Fellestiden 1838—1919

INNHOLD

STARTSIDEN

Lenge før formannskapsloven av 1837 skapte det kommunale selvstyre, eksisterte det på enkelte områder et slags folkelig selvstyre her i Hol og Buksnes, som jo inntil 1. juli 1919 hørte sammen i en felles kommune. Det gjaldt særlig på skolens og fattigstellets område. Skoleplakaten av 1741 bestemte at der i hvert prestegjeld skulle være en skolekommisjon. Den skulle sette opp skolefundas og likne ut skoleskatt. Ordningen angående fattigstellet kom noe senere, i 1790. I dette år ble det bestemt at det i hvert prestegjeld skulle opprettes en fattigkommisjon. Denne gikk det nokså trått med å f å i stand i mange prestegjeld, især fordi bøndene mange steder viste seg vrangvillige når det gjaldt å betale fattigutgifter, som den nye ordningen førte med seg. De ville helst ha alt på det gamle vis, uten tvang, og slik at en hjalp de fattige etter hjertelag og huglag.

Det var nok sikkert svært lite folket hadde å si i disse kommisjoner. Embetsmennene, især presten, hadde nok det meste å si, men det lille frø som ble lagt i jorden ved skole-og fattigkommisjonsordningen, vokste fram mot mere lokalt selvstyre da tiden kom. Det viste seg i krigs- og nødsårene fra 1807 til 1814. Da ble skole- og fattigkommisjonene enkelte steder utvidet til bygdekommisjoner, som tok seg av kornforsyning og andre saker. Her i Buksnes og Hol kom det også i stand en slik bygdekommisjon, og den ble ikke feiet vekk ved krigsavslutningen i 1814, men holdt virksomheten i gang helt til i 1837, da formannskapsloven var et faktum.

Denne bygdekommisjon var altså det første såkalte «herredsstyre» som fantes i Buksnes og Hol, og det kan ha sin interesse å se hvem som satt som medlemmer av denne kommisjon. Formann i tiden 1800-1820- var sokneprest Hans Chr. Westerwaldt. Fra Hol var det følgende medlemmer: Lars Ribe, Finstad, medlem fra 1801-1820, Frantz Chr. Matheson, Ramsvik, medlem fra 1801-1819, klokker Christen Hansen Sparboe, Hag, medlem fra 1801-1818, lensmann Ole Hansen Jentoft, Storfjord, medlem fra 1801-1810, Fredrik Hansen Sparboe, Helle, medlem fra 1801-1813, Hartvig Johansen, Berg, medlem i tiden 1810-1835, Jørgen Hansen Hjort, Hol, medlem i tiden 1809-1830, lensmann Nils Iversen, medlem 1810-1835, Nils Johansen (Rist), Berg, medlem 1807-1808, Johannes Theting, Storfjord, medlem 1819-1835, Jørgen B. Jentoft, Ramsvik, medlem 1820-1837, Ole Danielsen, Steine, medlem fra 1825-1830, Simon Dahl, Kylpesnes, medlem 1821-1822, Jacob Olsen, Sand-sund, medlem 1820, Hartvig Bjørnsen (Ringkjøp), Apnes, medlem 1831-1837, handelsmann Ole Myhre, Stamsund, medlem 1833-1837, Rasmus Pedersen, Bergsdalen, medlem 1834-1837, Roland Andersen, Svarholt, medlem 1835-1837. Etter Westerwaldt var de etterfølgende prester i Buksnes formenn, nemlig Christian Bull, L. Holmboe og A. Daae. Prestene var selvskrevne formenn.

Det må sies om bygdekommisjonen i Buksnes og Hol at den i nødsårene 1807-1814 og de følgende år nedla et stort og uegennyttig arbeid for å avhjelpe nød og savn. Stadig kom medlemmene sammen for å foreta utdeling av korn, prisene steg voldsomt og nøden var stor. I 1807 var det i Buksnes og Hol 17 fattige som trengte understøttelse, i 1808 var der 34 fattige. Man hadde dette år fått låne 50 tønner rug, som ble fordelt til 88 familier med 1 skjeppe til hvert husstandsmedlem. Senere i disse krigs- og nødsårene tiltok fattigdom og trengsel; korn og andre fornødenhetsartikler steg enormt og var ikke å oppdrive selv for penger. Verst gikk det ut over de sogn hvis befolkning for en stor del ernærte seg av sjøen. Kirkebøkene melder ofte om at 50-60 % av dødsfallene skyldtes sult og underernæring. For Buksnes og Hol finnes ikke kirkebøker for denne tid, men skifteprotokollene forteller om fattigdommen i nødsårene og mange år deretter. Hvor sterkt nødsårene rammet Hol kan kanskje best sees ved å samholde folketellingene fra 1801 og 1825. I 1801 var folketallet i Hol sogn 555 personer. I 1825 var folketallet sunket til 535. Skylden for denne tilbakegang i folketallet kan neppe tilskrives annen årsak enn de bitre nødsårene 1807-1814. Og ennå mer enn ti år etter at krigen var slutt var folketallet ikke kommet opp til hva det var i 1801.

 

Side av folketellingen 1801. Skriften er sokneprest Westerwalt`s

 

I 1837 kom så formannskapsloven, som la grunnen til det kommunale selvstyre her i landet. På sommertinget for Buksnes og Hol tinglag, som holdtes i Stamsund 20.-27. juli 1838 for valg av representanter og formenn for herredsstyret, ble følgende valgt: Som formann: Sogneprest A. Daae, Buksnes, gjestgiver Jørgen Blix Jentoft, Ramsvik, og væreier og gårdbruker Jakob Hansen, Ballstad. Følgende ble valgt som varamenn: Gårdbruker og medhjelper Abraham Villassen, Offersøy, handelsmann Ole Myhre, Stamsund, og gjestgiver Hartvig Jentoft Petvik. Til representanter ble valgt: Lensmann og handelsmann Nils Iversen, Ure, gårdbruker Lars Paulsen, Bø, gårdbruker Joachim Arctander, Gjerstad, gårdbruker Anders Paulsen, Haug, Hartvig Jentoft, Petvik, gårdbruker Michael Knudsen, Skotnes, gårdbruker Andreas Dahl, Sennesvik, gårdbruker Ole Knudsen, Ure, og gårdbruker Henrik Falch, Sennesvik.

Den 25. juli 1838 holdtes det første formannskapsmøte til valg av ordfører og viseordfører. Til ordfører ble valgt sogneprest A. Daae og til viseordfører ble valgt J. B. Jentoft, Ramsvik. Det første representantmøte eller herredsstyremøte ble først holdt i august 1839.

En kan ikke her nevne navnene på alle dem som satt i herredsstyret i årene fram til Hol ble egen kommune. Noen av dem var bare medlemmer av herredsstyret en kort tid, men andre opplevde å bli gjenvalgt og satt i herredsstyret i periode etter periode. Til den sistnevnte kategori hører følgende representanter fra Hol: Nils Johan Edissen, Hag, lensmennene C. M. Olsen og C. H. Olsen, Apnes, Peder E. Jentoft, Ramsvik, Nils A. Schøning, Stamsund, Johan Larsen, Storfjord, Even Rolandsen, Svarholt, P. L. Wulff, Svarholt, Fredrik Wulff, Svarholt, Nikolai Tetlie, Sennesvik, Peder Enoksen, Ure, Amund Amundsen, Storfjord, Haagen Pettersen, Hag, Heitmann Hansen, Åpnes, Christen Bang, Steine.

Den første holsværing som var ordfører i Buksnes og Hol var N. A. Schøning, Stamsund, som fungerte som ordfører i 1854 og 1866. Den neste ordfører fra Hol var så P. E. Jentoft, Ramsvik. Han var ordfører i året 1873. Etter ham var Jacob Lind Jentoft, Ballstad, bror til P. E. Jentoft, ordfører en 4-årsperiode, men så kom igjen en holsværing og overtok roret. Det var Johan Larsen, Storfjord, som var ordfører fra 1881-1884. Etter ham fulgte Johan Rist, Sund i Buksnes, (som forresten hadde vært ordfører noen år i tidsperioden mellom Schøning og P. E. Jentoft), men så satte atter en mann fra Hol seg i ordførerstolen. Han hette P. L. Wulff, Svarholt, og han innehadde ordførervervet fra 1886-1888 og i 1890. Hans bror, Fredrik W. Wulff, Svarholt, var så den neste ordfører som hørte hjemme i Hol. Det var i årene 1891-1892 og 1895-1896 han satt som bygdas første mann. Da han i 1901 reiste fra Stamsund til Kristiania, hvor han hadde kjøpt gård og skulle ha sitt fremtidige hjem, skrev «Lofotposten» om ham:

     P.L. Wulff          F.W. Wulff        Heitmann Hansen    Ingv. Johansen

 

Andreas Tetlie                  Johan Pettersen                 M. J. Waldal

 

    O.J. Lauvdal                      Jarle Holst Try                 Arne Rasmussen

 

  Ole M. Johansen                   Karl Leirfall                  Walter Tjønndal

 

 

«Hr. Wulff var sammen med sin like så interesserte som dyktige, nå avdøde bror P. L. Wulff, alltid på ferde sent og tidlig, når møter var berammet. Og den besværlige vei over Hagskaret var ikke alltid noen lystreise. I møtene var han ikke av dem som satt og røkte og gispet og ventet på at det skulle være slutt. Med sine skriftlige, men især muntlige innlegg, forsto han snart å samle alle meninger, selv de mest avvikende, og hans velformede og ypperlige foredrag var en sann nytelse å påhøre. De var smukke bevis på hans sjeldne veltalenhet». — Neste mann fra Hol på ordførerkrakken var Heitmann Hansen, ordfører i tiden 1901-1904, og de to siste ordførere i den tid Hol og Buksnes ,var felles kommune var likeledes fra Hol, nemlig, Ingv. Johansen, Myklevik, ordfører i tiden 1912-1914, og Andreas Tetlie, Ure, som var felles-kommunens siste ordfører og Hol kommunes første, og som satt som sådan i tiden 1917-1919

Vi har nå presentert ordførerne og en del av representantene fra Hol, og vi skal nedenfor ta for oss en del av de saker som ble behandlet i herredsstyret fram til Hol ble egen kommune i 1919. Det blir bare noen spredte bruddstykker. En sak av interesse for Hol er delingsspørsmålet.

Allerede i 1885 var spørsmålet om deling av Buksnes og Hol fremme i herredsstyret. Men Buksnes satte seg i mot. I 1895 gikk holsværingene til ny aksjon i denne sak. I et møte i skolen på Svarholt tok man saken opp, og P. L. Wulff satte fram et forslag om deling. Forslaget ble bifalt av Hol soknestyre, som forlangte at Buksnes soknestyre også skulle ta stilling til saken. Dette kom da også sammen på Fygle, og her framsatte Mathias Salomonsen, Leknes, forslag om at Buksnes ikke kunne godta forslaget fra Hol, med den begrunnelse at begge sogn ville stå svakere ved en deling. Salomonsens forslag ble enstemmig bifalt av Buksnes soknestyre. Deretter kom saken opp i samlet herredsstyre på Fygle, hvor resultatet av avstemningen ble 8 mot 8 stemmer. Ordførerens, F. W. Wulffs, stemme ga utslaget.

Mot slutten av året 1896 kom delingssaken igjen opp til behandling i Hol soknestyre, idet vedtaket i herredsstyret sommeren 1895 ikke var blitt godtatt av departementet, som krevde nærmere utgreiing om saken. Samme dag (30. desember) holdt Buksnes soknestyre også møte for å behandle den samme sak. Og denne gang, som året i forveien, sto de to soknestyrer imot hverandre og kunne ikke komme til enighet om den deling som Hol krevde med større og større besluttsomhet. Den kommunale splittelse og det derav følgende slette samarbeide nødvendiggjorde en atskillelse, hevdet representantene for Hol både i soknestyre og herredsstyre. Men det kom altså ikke noe ut av det. I 1906 kom saken igjen opp til behandling, og det ble da nedsatt en komite som skulle ta seg av spørsmålet. Men heller ikke denne gang kom man fram til noe resultat. Saken ble så skjøvet til side, ser det ut til, inntil den i 1916 atter en gang ble ført opp på dagsordenen. Hol soknestyre foreslo at det den 11. august dette år skulle holdes et almannamøte, og her vedtok man at der skulle holdes en folkeavstemning om deling av Buksnes og Hol i to selvstendige kommuner. Avstemningen viste at der også i Buksnes var flertall for delingen. Den 14. oktober 1917 ble der i herredsstyremøte oppnevnt takstmenn i anledning delingen, og fra Hol ble valgt Andreas Tetlie og Haagen Pettersen, Hag. Den 1. juli 1919 var delingen et faktum.

Ordfører i skilsmisseåret var, som før nevnt, Andreas Tetlie, Ure. I det kommunale liv var Andreas Tetlie en meget benyttet mann. Siden 1901 hadde han vært medlem av herredsstyret, hvorav den lengste tid som medlem av formannskapet. Videre var han medlem av skolestyret, likningsnevnden, forliksrådet, i en årrekke medlem av fylkesutvalget og Nordland Landbruksselskaps styre, samt lagrettemann i flere år. En tid var han også formann i Lofoten Kreditbanks representantskap. Andreas Tetlie var f. 1863 i Sennesvik, og i den tidlige alder av 14 år begynte han sammen med sin bror Nikolai å ro så vel Lofot- som Finnmarksfisket. I 1881, 18 år gammel, sto han som høvedsmann i egen båt, inntil han i 1896 begynte sin egen fiskeforretning, først på Ure og senere på Steine. Fra 1890 til 1894 drev han sin farsgård i Sennesvik. Senere drev han den tidligere lensmannsgård Apnes, som han imidlertid solgte etter at han i 1909 hadde kjøpt en halvpart av fiskeværet Ure, som han overtok i sin helhet i 1922. Andreas Tetlie var også ordfører i 1923-1925. Han døde i 1944 på Ure.

Utenom delingssaken er det svært få saker fra herredsstyrene før 1919 som har synderlig interesse for Hol. I 1884 var det samlede herredsbudsjett for Buksnes og Hol på kr. 33 730,50, I 1888 var budsjettet på kr. 30 416,24. Kommunens gjeld utgjorde da kr. 92 796. Budsjettet for 1891 var på kr. 41175,58, og kommunens gjeld var steget til kr. 130 000,00, I 1888 var det to brennevinshandlere i Hol, nemlig Alb. Schøning og B. Dyrkorn. Den første betalte i avgift dette år kr. 333,25, den andre kr. 119,97. Kommuneadministrasjonen kom dette år på kr. 548,95. Herav gikk det meste til lønn til regnskapsføreren, lensmann Olsen. Skolevesenet krevde kr. 4 361,76, mens fattigvesenet strøk av med hele kr. 10 000. I 1892 var kommunens samlede inntekt kr. 50 389,43. Skolebudsjettet var dette år på kr. 10 107,63, herav lønn til lærerne kr. 2 964,99, kostgodtgjørelse Kr. 1 963,98, leie av skolelokaler, bl.a. hos P.L. Wulff, Svarholt, L. Jentoft, Petvik, Stamsund bedehus, Henrik Pedersen, Fygle, Nils Wærstad, Sennesvik, L. Jensen, Helle, Christen J. Hag, Nikolai Myklevik og J. Angell, Arholmen, kr. 1 266,00. Fattigvesenets budsjett var i 1892 på kr. 15 309,06. Til veien Leknes-Ramsvik-Sennesvik ble dette år bevilget kr. 7787,50.

 

Thyri og Johannes Wærstad

 

I året 1897 var den utliknede skatt kr. 29 001,00, i 1907 kr. 38 217,00. Utgiftene til veivesenet utgjorde dette år kr. 2 056,20, utgiftene til kirke og geistlighet kr. 9132,87, til skolevesenet kr. 14 417,07 og til fattigvesenet kr. 20 711,87. Budsjettet for 1909 var på kr. 46 255,00, til utlikning kr. 42 000. Til utlikning for budsjettet 1918 kr. 63 000,00. Budsjettet for 1919, delingsåret, var oppsatt med en utlikning stor kr. 88 500,00. Etter kommunedelingen falt der til utlikning på Buksnes kr. 51000 og på Hol kr. 48 000.

Så meget om budsjettene i tiden før 1919. Hva annet kan en så nevne. I 1893 framsatte Johan Rist forslag om dyrskue eller f jøsskue, og det ble bevilget kr. 100 til et dyrskue på Fygle, på Peder Andersens grunn. Etter henstilling fra sokneprest Arctander bevilget herredsstyret kr. 10,00 til to menn, som skulle være et slags oppsynsmenn under kreaturmarkedet på Fygle, for å hindre drikketrafikken, og lensmann C. H. Olsen fikk myndighet til å anta disse to menn. I 1894 ble søknad fra Yttervik om rett til salg av øl og vin avslått, likeså søknad fra Fredrik W. Wulff om rett til brennevinshandel i fiskeværet Stamsund. Denne siste sak vakte ikke megen debatt. Enigheten om å nekte var alminnelig. En slik trafikk, mente man, hadde ikke etterlatt de beste frukter innen herredet. For øvrig hadde erfaringen lært, at selv på de steder hvor brennevinshandel var tillatt, hadde smuglingen ikke forsvunnet. Samme år framsatte A. Valnum, Sandsund, forslag til herredsstyret om opphevelse av markedet på Fygle, på grunn av den drikkfeldighet det var årsaken til, men intet vedtak ble fattet — denne gang. I 1890-årene skiftet man med å holde herredsstyremøtene på Hag, hos Peder Andersen, Fyfle, Petter Andreassen, Hol, og Johannes Vesche, Leknes. I 1890 ble der av herredstyret sendt henstilling om opprettelse av apotek i Stamsund. Det ble det jo ikke noe av, men Stamsund fikk et medikamentutsalg for Kabelvåg apotek. I 1897 var lensmann C. H. Olsen fattigordfører og hadde som godtgjørelse herfor år om annet fra 60 til 150 kroner. Han var også herredskasserer en tid og hadde som lønn kr. 300,00. I 1902 kom det melding til herredsstyret, gjennom sunnhets-kommisjonen, om at dyrlege snart ville bli tilsatt for Lofoten. I 1905 ble forslag fra M. Salomonsen, Leknes, om å søke å få ansatt agronom for Buksnes og Hol enstemmig vedtatt. I 1911 kjøpte kommunen Alfred Hags gård til gamlehjem for kr. 7 300». I 1914 kjøpte kommunen flere hundre sekker mel til reservelager, og stilte kr. 10000 til dette formål. Det var matkrisen ved utbruddet av første verdenskrig som var årsaken til dette. Det ble da også opprettet «provianteringsråd, som fortsatte under hele krigen og en tid etter at den var sluttet i 1918.

Helt fra 1837 til i 1903 var det lensmennene som førte kommunens regnskaper. Den siste lensmann som var herredskasserer var C. H. Olsen, Apnes. Da han sluttet i 1903, ble Ingv. Johansen, Myklevik, herredskasserer. Han fungerte imidlertid bare ett år, og i 1904 overtok lensmannsbetjent Nils Holum, Fygle, stillingen. Han var så herredskasserer til i 1915, da Alf Bergland fra Flakstad tiltrådte. Den siste herredskasserer i felleskommunen Buksnes og Hol var P. A. Pedersen, Ballstad, som var herredskasserer fra 1918 til 1919 for Hols vedkommende, men i Buksnes til i 1922. Da Hol ble egen kommune den 1. juli 1919, ble Arnoldus Blix, Storfjord, ansatt som herredskasserer her.

INNHOLD

STARTSIDEN