyer. Disse øyer var i eldre tider gode egg- og dunvær. Ved bunnen av Buksnesfjorden ligger Holsøyene og Bergsøyene. Begge var i eldre tid begravelsesplasser. Øst for Ureberget ligger Bjørnerøy, Geitholmene og flere ubebodde holmer. Øst for Bunes ligger store og lille Døløy.

I Gåseflaket og Finstadpollen ligger en hel del øyer, således Gåsøy, Solkan og Lyngøy. Ved Stamsund ligger Tørnholmen med sitt fyr, Einbærøy, Smiholmen og Buøy, og noe lenger mot nord Edisholmen. Nord for Skifjord ligger Varøy, Svinøy og Østerøy.

Skifjorden går fra øst mot vest. Den er godt og vel 1 km bred ved munningen og ca. 2,7 km lang. I det hele er den

 

Kart over Hol sogn

 

nokså grunn. Fjorden som går inn mellom Ure i vest og Steine i øst, kalles i den ytre del Gåseflaket, lenger inne Finstadpollen og innerst Storfjordpollen. Fjorden er full av øyer og holmer, især i den ytre og midtre del. Mellom øyene er det farbart, da det som regel er dypt kloss inntil holmene. Fjordens bredde i munningen er ca. 2,5 km, men den smalner temmelig raskt av. Mellom Finstadpollen og Storfjordpollen er et trangt sund ved gården Apnes. Her er strømmen så sterk at det kun er farbart omkring strømskifte. Her er det også store steiner i farvannet.

Buksnesfjorden er sterkt opptunget. Så vel langs vestre som østre land ligger flere øyer. Midtfjords er fjorden ren, unntatt Fjordbøen, som er den eneste grunne. Fjordmunningens bredde mellom Ballstadøy og Leirvær er ca. 2 km. Herfra går fjorden i nordlig retning, og er ca. 8 km lang når Leknespollen regnes med. Buksnesfjordens kyster er ikke særlig høye, når unntas fjellene ved Ballstad og Mortsund. Strandbreddene i den indre del av fjorden er lave. Rett i nord for Buksnesf jorden reiser seg de mektige Himmeltinder til nesten tusen meters høyde, Vestvågøys høyeste fjell.

Slik er da naturen i den del av Vestvågøy som vi kjenner under navnet Hol; og her har de menn og kvinner virket og bygd og ryddet gård og grunn, — de mennesker hvis liv og virke vi i de følgende og foranstående kapitler har prøvd å fortelle om.

Men hvor mange mennesker har det så bodd opp gjennom tidene her i vårt sogn Hol? For å få greie på dette må vi hente fram folketellingene. I følge reformatsen av 1589 sognet der til Hol kirke 43 bønder og 20 husmenn. Regner man 7 personer på hver familie, skulle folkemengden den gang bli 441 personer. På hele Vestvågøy skal det anslagsvis på den tid ha bodd ca. 1360 mennesker. Man antar at folketallet i mellomalderen — før den store mannedauen 1349-1350 — har vært en god del større enn på 1400- og 1500-tallet. Denne antagelse bekreftes bl.a. av det forhold at Vestvågøy i mellomalderen hadde ca. 20 flere gårder enn opp imot vår tid. En del av disse gårder er siden helt forsvunnet, og en del gårder lå i flere århundrer etter mannedauen helt øde.

En fullstendig oversikt over folketallet i Hol fra den første folketelling, som ble holdt i 1664/66, og opp til vår egen tid vil framgå av nedenstående tabell.

År: 1664/66  1701 1762 1770 1801 1825 1835  1845 1855  1891  1930 1946
Folketall: 134 139 242 223 555 536  636 788 1128 2264 2572 3041

 

Folketellingene 1664/66 og 1701 gjelder bare mannkjønn.

Folketellingene 1762 og 1770 tar med «det fulle antall personer fra 12 år og derover».

INNHOLD

STARTSIDEN